OBOS-medlemmer trenger ikke melde adresseendring

Nye kommuner og adresser fra 1. januar

Fra og med 1. januar 2020 skjer det store endringer i fylkes- og kommunestrukturen i Norge. Både kommune- og fylkesantallet justeres ned, og fra 2020 vil det være vil det være 356 kommuner og 11 fylker inkludert Oslo. I tillegg vil det også bli noen grensejusteringer.

OBOS forvalter ca. 2 000 selskaper i hele landet, og vi har ca. 500 000 adresser som må oppdateres.

Dersom du er OBOS-medlem trenger du ikke melde adresseendring til oss, vi oppdaterer alle adresser fortløpende etter 01.01.2020.

Lukk
Hopp til innholdet

- Å sette opp renta gjør vondt verre

Hva skal man gjøre når verden er full av frykt og usikkerhet og farten avtar i norsk økonomi? I hvert fall ikke sette opp renta.

19. september 2019
Sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS er kritisk til det siste rentehoppet. - Sentralbanksjefen burde ventet. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Av Sissel Monsvold, sjeføkonom i OBOS 

Så var det akkurat det som skjedde. Norges Bank hevet renta – for fjerde gang på ett år. Og det til tross for økt global uro og rentekutt utenlands.

Selv om norsk økonomi går godt om dagen, vil farten avta fremover. Norsk økonomi er nær konjunkturtoppen. Hvor sterk oppbremsingen blir, er det ingen som vet, og usikkerheten er større enn på lenge. Sentralbanksjef Øystein Olsen burde derfor ventet med å sette opp renta.

Det viktige nå er at finansminister Siv Jensen ikke gjør vondt verre. Hun bør la være å stramme inn boliglånsforskriften.

Det siste vi trenger nå er en usosial innskrenking av folks mulighet til å få lån til å kjøpe bolig – i tillegg til rentehoppet. Forslaget fra Finanstilsynet om å redusere det maksimale låneopptaket fra 5 til 4,5 ganger inntekten vil gjøre at enda flere ikke kommer inn på boligmarkedet.

Usikkerhet på mange fronter


I år har flere kommet i jobb, og lønningene har steget mer enn på lenge. Og selv om flere av oss får beskjed fra banken om at vi må betale litt mer i renter, vil vi fortsatt få litt økning i kjøpekraften. Isolert sett taler det for et stabilt boligmarked med moderat prisutvikling den nærmeste tiden. Men med en markant oppbremsing i europeisk økonomi, vedvarende usikkerhet knyttet til Brexit og en eskalering av handelskrigen mellom USA og Kina, kan idyllen komme til å slå sprekker. Statistisk sentralbyrå tror på lavere vekst i norsk økonomi de neste årene. Det vil også ha konsekvenser for boligmarkedet. 

Oljen gir fart

At det foreløpig er bra fart i Norge, må vi takke et byks i oljeinvesteringene for. I år vil det investeres for 180 milliarder kroner. Men denne boosten er høyst midlertidig. Investeringsnivået er på topp nå, og vil avta de kommende årene. Eksportbedriftene våre er allerede ventet å få det tøffere når sentrale handelspartnere går inn i en lavkonjunktur, selv om den svake kronen mildner situasjonen noe.

I fjor utgjorde eksporten 26 prosent av fastlandsøkonomien og hele 36 prosent av bruttonasjonalprodukt når eksporten av olje og gass medregnes. Det vil bare være et tidsspørsmål før vi vil merke at det går dårligere hos våre handelspartnere.

Trøsten er at hvis konjunkturene forverres, har vi i Norge større pengepolitisk og finanspolitisk handlefrihet til å stimulere økonomien enn mange andre land. Vi har solide statsfinanser
og oljeinntekter som vi kan bruke når det butter, og Norges Bank har noe mer å gå på i rentepolitikken.

Med så mange mørke skyer, trenger norsk økonomi og boligmarkedet verken høyere rente eller innstramming i boliglånsforskriften.

Sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS

Tror ikke på global nedtur? 

Så sant det ikke kommer en kraftig global nedtur, og det tror jeg ikke vil skje med det første, vil vi få en myk landing med gradvis avtakende vekst i norsk økonomi. Boligmarkedet vil forhåpentligvis holde seg stabilt, men høyere realrente etter skatt, mindre vekst i kjøpekraften og et høyt boligtilbud en stund til, vil gi en mer avdempet boligprisutvikling.

Prisene kan i utgangspunktet stige litt mer i Oslo enn i de andre storbyene på grunn av for lav boligbygging. Det blir ferdigstilt markant færre nyboliger neste år, mens folketilveksten øker.

Bruktboligtilbudet som andel av folketallet, er også lavere enn i de andre storbyene. Men samtidig kan renteoppgang og en eventuell innstramming i boliglånsforskriften slå ekstra negativt ut for Oslo som har de høyeste boligprisene. Bergen vil trolig få en prisvekst nærmere landsgjennomsnittet.

Høy boligbygging virker dempende, mens høyere folketilvekst kan trekke opp. Jeg tror Trondheim får en ganske flat prisutvikling. Både høyt bruktboligtilbud og høy bygging i lengre tid, trekker ned.

Folketilveksten blir fortsatt ganske høy, men ikke så høy som i siste femårsperiode hvor det ble 14.000 flere trondheimere, mot for eksempel 9000 bergensere. I Stavanger er det mer enn dobbelt så mange bruktboliger til salgs per 1000 innbygger som det er i de andre storbyene. Det vil tynge boligprisene, selv om økt aktivitet i oljerelatert virksomhet kan trekke opp
folketilveksten og boligetterspørselen. 

Usosial innstramming

Med så mange mørke skyer hengende over oss, trenger norsk økonomi og boligmarkedet verken høyere rente eller innstramming i boliglånsforskriften, og i hvert fall ikke begge deler.

Siden sentralbanken satte opp renta på siste rentemøte, er det derfor ekstra viktig at finansministeren vender det døve øret til Finanstilsynets råd om å foreta en usosial innstramming på boliglånsforskriften.

Dagens boliglånsforskrift, reguleringen av forbrukslån, nytt gjeldsregister og økt rente, vil uansett forhindre en ny lånefest. Gjeldsveksten viser allerede en fallende tendens. Får vi boligprisfall, vil både boligbyggingen og boligformuene reduseres. Og når vi føler oss mindre rike, kjøper vi mindre varer og tjenester.

Da kan det fort bli mange piler som peker nedover i norsk økonomi.