Hopp til innhold
En elbil som lader

Leieløsninger på ladeanlegg

Flere selskaper i markedet tilbyr leieløsninger på ladeanlegg. Boligselskapet kan leie ladeanlegg med 0,- kroner i investeringskostnad, mens kostnadene for bruk av løsningen blir fakturert sluttbrukerne. Det har det vært mange spørsmål og diskusjoner rundt lovligheten av denne kostnadsfordelingen, så hva gjelder egentlig?

Publisert:
tirsdag 22. juni 2021

Representerer disse leieordningene en ulovlig omgåelse av boligrettslovenes fordelingsregler?

I en tolkingsuttalelse fra februar 2021 kom Kommunal- og regionaldepartementet til en konklusjon i saken om fordeling av kostnader knyttet til infrastruktur for lading:

"…boligselskapet [...] ikke kan omgå den alminnelige kostnadsfordelingen ved å inngå leieavtaler med en tredjepart hvor nedbetaling av infrastruktur - som til syvende og sist tilfaller boligselskapet – må betales av andels- eller seksjonseieren."

Hva som er riktig tolking av loven er til syvende og sist opp til Høyesterett å avgjøre. En uttalelse fra et departement har i seg selv, såkalt liten rettskildemessig vekt, dvs. Høyesterett vil ikke tillegge den stor betydning. I fravær av sikrere holdepunkter for det motsatte tolkingsresultat vil det tryggeste likevel være å legge departementets tolkningsresultat til grunn.

Hva innebærer dette så for boligselskapene?

For boligselskap som ikke har inngått noen avtale om leie av ladeanlegg innebærer departementets uttalelse at boligselskapet bør vurdere nøye om det er ønskelig å inngå en slik type avtale, gitt de rettslige usikkerheter som nå er knyttet til disse. Vi registrerer at leieselskapene er i gang med å tilpasse avtalene sine til å være mer i tråd med departementets uttalelser og graden av betenkelighet avhenger naturligvis av hva slags avtale man ser man kan oppnå med ladeselskapene.

Boligselskap som allerede har inngått avtale om leie, bør merke seg at departementets uttalelse ikke automatisk innebærer at inngåtte avtaler faller bort. Hva boligselskapet kan gjøre med situasjonen som nå er oppstått og hvilke krav som evt. kan fremmes mot ladeleverandør, beror i utgangspunktet på en tolking av avtalen.

Selv om det har vært en forutsetning for avtaleinngåelsen fra boligselskapets side at kostnadsbelastningen avtalen forutsatte også skulle være den som gjaldt i forholdet mellom boligselskapet og elbileierne, så er hovedregelen – hvis den konkrete avtalen ikke sier noe annet - at man selv må ta støyten når en slik forutsetning brister.

Boligselskap som allerede har inngått avtaler som nevnt i denne artikkelen oppfordres til å gjennomgå sine avtaler nøye – gjerne i samråd med jurist - for å se hvilket rom avtalene gir for tilpasninger til situasjonen som er oppstått. Vi oppfordrer herunder boligselskapene til å ta kontakt med vedkommende ladefirma for å få spesifisert hvor stor andel av leien som kan henføres til hhv.

  • oppgradering av strømkapasitet
  • etablering av felles infrastruktur for lading
  • etablering av privat ladepunkt og dettes påkobling til den felles infrastrukturen
  • strømkostnader

Om den inngåtte avtalen representerer en slik løsning som departementet anser som stridende mot loven, anbefaler vi at man forsøker å reforhandle avtalen til en ordning som er mer i harmoni med departementets forutsetninger om riktig kostnadsdeling.

Juss - relaterte artikler

To gutter spiser grillmat på en uteplass

Grilling på balkongen

Det fins ingen lover eller forskrifter som omhandler grilling på balkongen, og hverken borettslagsloven eller eierseksjonsloven sier noe om dette.
En dame ser på pc hvor det er et digitalt møte

Styremøte i boligselskap – fysisk eller digitalt?

I 2021 ble Borettslagsloven § 8-5 ble endret ved lov av 26. mars 2021 nr. 16. Denne trådte i kraft fra 1. april 2021 og noe av hensikten var å legge til rette for styrebehandling uten fysisk møte, slik at styret kan holde digitale møter.