Mariannes metode
– De fleste boligene vi skal bo i framover er allerede bygget, sier Marianne Gjertsen Ebbesen. Den nye konsernsjefen i OBOS har grønne ambisjoner for framtiden.
– Norges behov for nybygde boliger er på vei nedover, og det betyr at vi må bli enda flinkere til – og tydeligere på – hvordan vi skal ta vare på de boligene som allerede er bygget. Det er en ny æra som ligger foran oss nå.
Det er fortsatt mørkt utenfor vinduene i 10. etasje i Construction City på Ulven i Oslo. Mens noen fortsatt strever med å gni nattesøvnen ut av øynene, har OBOS sin nye konsernsjef syklet en snau time fra hjemmet på Stabekk og til kontoret på Ulven.
Et personlig engasjement
– Det er mange som spør meg om hva som blir annerledes med meg som konsernsjef. OBOS har eksistert i snart 100 år. Formålet vårt har alltid vært – og kommer til å være – å bygge og forvalte boliger.
Jeg vil nok fokusere enda mer på miljø og bærekraft enn min forgjenger.
– Jeg er personlig bekymret for det vi ser rundt oss, og for at vi ikke klarer å agere nok. Jeg har alltid tenkt at alle kan gjøre noe, og vi i OBOS er så store at vi faktisk kan gjøre en forskjell. Vi kan påvirke verden rundt oss og stille krav til dem vi jobber sammen med.
– Som Norges største boligbyggerlag kan vi bruke makten vi har på en god måte, og jeg som konsernsjef har mulighet til å bruke den på en måte som sørger for at vi tar enda bedre vare på miljøet rundt oss.
Hun er rett i ryggen. Blikket er fast, men smilet er mykt, og hun skal snart forklare hvorfor.
– Dette er også et personlig engasjement. Jeg har lyst til at mine barn, barnebarn og oldebarn skal ha et godt sted å leve.
– Vi må ta vare på naturen og den verdenen vi lever i. Jeg tror at jeg, og mange med meg, blir bedre mennesker av å være i naturen.
Fra fest til boligkjøp
Marianne Gjertsen Ebbesen vokste opp i Asker på det glade 70-tallet, med mamma, pappa og to søsken. Hennes egen boligreise startet i 1994, på vei hjem fra en fest.
Hun og kjæresten Frank snakket om faren til en kamerat som nettopp hadde kjøpt to leiligheter på Majorstua. Da Marianne hørte hva han hadde betalt for leilighetene, begynte hun å regne på det.
Jeg har ledd av det i ettertid, for det sier jo litt om meg, at jeg begynner å regne ut hvor mye det koster å kjøpe en bolig på vei hjem fra fest.
Sier hun og ler.
– «Det er jo bare tull at vi kaster leiepengene ut av vinduet i stedet for å kjøpe vår egen bolig!», sa jeg.
Dagen etter ringte jeg til foreldrene mine og sa at vi skulle kjøpe leilighet. Vi kjøpte en leilighet på 39 kvadratmeter i Vika. Den var liten og hadde ingen gode løsninger, men den var vår og vi trivdes kjempegodt.
– Så flytta vi til en OBOS-leilighet på Silkestrå på Skøyen. Den lå i første etasje, og utenfor var det en gressplen som var omtrent like stor som dette bordet, sier hun og ser utover det avlange møtebordet.
– Og så kjøpte vi et hus på Stabekk. Der bor vi fortsatt.
OBOS hadde som ambisjon å gjenbruke så mye som mulig i forbindelse med flyttingen til det nye hovedkontoret.
– Målet var 70 prosent gjenbruk i Construction City, men resultatet ble enda bedre. I tillegg til miljøaspektet er det også økonomisk, og det skaper signaleffekt til både ansatte, medlemmer, kunder og samarbeidspartnere.
– Som leder er jeg tydelig og klar på hva jeg tenker og hvor vi skal, men alltid med et smil. Det har vært min metodikk i arbeidslivet.
– Plutselig ble det veldig tomt
– Hva er forskjellen på en bolig og et hjem?
– OBOS bygger boliger, men det er de som flytter inn i boligene som skaper et hjem. For meg er et hjem et sted der jeg kan senke skuldrene og slappe av. Et sted det er naturlig å invitere venner til, og der er familien min er. Nå som barna har flyttet ut har huset endret seg. Plutselig ble det veldig stille.
– Det er en omvelting i livet når barna flytter. Da eldstemann skulle flytte, klarte jeg nesten ikke å snakke om det uten at jeg begynte å gråte, men så lo jeg litt samtidig. Når barna flytter ut, blir det så tydelig at det du har levd for i så mange år, er så definitivt over. Plutselig ble det veldig tomt.
– Det blir viktig å fylle tiden med noe, sånn at ikke all tiden som frigjøres brukes til å surre rundt, scrolle på mobilen, jobbe lenger eller se på TV. Frank og jeg fant ut at vi måtte finne på noe sammen, så vi begynte med pianoundervisning. Vi er ikke spesielt gode, men det er jo et morsomt prosjekt.
Marianne Gjertsen Ebbesen har god utsikt over byen og boligene fra takterrassen på OBOS sitt nye hovedkvarter på Ulven i Oslo.
Mer trener enn kaptein
Det blir ikke mye tid til å scrolle og surre rundt framover. Som ny konsernsjef får Marianne Gjertsen Ebbesen ansvar for mange folk, store verdier og ikke minst mange medlemmer. Hun gleder seg.
– Jeg er privilegert som skal få lede OBOS. Det er et solid og sunt selskap med gode, grunnleggende verdier. Det å ta OBOS inn i framtiden, og forvalte og utvikle det videre, er et stort ansvar og et stort privilegium. Jeg er stolt over at jeg får gjøre det.
– Hva slags leder er du?
– Jeg tror kollegaer og forretningsforbindelser ser på meg som tydelig og direkte, men alltid med et smil. Det har vært min metodikk i arbeidslivet – at jeg er tydelig og klar på hva jeg tenker og hvor vi skal, men med et smil.
– Jeg er lærende og nysgjerrig, men jeg evner også å ta beslutninger – også beslutninger som folk ikke liker. Når det er sagt så ønsker jeg å lære og lytte før jeg tar avgjørelser, i alle fall der det er mulig.
For å bruke en sportsmetafor så ser jeg mer på meg selv som treneren for laget enn kapteinen.
– Det å være med på å utvikle mennesker og organisasjoner – det motiverer meg. Jeg synes det er gøy å se at folk lykkes.
– Det er skjerfet til datteren min. Hun lot det bli igjen hjemme da hun flyttet ut, og det er jo ingen vits i å kjøpe et nytt et når jeg har dette fra før.
Gammelt og nytt
Hun reiser seg, tar med seg den beige ullkåpa og går ut i bygget som har blitt OBOS' nye hovedkvarter.
Fra takterrassen har hun utsikt over hele Oslo. Det er OBOS til høyre og venstre, foran og bak. Det er høye og lave blokker, nytt og gammelt, stort og smått. Det blåser friskt på toppene, sies det, og den nye konsernsjefen surrer ullskjerfet tettere rundt halsen.
– Gjenbruk, sier hun og smiler.
