Loppegeneralen
Per Christian Kittilsen har deltatt på 40 loppemarkeder og vært loppesjef i Huseby skoles musikkorps de siste fem årene. Snakk om å ha lopper i blodet.
– I et korps er det ingen konkurranse om plassene, og vi har ingen reservebenk. Korps er en arena for alle uansett kjønn, alder, modenhet og øvrige fritidsinteresser, og det er verdifullt. Korpset har en viktig samfunnsfunksjon, sier Per Christian Kittilsen, loppegeneral i Huseby skoles musikkorps.
Finne sin plass
Han var selv aktiv korpsmusikant i ti år, og hadde sin glanstid som klarinettist på 1980- og 1990-tallet. Nå har han en datter som spiller i Huseby skoles musikkorps, og en eldre datter som også har spilt der. De siste 12 årene har Per Christian og andre frivillige arrangert loppemarked to ganger i året.
– I begynnelsen handlet engasjementet mitt om at jeg ville ha et best mulig korps, men etter hvert så jeg at korpset hadde en enda viktigere funksjon – nemlig som et sted hvor alle kan være med. Som voksen synes jeg det er gøy å løfte fram de barna og ungdommene som ikke finner sin naturlige plass i andre fritidsaktiviteter.
Kontrollert kaos
Det koster å drive et korps. Det skal blant annet kjøpes instrumenter og uniformer, og en gang iblant drar musikantene på korpstur. For å holde kostnadene nede er de fleste korps drevet av frivillige som bruker fritiden sin på alt fra å være musikanter til å ta ansvar for administrative oppgaver, delta i styret, eller være hjelpere på øvelser og arrangementer. Per Christian anslår at han bruker minst en time om dagen på korpset, alle dager i året. Ukene før loppemarked går det i ett.
– Å jobbe frivillig er som en slags deltidsjobb, i hvert fall i periodene før loppemarkedene. Vi arrangerer loppemarked to ganger i året, og vi har 80 medlemmer og rundt 150 voksne som hjelper til. Kaker skal bakes, boder skal rigges og varer skal sorteres og systematiseres. Det er et kontrollert kaos, sier han og ler.
– Gradvis tar vi over Huseby skole. Mange av de frivillige har oppbevart lopper på loft, i kjellere og i garasjer, og i dagene før loppemarkedet leveres lopper av folk i nærmiljøet. Så samles alle varene i telt og i ledige rom på skolen. Tirsdagen før loppemarkedet, tar vi over noen garderober, så tar vi over gymsalen, og fra barna går hjem fra skolen på fredag ettermiddag, er det hektisk aktivitet.
Les også: Mariannes metode
Gøy og meningsfylt
Det krever god planlegging og innsats fra foreldre og andre frivillige for å gjennomføre et vellykket loppemarked. Og litt flaks fra værgudene. Et vellykket loppemarked kan generere betydelige inntekter.
– For å makse inntjening, må alle yte sitt beste. Det skal være trygt og hyggelig å komme på loppemarkedet og det skal være trivelig å jobbe der. Selv om det er mye jobb, er det også veldig gøy å jobbe frivillig. Vi har det sosialt og morsomt, og vi har til og med folk som fortsetter å hjelpe til etter at barna har sluttet i korpset. De er en gullgruve av pågangsmot og gode historier. De bidrar fordi det er hyggelig og meningsfylt, og fordi de fortsatt vil ha korpsmusikk på 17. mai og på andre høytider.
– Med så mange folk som samles på skolen vår når det er marked, har vi også egne folk som sørger for at markedet er trygt, at brann og evakuering kan gjøres klokt og sikkert om noe skulle skje.
Per Christian tjener ingenting på å jobbe frivillig, men personlig får han likevel masse igjen for det.
– Det kan være samtalen med en nybakt korpsmamma som forteller at barnet ikke har funnet seg helt til rette på skolen eller i hverdagen, men som har funnet sin plass i korpset. En sånn samtale lever jeg lenge på. Eller når jeg ser at tidligere musikanter forteller hvordan de har holdt kontakten med hverandre og hvor mye samholdet har betydd i livene deres.
Korpset skaper vennskap for livet.
– Vi er avhengige av de frivillige
– Vi i OBOS ønsker å bidra til gode og levende bomiljøer, og vi brenner for å støtte lag, foreninger og frivillige som hver dag jobber for å hindre utenforskap og skape aktivitet. Vi vil bygge opp under sosial inkludering, mangfold og senke barrieren for deltagelse – enten det skyldes økonomi eller andre forhold, sier sponsorsjef i OBOS, Rasmus Aarflot.
Hvert år settes inntil 10 prosent av OBOS sitt overskudd av til samfunnsnyttige formål innen idrett og kultur, samt frivillige organisasjoner som bygger fellesskap og skaper liv mellom husene. Lag, foreninger og ildsjeler kan søke om økonomisk støtte gjennom ordningen «OBOS gir tilbake».
– Vi er opptatt av å sikre støtte til en rekke gode formål innen idrett, kultur, humanitært arbeid og andre sosiale tiltak i samfunnet. Ildsjeler og frivillige er veldig viktige i dette arbeidet, og økonomi er en vesentlig faktor for at dette skal gå rundt.
Les også: Hele Norges rådgiver
En hjørnestein
Frivilligheten er en hjørnestein i det norske samfunnslivet. De siste årenes utvikling viser at andelen frivillige blant den norske befolkning har tatt seg opp igjen etter pandemien, ifølge tall fra Frivillighet Norges årlige undersøkelse «Frivillighetsbarometeret».
Undersøkelsen viser at 61 prosent av befolkningen over 15 år har gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året, og 78 prosent er medlem i minst én organisasjon. Målt i antall timer ble det brukt om lag 280 millioner timeverk i 2023, og den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 142 000 årsverk. Frivillighet står med andre ord fortsatt sterkt i Norge.
(Kilder: SSB og Frivillighet Norge)
