Høster fellesskapets frukter
Det begynte som en idé i et styremøte og endte som en sosial suksess. Nå håper Apalløkka Vel at eplepressingen skal bli starten på en frisk tradisjon i nabolaget.
– «An apple a day keeps the doctor away», det gjelder vel ennå?
80 år gamle Kari Bjørklund sitter tilbakelent i campingstolen og ser på de ivrige barna som håndterer nok epler til å holde doktoren unna i årevis.
Trillebår på trillebår.
Fra de små nevene passerer eplene gjennom kvern, presse og pasteruisering, og kommer ut igjen i flytende form, som ferdig eplemost. Gjengen i Apalløkka Vel er i full sving med produksjonen.
– Vet du hva apal betyr? Det er et gammelt ord for epletre, og her i området har det alltid vært mye epletrær i hagene, forklarer Kari.
I ti år var hun leder for Apalløkka Vel, en av de lokale velforeningene på Rødtvet. Nå sitter hun i styret mens yngre krefter har overtatt ledelsen. At de yngre ildsjelene finner på gøye ting som eplepressing, synes hun er alle tiders.
Skal velforeninger fungere, må unge folk overta. Og det er viktig at de fungerer, for velforeninger er kjempeviktig for nærmiljøet.
Kari Bjørklund (t.v) sitter med venninne og navnesøster Kari Helen Kløvstad og koser seg med oppmøtet på dagens eplepressing.
– Dette måtte vi gjøre
I hagen på Rødtvet virker i hvert fall påfunnet å bære frukter for nærmiljøet. Mens barn og foreldre står og summer i en munter tone, flyr velleder Marte Oraug Skogtrø rundt og sørger for at ting går greit for seg.
– Men dette er en «team effort», altså, sier hun og ser på folka som står ved eplepressen.
Hun utdyper at styret i Apalløkka Vel består av en rekke ulike personligheter, både såkalte «doers» og mer kreative sjeler.
– Også har du sånne som meg da, som faktisk er glad i å skrive søknader og ulike administrative oppgaver, sier hun og ler.
Les også: Jentene som er sterkere sammen
Christian Weber og velleder Marte Oraug Skogtrø sitter i styret til Apalløka Vel, og er med å arrangere sosiale ting som dagens eplepressing.
De lokale beboerne bringer bokstavelig talt trillebårlass med epler fra hagene sine.
Andre kommer med poser av ulike slag, fylt til randen med epler de også.
Før eplene kan gå inn i eplepressen må de vaskes i et vannkar, slik at de verste urenhetene forsvinner
Etter å ha ligget i vannet en stund er eplene rene og pene, klare til å gjennomføre et lite hamskifte over til flytende form.
Det var derfor Marte med den største glede sendte inn en søknad til OBOS om å få midler til å kjøpe en eplepresse. Slikt utstyr koster penger, og penger har ikke velforeningen mye av.
Likevel var de klare på at det å skaffe en eplepresse var noe de måtte få til.
– Vi er Apalløkka Vel, vi har en stolt tradisjon som eplehageområde, så dette måtte vi gjøre. Tanken er å bygge enda mer sosiale greier rundt denne riggen, og kanskje få til en liten eplefestival på sikt, forteller Marte.
Tapre tappere
Foran den nevnte riggen er det ikke bare barna som koser med å plukke epler fra bugnende trillebårer. To foreldre er også satt i arbeid ved det durende maskineriet.
Christian Weber og Ivar Haaheim Ekseth er de utpekte til å operere selve eplepressen.
Dette er kun andre gang vi setter opp systemet. Første gang var det ikke så effektivt, men nå går det mye bedre, forteller Christian.
Han legger til at det er Ivars hage de er samlet i denne høstdagen. Mens små og store rusler til og fra for å ta en sup av den friske, ferdige eplemosten, forklarer Christian hvordan prosessen fungerer fra frukt til leskedrikk.
– Først vasker vi eplene og legger dem oppi kverna, hvor de blir til mos. Så putter vi dem inn i selve pressen. Den har en ballong i midten, som ved hjelp av vanntrykk blåses opp og presser mot veggene av sylinderen der de moste eplene ligger. Slik skvises saften ut av dem.
Under pressen har Christian plassert en stor kanne hvor all råsaften fra eplene samles.
– Og så heller vi saften inn i kjelen her, som gjør pasteruiseringen. Der er det kokende vann, hvor saften går gjennom en spiral i det varme vannet. Saften varmes da opp til 80+ grader slik at alle bakteriene har dødd når den kommer ut igjen. Og med det har du ferdig eplemost, oppsummerer Christian.
Les også: Støtte til staselige stup
Ivar Haaheim Ekseth (t.v.) og Christian Weber er i full sving med å produsere eplemost.
– Føles veldig meningsfylt
Kari sitter og betrakter arbeidet som foregår borte ved pressen. Foreldre og barn hånd i hånd. Hun synes det er koselig at lokalsamfunnet kan samles til slike fellesaktiviteter.
– Du blir jo kjent med nye mennesker. Sånn som her blir du kjent med naboene dine på en veldig trivelig måte, forteller hun.
Det er denne tilretteleggigen for lokalt samhold og sosialisering som gjør at 80 år gamle Kari fortsatt er aktiv i styret til Apalløkka Vel etter alle disse årene.
– Det å engasjere seg i velforeninger som dette, det gir livet ditt veldig mye mening. Å få til ting i nærmiljøet er veldig gøy, det er givende å oppleve at man bidrar til noe positivt. At dette arbeidet føles så meningsfylt har hele tiden vært min drivkraft.
Hyggelige møteplasser som dette er viktig for å samle nærmiljøet, og for å skape gode relasjoner mellom beboerne i området.
Kari retter også en takk til OBOS og andre samarbeidspartnere som er med å tilrettelegge for at ulike sosiale tiltak og morsomme innkjøp faktisk kan gjennomføres.
Som den splitter nye eplepressen.
Det er kjempefint at OBOS gir penger til ting som dette, for vi i velforeningen hadde aldri klart å stable de midlene på beina selv.
Velleder Marte tilføyer at utover det sosiale samlingspunktet som eplepressen skaper, så gir den faktisk også en miljømessig gevinst.
– Det er nå på høsten at eplene må sankes, og det er det flere som ikke har kapasitet til. Folk donerer dem til oss fordi de har mye mer enn de selv får brukt. Så vi motvirker svinn og råtne epler, og produserer i stedet eplemost som holder hele året.
