OBOS-prisene litt ned i november

Prisene for brukte OBOS-boliger i Oslo var uendret fra oktober til november. Det skjer etter syv måneder på rad med prisvekst i hovedstaden. På landsbasis falt prisene med 0,7 prosent.

1. desember 2020
Gartnerløkka borettslag i Oslo. Foto: Jiri Havran
Gartnerløkka borettslag i Oslo. Foto: Jiri Havran

Prisutviklingen i Oslo-området var litt svakere enn i november de siste fem årene. Likefullt har prisene her gått opp med 10 prosent siden november i fjor. På landsbasis har prisene steget med 8,9 prosent på tolv måneder.

– Fortsatt lave renter, forventninger om vaksine og nedgang i ledigheten når vi åpner opp igjen, gir grunn til å tro at boligprisene vil fortsette å øke også neste år, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS.

OBOS har den siste tiden også merket stor ettersprsel etter nye boliger. Det har vært flere vellykkede salgsstarter med godt salg landet rundt, blant annet i Oslo, Trondheim, Os og på Fornebu.

Stor etterspørsel

Etterspørselen etter bruktbolig har vært stor siden i sommer. I november ble det omsatt 441 OBOS-boliger i Oslo. Det er 4 prosent flere enn gjennomsnittet for denne måneden i årene 2016-2019. Sammenlignet med november i fjor er omsetningen opp 6 prosent.

Andelen som brukte OBOS-forkjøpsretten i Oslo, økte fra rundt 22 prosent i november i fjor til 39 prosent i år.

Kvadratmeterprisen for OBOS-boliger i hovedstadsområdet var i november i snitt 69 366 kroner og på landsbasis 59 975 kroner.

Daglig leder Hans Anders Skjølberg i OBOS Eiendomsmeglere registrerer at det meste selges rundt prisantydning. 

– Vi har lagt bak oss en november med høy aktivitet. Omsetningen er økt med 12 prosent og oppdragsinngangen er opp 38 prosent sammenlignet med november i fjor.

Overaskende utvikling

– Boligmarkedet i 2020 har overrasket oss. Få trodde på høy aktivitet og sterk prisutvikling da Norge stengte ned i mars. Kraftige rentekutt sammen med en midlertidig økning i fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften da vi fikk koronautbruddet, har bidratt til et sterkere boligmarked enn mange ventet. I tillegg har det en periode blitt lagt ut færre boliger til salgs, noe som også har bidratt til å løfte prisene, sier sjeføkonom Sissel Monsvold.

Hun mener at varslene om å stramme inn lånemulighetene i boliglånsforskriften fra nyttår også kan ha bidratt noe til den høye aktiviteten i boligmarkedet.

Moderat prisutvikling neste år

Monsvold tror prisene vil stige fremover, men veksten vil bli mer moderat. Lav rente vil trekke opp, men samtidig vil vi ikke få den samme sterke priseffekten som rentekuttene ga i vår.

– Det er fortsatt mye usikkerhet både når det gjelder smitteutviklingen og utviklingen i norsk økonomi. Og selv om arbeidsledigheten etter hvert vil avta etter det som trolig er en midlertidig stigning nå, vil det fremdeles være høy ledighet. Lønnsveksten vil bli lav og folketilveksten vil være lavere som følge av mindre arbeidsinnvandring.

Hun ser ingen grunn til å endre dagens boliglånsforskrift som åpner for at boligkjøpere kan låne inntil fem ganger inntekten.

– Dagens forskrift fungerer bra. Den balanserer hensynet til redusert risiko for sterk gjeldsvekst mot hensynet til at den ikke skal stenge enda flere ute fra boligmarkedet. Det er bedre å dempe gjeldsveksten gjennom økt boligbygging enn å kvele etterspørselen ved å stenge folk med betalingsevne ute, sier Monsvold.

Hun mener en innstramming i tilgangen på kreditt vil kunne dempe etterspørselen etter boliger og gi prisfall – med påfølgende bråstopp i boligbyggingen. Dette kan slå tilbake i form av forsterket prisøkning og økt gjeldsbelastning. Lav tilgang på boliger i Oslo, er en viktig grunn til at det forventes sterkere prisvekst i hovedstaden og hovedstadsområdet enn nasjonalt.