- Hjem
- Siste nytt
- Kan ombruk bli det enkleste valget?
Kan ombruk bli det enkleste valget?
Hva har vi egentlig stående på lager, hvor befinner det seg, og kan det brukes igjen før vi kjøper nytt? Nå tester vi Loopfront for å undersøke om bedre oversikt kan gjøre ombruk enklere.
130 objekter på ett kjellerlager. Potensielt 84 000 kroner spart, 2,3 tonn CO₂-ekvivalenter og 1,2 tonn mindre avfall. En første kartlegging i OBOS Living Lab viser at det kan ligge overraskende store verdier i det vi allerede har.
Bærekraft og sirkularitet er allerede en del av det som undersøkes i labben. Her tester vi blant annet hvordan deling av utstyr, møbler, arealer og tjenester kan bidra til bedre ressursbruk og lavere kostnader.
Nå tar vi dette ett skritt videre.
Nå tar vi dette ett skritt videre.
Sammen med Loopfront skal vi undersøke hvordan bedre oversikt over møbler, inventar og andre ressurser kan gjøre det enklere å bruke det vi allerede har, fremfor å kjøpe nytt.
Hva skjuler seg på lageret?
Første stopp var kjelleren i OBOS Living Lab. Loopfront kartla 130 møbler, inventar og andre objekter og registrerte det digitalt. Dersom objektene ombrukes fremfor å erstattes med nye, viser beregningene et potensial på rundt 84 000 kroner i besparelser, 2,3 tonn CO₂-ekvivalenter og 1,2 tonn mindre avfall.
Og dette var altså bare ett lager.
Flere av produktene var så godt som nye, og mange hadde både økonomisk verdi og stort potensial for videre bruk.
Det var gøy å se at det var såpass store potensielle besparelser bare i det lille lageret i kjelleren, og at noen av objektene allerede var planlagt for ombruk, forteller Loopfront.
Kartleggingen peker samtidig på et ganske grunnleggende problem: Det er vanskelig å bruke noe på nytt hvis du ikke vet at du har det.
Dette vil vi undersøke nærmere.
Fra lagerfunn til levende laboratorium
I Living Lab endres ting hele tiden. De 34 utleieleilighetene og fellesarealene brukes til å teste nye boformer, teknologier og løsninger. Det betyr også at møbler, inventar og utstyr flyttes, byttes ut eller får nye bruksområder.
Med Loopfront får ressursene en digital identitet koblet til en fysisk QR-kode. Slik kan vi holde oversikt over hva vi har, hvor det befinner seg og hva som skjer med det over tid.
Historikken til det enkelte objekt kan også følges. Hvor har det stått tidligere? Har det blitt flyttet? Reparert? Brukt på nytt?
Dette handler om mer enn å få orden på lageret. Spørsmålet er om bedre oversikt faktisk gjør at vi bruker mer av det vi allerede har, i stedet for å kjøpe nytt.
Når et bord får et nytt liv
Et første, konkret eksempel har vi allerede fått. Et stort bord som ikke lenger skulle brukes i OBOS Living Lab, ble registrert som gitt bort gjennom Loopfront. Plattformen beregnet ombruksbesparelsen til 60 kilo CO₂-ekvivalenter og 51 kilo avfall.
Ett bord løser naturligvis ikke den store ressursutfordringen. Det interessante er hva som skjer når denne måten å jobbe på blir en del av hverdagen.
Neste steg er derfor å bruke Loopfront aktivt når møbler, inventar og andre ressurser skal flyttes, byttes ut eller få nye bruksområder i Living Lab.
Loopfront peker på særlig tre ting som må være på plass for at ombruk skal konkurrere med å kjøpe nytt: god oversikt over hvilke ressurser som finnes, enkel tilgang til det som kan brukes om igjen og synlige resultater av ombruket.
Mange tror at dette ikke er mulig uten at det blir dyrere og mer komplisert. Loopfront-plattformen er utviklet for å gjøre ombruk enklere og mer lønnsomt enn å kjøpe nytt, sier Loopfront.
Fungerer det i hverdagen?
Det er nettopp det vi ønsker å finne ut av. Blir terskelen for ombruk lavere når vi vet hva vi har og hvor det befinner seg? Fanger vi opp flere møbler og materialer før de blir erstattet? Blir det enklere å se både den økonomiske og miljømessige effekten?
Og ikke minst: Er arbeidsmetoden enkel nok til at den faktisk blir brukt?
OBOS Living Lab gir en spesiell mulighet til å undersøke dette. Her foregår mange små endringer og tester parallelt i ett og samme bygg.
For Loopfront er nettopp dette noe av det interessante ved samarbeidet:
– OBOS Living Lab er et veldig spennende prosjekt, spesielt fordi det stadig testes nye løsninger og foregår mange små rehabiliteringsprosjekter samtidig i ett bygg. Det gir oss mulighet til å hente mange ulike erfaringer med hvordan plattformen kan gjøre disse prosessene enklere, forklarer Loopfront.
Fra Living Lab til større prosjekter?
OBOS Eiendom arbeider allerede med ombruk, blant annet i leietakertilpasninger og rehabiliteringsprosjekter. Loopfront og OBOS har samarbeidet om ombruk over tid, og testen i Living Lab gir mulighet til å undersøke arbeidsmetoden i et mindre, fleksibelt miljø der endringer skjer ofte.
Spørsmålet er hvilke erfaringer som senere kan ha verdi i større skala.
Loopfront mener særlig rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter har et stort potensial:
– Bygningsdeler har ofte både høy innkjøpskostnad, vekt og klimafotavtrykk. Ved å kartlegge ressursene tidlig og planlegge for ombruk kan eiendomsbransjen oppnå betydelige besparelser, både økonomisk og miljømessig.
Men hvor enkelt dette lar seg gjennomføre i praksis, hvilke ressurser det gir mest mening å registrere og hvordan ombruk kan bli en naturlig del av arbeidsprosessene, er noe av det testen skal gi oss mer kunnskap om.
Gode intensjoner for fremtiden
Når vi ser tilbake på testen om ett år, er det ikke bare antallet møbler eller kilo avfall som er interessant.
Vi vil også vite hva som faktisk har blitt brukt på nytt, hvilke økonomiske og miljømessige besparelser det har gitt, og om bedre oversikt har påvirket valgene som tas underveis.
Loopfront oppsummerer ambisjonen slik:
Vi er spente på å se resultatene på hvor mye som har blitt ombrukt og hvilke besparelser det har ført til. Vi ser frem til å lære mer om hvordan Loopfront har effektivisert ombruk i prosessene på OBOS Living Lab, og hvordan dette kan videreføres til større bygg- og eiendomsprosjekter.
For OBOS Living Lab er kanskje det mest interessante spørsmålet enda enklere:
Vi vet at ombruk høres fornuftig ut, og vi heier på initiativer som Loopfront. Nå vil vi finne ut hva som skal til for at det også blir det naturlige valget i praksis.