Obos.no er på flyttefot

Obos.no er på flyttefot

Fra mandag 5. oktober og fram til fredag 9. oktober er obos.no på flyttefot. Nettsidene våre kan derfor være litt ustabile, men vi er på saken. Vi håper dette ikke skaper noe trøbbel for deg – og at du liker de nye nettsidene våre!

Lukk

OBOS i bresjen for klimaløft i 4500 borettslag

OBOS lanserer nå et kartleggingsverktøy som kan hjelpe 4500 borettslag og sameier til å bli mer bærekraftige.

18. september 2020
Miljødirektør Birigitte Molstad i i OBOS  (t.v.)  tar miljiøgrep, her sammen med styreleder Christina Scharffenberg i Treskeveien borettslag. Foto: Arash Nejad.
Miljødirektør Birigitte Molstad i i OBOS (t.v.) tar miljiøgrep, her sammen med styreleder Christina Scharffenberg i Treskeveien borettslag. Foto: Arash Nejad.

Skal Norge nå klimaforpliktelsene i Parisavtalen, begynner vi å få dårlig tid. Blant annet må energibruken i bygninger kuttes med 30 prosent. 

– Vi ønsker å bidra til å gjøre det enklere å ta gode bærekraftgrep i den eksisterende boligmassen. Det er mye snakk om at nye boliger skal være bærekraftige, men noe av det viktigste vi kan gjøre er å ta gode grep for boliger som allerede eksisterer. Rehabilitering er miljøvern i praksis, sier Birgitte Molstad, miljødirektør i OBOS..

Alle kan bidra.
En ny digital bærekraftsmodul blir nå tilgjengelig for alle de 4500 borettslagene og sameie OBOS forvalter. Verktøyet skal gjøre det enklere å ta et klima- og miljøløft.

Styrene får kartlagt dagens situasjon og hva de kan gjøre framover innen områder som energibruk, avfallshåndtering, sosiale møteplasser, transport, sikkerhet, innkjøp og biologisk mangfold.

Summen av alle små og store tiltak kan utgjøre en stor forskjell. 

Savner politisk drahjelp
Tiltakene som vil gi størst miljøeffekt, er kostbare. Dermed stopper mange nødvendige miljøprosjekter opp.

Vi jobber med å få myndighetene til å innse viktigheten av å bidra til klimadugnaden der folk bor. Det trengs større politisk vilje til å bidra økonomisk, for eksempel gjennom bedre incentivordninger, spisset Enova-støtte eller andre skatte- og avgiftstiltak, sier Molstad.

 Mange opptatt av miljø

Styreleder Christina Scharffenberg i Treskeveien borettslag i Oslo, er enig i behovet for offentlige støtteordninger som monner. Borettslaget har vært pilot for prosjektet. De ble inspirert til å igangsette lavterskel tiltak, som byttedager for å oppfordre til gjenbruk og etablering av eng på deler av tomten for å øke biomangfoldet.

 De mest kostbare utbedringene – som gir størst miljøeffekt – står på vent.  

 – Dette er tiltak som er enkle å gjennomføre og som er positive for naboskapet. Mer omfattende tiltak som bytte av vinduer og balkongdører, som vil spare mye energi, er en stor kostnad som må godkjennes av beboerne på generalforsamling, sier Christina Scharffenberg.