Hopp til innhold
Landskapsarkitekt Christina Krohn Skjæveland i Landskaperiet AS.

Bygger for ekstremvær

Ulven Park konstrueres for at det i framtiden skal regne mer, mye mer. Det gjelder å ikke stenge vannet inne.

Tekst:
OBOS / Jorunn Wold
Foto:
Lasse Fløde
Illustrasjon:
Landskaperiet
Publisert:
torsdag 11. juni 2020

Harde overflater, asfalt og betong, typiske overflater i byene og praktisk på mange måter. Tilnærmet vedlikeholdsfritt, men lite egnet til å ta imot mye regn.

Og mye regn kommer vi til å oppleve oftere i framtiden. Hvis vi ikke endrer måten vi konstruerer byene på, vil vi oftere se flom og overfylte kjellere, ødelagte bygninger og ikke minst få forsikringssaker og store utgifter.

Da Oslo ble urbanisert på 50-tallet, ble bekker lagt i rør under bakken. Fortsatt håndteres overflødig regnvann i disse rørene, i lukkede system, og til slutt ut i basseng eller i havet.

Parken tar vannet unna

- Når det regner ekstremt mye på en gang blir de lukkede systemene fulle. Da flommer det over og ut på bakken, noen ganger inn i bygninger og ned i kjellere hvor det kan gjøre store ødeleggelser. Løsningen er å bygge åpne naturbaserte system som aldri blir fulle, forteller landskapsarkitekt Christina Krohn Skjæveland, i Landskaperiet.

Nå planlegger hun en ny park. En park som skal ta unna framtidens vær med både ekstremt regn og tørke. Det skal forhindre vann i kjellere og at vann fra kloakken flommer ut i gatene.

Unikt for Ulven Park er at den er konstruert for å ta unna all slags vær. Parken er dimensjonert for å håndtere framtidens klimautfordringer med store mengder nedbør, også det ekstreme regnværet vi vil oppleve en sjelden gang.

- Regnvann fra takene på boligene i nærheten blir til en bekk som går gjennom hele parken. Og vannet lagres, eller fordrøyes slik at det får tid til å fordampe eller sige ned i bakken og på den måten føres tilbake til plantene og grunnvannet, forteller Krohn Skjæveland.

Når det regner litt, vil ingen se forskjell, men når det regner mye vil for eksempel ballbanen være overfylt av vann i noen timer før vannet trekker ned i bakken.

En grønn regnvannskanal langs fasaden på boligene rundt parken fører regnvann fra takene ned i bekken. Den er åpen, og vokser eller krymper med mengden nedbør.

Ulven Park blir designet for å takle ekstremvær, og er i så måte unik og en av Norges første. Parken tar også vare på regnvann til de tørre periodene, slik at man slipper vanne plan og bed med verdifullt drikkevann.

Samarbeid

Regnvann følger ikke eiendomsgrenser. Derfor er det behov for samarbeid på tvers mellom utbyggere, selv om det ikke finnes noe forskriftsmessig krav til samarbeid. I Oslo er det slik at alle nye boligprosjekter må bygge løsninger for å håndtere «sitt eget vann», istedenfor å slippe regnvann ut i det kommunale vann- og avløpsnettet.

- For Ulven Park er samordningen enkel. Parken skal ligge mellom flere borettslag bygget av én aktør, OBOS. Dessuten kommer Ulven Park til å være privat eid av de som bor i borettslagene. Derfor er det enkelt å samordne håndteringen av blant annet overflødig regnvann fra hustakene rundt, samt sørge for vedlikehold, forteller Krohn Skjæveland.

Ikke lenger krav på skadeerstatning?

En så omfattende regnvannshåndtering er ikke gratis, men dersom håndteringen av vann og tørke planlegges i en tidlig fase, vil det gå an å spare både tid og penger senere, noe forsikringsbransjen også påpeker.

- Været skal bli varmere og våtere, og allerede nå ser vi at det søkes erstatning for flere og mer kostbare skader. I framtiden venter vi andre typer skader enn rør som sprekker, brann og indre vannskader som er typiske for dagens skadebilde, forteller Ajla Alagic, bærekraftsansvarlig i Produkt Eiendom og Ansvar i Gjensidige.

Selv om det forskes mye, er det vanskelig å forutsi hvilke skader som vil inntreffe og hvilke konsekvenser framtidens ekstremvær vil få. Forsikringsselskapene har mulighet til å stille strengere krav ved gjentatte skader.

- Hvis den samme hendelsen oppstår igjen og igjen er skaden ikke lenger er uforutsett, og da har forsikringskunden kanskje ikke lenger det samme kravet på erstatning. Derfor er det viktig at nybygg, parker og byrom konstrueres på en måte som gjør at vi unngår overraskelser med tanke på framtidens værsituasjon, sier Alagic.

Regnbed og blågrønne tak

Det forskes hele tiden for å finne gode konstruksjoner for håndtering av vann. Men tiltakene trenger ikke å være ekstra plasskrevende. En ballbane kan for eksempel tjene som et sted der overvann kan samle seg i ekstreme perioder. Et såkalt regnbed kan lagre overflødig vann til tørre perioder. På den måten trenger man ikke bruke drikkevann til vanning av plen eller bed.

Vi vet ikke nok, og det forskes hele tiden på hva som møter framtidens klimautfordringer best. Lenge var det en utbredt oppfatning at grønne tak var det beste for klimaet. Nå er blågrønne tak et begrep. Det er tak som kombinerer planter og busker med et system for håndtering av regnvann. Det kan for eksempel være en duk under vegetasjonen, kombinert med rør som fører vannet ut i en bekk nærheten. På den måten blir alt det ubrukte, grå takarealet brukt til noe, og man utnytter plassen som tradisjonelt ikke er i bruk.

Kart over Ulven og Ulven park

Ekstremt regnvær: Ulven Park skal ligge sentralt i den nye bydelen på Ulven i Oslo.

Saken ble første gang publisert i OBOS-bladet nr 5, 2020.

Aktuelt - relaterte artikler

Vil legge grønt lokk over E6 på Manglerud

OBOS og NCC tar initiativ til å bygge parklokk over motorveien på Manglerud. Det vil kunne gi bydelen en etterlengtet grønn lunge, fjerne trafikkstøy og åpne for bygging av opp mot 700 nye OBOS-boliger.