Rosa felleskap på isen
De valgte navnet og fargene selv og har til og med fått sin helt egen sang. Pink Panthers har blitt et inkluderende fellesskap på Snarøya stadig flere jenter vil være med i.
Små skøyter flyr ivrig over isen idet jentene i rosa og grønt piler ut på banen. Det er fortsatt et par minutter til treningen starter, men de fleste er allerede godt i gang med å rase fra seg i et imponerende tempo.
Kveldsmørket og kulden har for lengst senket seg over anlegget på Hundsund på Snarøya, hvor en av fotballbanene har kledd seg i hvitt i vinterhalvåret. I den blanke overflaten får en kraftig mannestemme gjenklang idet han roper jentene bort til seg:
Kom igjen, jenter. Samling rundt meg, så setter vi i gang!
Trener Martin Mortensen får de fort over i skøyting i mer ordna former. Jentene i Pink Panthers er ikke vonde å be. Det er tydelig at bandygleden er til stede i den rosa klubben.
Fra 0 til 120 spillere
For de unge jentene, som er er ti og elleve år gamle, står skøyteteknikk i fokus. Å gå baklengs, akselerasjon til toppfart, svinger og bråstans er noe av det som står på menyen.
Selv danser Martin rundt mens han instruerer, åpenbart en dreven herremann på isen.
– Jeg har spilt bandy selv i mange år og digger sporten. Jeg elsker det her, forteller han.
Og det er han ikke alene om. På Snarøya har bandyen lenge hatt en sentral posisjon i miljøet. Det som kanskje er mer nytt, er at også jenter strømmer til for å ta fatt på den litt røffe og fartsfylte idretten.
– Det å opprette Pink Panthers har vært en liten suksesshistorie for Snarøya Sportsklubb. Det var to ildsjeler som dro i gang det hele, og da var det omtrent ingen jentespillere i klubben.
Les også: Jubel på hjul
Samhold i rosa og grønt
De rosa panterne støtter opp om treneren sin. Det er kjekt å være så mange som står på skøyter sammen. På laget, som består av 2014- og 2015-kullet, er de drøyt 30 spillere. Men mer enn spillere, er de først og fremst venninner.
– Det gøyeste med bandy er samholdet vi har her, for det er veldig hyggelig, forteller Amelia (11).
Både hun og lagvenninnen Emma startet med bandy delvis fordi så mange andre jenter begynte å ta skøytene fatt.
– Jeg begynte på bandy fordi jeg alltid har likt å stå på skøyter, men også fordi veldig mange av vennene mine gikk på bandy. Så sa de at jeg også burde begynne på bandy, og jeg bare: «Okey!». Så da begynte jeg på bandy, jeg også, og det trives jeg med, forklarer Emma.
Les også: Miniliga med stor moro

– Vi spiller ofte en kamp i uken, og det gøyeste da er jo å vinne, sier Filippa.
Hva er egentlig bandy?
På tampen av treningen går jentene over til en skuddøvelse, hvor skøytene omsider får hvile og køllen inntar hovedrollen. Også den må de lære seg å håndtere, for å klare å finne nettmaskene med ballen.
Og ja, det er ball og ikke pøkk det er snakk om. Selv om bandy ved første øyekast kan virke ganske likt som den mer etablerte storebroren ishockey, er det noe helt annet.
Den ti år gamle Julia, som er datteren til trener Martin, forklarer i korte trekk hva forskjellene er:
I bandy er banen mye større, og vi skøyter litt annerledes med bredere svinger. Vi bruker også andre køller enn i ishockey, og ball i stedet for pøkk.
Lagvenninnen Filippa nikker og supplerer:
– Nå er vi syv spillere på banen, men når vi blir eldre begynner vi først med nierspill, og så med elleveverspill. Nesten sånn som i fotball!
På mange måter er likhetene med fotballen mye større enn med ishockeyen, fottøyet til tross. Reglene i bandy og fotball er nærmest identiske, med blant annet offside, frispark, frislag og straffe ved forseelser.
Les også: Stas med stuping
Skapte sin egen identitet
Før jentene pakker sammen for dagen, setter Martin dem i gang med en avsluttende hastighetsløype rundt noen kjegler. Det koker godt i kulden, også på sidelinjen hvor et par mødre ser på. De tramper i takt til en festlig «tune» på mobilen, som faktisk er Pink Panthers helt egen kjenningsmelodi.
– Hele gimmicken rundt Pink Panther-greiene har fått god appell. Jeg tror både jentene og apparatet rundt digger det, sier Martin.
At de gjør det er kanskje ikke så rart, når det er de 120 aktive jentene som selv har fått bestemme navnet til satsingen.
– Det var de som kåret fram Pink Panthers-navnet, for vi måtte jo finne et morsomt navn til dette. Det var da vi fikk de kule, rosa kontrastene mot det grønne, som er fargen til Snarøya Sportsklubb.
Les også: Sterkere sammen










