Hopp til innhold

Gode naboer forlenger livet

Det er en god investering i egen livskvalitet å bli kjent med naboen.

Tekst:
Hanne Løvbrøtte, prosjektutvikler i OBOS
Illustrasjon:
Dyrvik Arkitekter og Transborder studios / LPO Arkitekter
Publisert:
torsdag 27. august 2020

Hva er nøkkelen til å utvikle nabolag og boliger som gir økt livskvalitet? Hva kan gi oss både bedre helse og et langt og lykkelig liv? Dette er store og viktige spørsmål for oss i OBOS når vi utvikler boligprosjektene våre. Det handler om mer enn å bygge funksjonelle boliger med godt dagslys og alle tekniske krav tilfredsstilt. Vi har dykket ned i forskning og undersøkelser som kan gi oss svar. Et hovedfunn er at hvis du har et godt nettverk og mange sosiale relasjoner kan du forvente å leve lenger. Det er en god investering i din egen livskvalitet å holde kontakt med gamle venner, bli kjent med naboen og besøke familien jevnlig. 

Unik studie om livskvalitet  

I en omfattende studie har forskere ved Harvard i USA studert to grupper menn gjennom over 80 år for å finne ut hva som over tid gir et godt liv. De begynte studien i 1938 med en gruppe Harvard-studenter og en gruppe fattige gutter fra Boston. En så grundig og lang studie er sjelden, og de har etter hvert et enormt forskningsmateriale. Mennene har blitt intervjuet gjennom mange år, helsen har blitt sjekket og hjernene skannet. Noen av mennene lever fremdeles, og nå er også barna og konene involvert i studien. Den sterke konklusjonen etter så mange års studier er at gode forhold og relasjoner til andre mennesker er den viktigste faktoren for å få et langt og lykkelig liv. Ensomhet og dårlige relasjoner gir kortere levealder og livskvalitet. Gode relasjoner beskytter både helsen og hjernen. 


Illustrasjon: Dyrvik Arkitekter og Transborder studios. 

Hva gir lang levealder?  

En annen interessant studie gjorde den kanadiske forskeren Susan Pinker. Hun lurte på hvorfor det var så høy levealder i landsbyen Villagrande på Sardinia. Det bor 10 ganger så mange 100-åringer der som i USA og seks ganger så mange 100-åringer som på fastlands-Italia. I tillegg lever menn like lenge som kvinner. Hovedfunnet er at det er sterke sosiale relasjoner og nettverk som fører til den høye alderen. De eldre er ikke ensomme, alle har familie og en landsby som bryr seg. Hun viser også til annen forskning som har analysert hvilke faktorer som er viktigst for å leve lenge. På tredjeplass: Slutte å røyke, på andreplass: nære relasjoner, på førsteplass: sosial integrasjon. Eksempler på det siste kan være å snakke med noen på bussen eller butikken, ha en syklubb, delta i kor eller snakke med naboen. Hun har også skrevet bok om landsbyeffekten: Om hvor viktig det er å ha kontakt med andre mennesker ansikt til ansikt, å ha en følelse av å høre til og komme hjem. Hvis du har et godt nettverk og mange sosiale relasjoner kan du forvente å leve lenge. 


Illustrasjon: Dyrvik Arkitekter og Transborder studios.

Tillit og fellesskap  

Statistisk sentralbyrå undersøker befolkningens livskvalitet basert på flere faktorer og de trekker frem hvor viktig det er at noen viser interesse for det du driver med og at vi har noen å dele opplevelser med. Både opplevd trygghet og tillit til andre mennesker gir god livskvalitet. Sterke sosiale bånd og tilhørighet til et fellesskap er også viktig. Å oppleve mening i hverdagen, hjelpe andre; for eksempel gjennom frivillig arbeid, og ha en stabil tilknytning til arbeidslivet gjør oss lykkeligere.  

Grønne omgivelser  

Grønne omgivelser beskytter vår mentale helse og kan gi barn lavere risiko for å utvikle psykiske lidelser i voksen alder. Parker og grøntområder kan gi effekter som lavere stress, bedre humør og bedre helse. Disse områdene er også viktige for å kunne være fysisk aktiv i hverdagen.  Å ha gangavstand til butikk og andre tilbud er også positivt for daglig aktivitet, og gir mulighet for sosiale og tilfeldige møter som er viktig for helsa.  

Folkehelseproblem 

Ufrivillig ensomhet kan gi helseproblemer, både psykisk og fysisk, og er sterkt knyttet til depresjon og sykefravær. I mange land anses ensomhet som et stort folkehelseproblem. Storbritannia utnevnte for eksempel verdens første ensomhetsminister i 2018. Kunnskap om hva som gir bedre livskvalitet er tett knyttet til tiltak som også kan motvirke ensomhet. Dette er viktig kunnskap for oss som driver med byutvikling.  Vi må jobbe for å utvikle nabolag som fremmer livskvalitet og motvirker ensomhet.  


Illustrasjon: LPO Arkitekter

Urban landsby   

Da OBOS skulle delta i den internasjonale utviklerkonkurransen Reinventing Cities tok vi med oss denne kunnskapen da vi designet prosjektet. Det er ikke tilfeldig at vi kalte prosjektet vårt for The Urban Village. I prosjektet har vi jobbet med mange små tiltak som fremmer nettopp sosial integrasjon, slik at det blir litt lettere å bli kjent med naboene. Vi har laget en «vaskestue» hvor du både kan vaske klær og ta en prat med naboen. Ved inngangspartiet har alle leiligheter et oppbevaringsskap, her kan du både henge sykkelhjelmen og slå av en prat med naboene. I hagen kan du dyrke grønnsaker, leke og bli kjent. I et nytt nærmiljøhus kan du møte både naboer og andre i lokalmiljøet. Vi jobber med å gi dette huset innhold gjennom en lokal medvirkningsprosess.  


Illustrasjon: LPO Arkitekter

Fellesløsninger

I mange prosjekter jobber vi nå med fellesløsninger og sambruk av lokaler. På Nansenløkka, et nytt boligprosjekt på Fornebu, er det satt av arealer både til et felleshus og fellesrom i hvert kvartal. De som kjøper leilighet her skal være med å bestemme hva fellesarealene skal brukes til. Et annet viktig tiltak på Fornebu er Punkt, en møteplass for hele nabolaget. Lokale ildsjeler står for flere av konseptene og initiativene. Her er det blant annet visningssenter, frivillighetssentral, grønnsakhandler, kafe, yogastudio, byttebod, dansestudio, utehagesenter, Fish and chips takeaway og ungdomsaktiviteter.  

Delingsøkonomi

OBOS’ visjon er å oppfylle boligdrømmer og å utvikle fremtidens samfunn. Det handler om å utvikle gode nabolag, bygge miljøvennlige bygg, hjelpe folk inn på boligmarkedet og jobbe for god livskvalitet. Deling kan bidra til bedre sosiale nettverk og kan gi mindre ressursbruk. Det er mange muligheter for deling i boligprosjekter. Man kan dele på biler, el-sykler, vaskerom, fellesrom, gjestehybler, bøker, leker og verktøy. Man kan dele på lokaler i et arbeidsfellesskap, og få sosiale fordeler samtidig.   


Illustrasjon: LPO Arkitekter

Du og jeg 

Både en stor boligutvikler som OBOS og vi som privatpersoner har et ansvar for å jobbe for gode nabolag og høy livskvalitet. Hver enkelt av oss kan bidra ved å ta en prat med naboen eller folk du møter i nabolaget. Disse samtalene, korte eller lange, vil bedre både din egen og andres livskvalitet. Kanskje du er den eneste den gamle damen på butikken snakker med i dag? Kanskje den nye naboen etter hvert kan bli en venn? Et smil og et nikk er viktigere enn vi kanskje tror.   

Byutvikling - relaterte artikler

Slik ser man for seg at Scanrope-tomten kan bli seende ut. Dyrvik Arkitekter og Atsite Landskapsarkitektur står bak plangrepet og utviklingsprosjektet som man har lagt til grunn i det videre arbeidet med tomten. Illustrasjon: Tegmark

Plan for Scanrope

Vi ønsker å bygge boliger og næringslokaler på Scanrope-tomten i Tønsberg. Vi ser også for oss å anlegge en offentlig kanalpromenade på området, dermed åpner vi opp et område som tidligere ikke har vært tilgjengelig for allmenheten.