Framtidens fellesskap
I nabolaget skapes rom for samhold, trygghet og bærekraftige fellesskap der mennesker kan vokse sammen. Vi har sett på nabolaget fra ulike vinkler.
Nabolaget
I en by og en verden der alt er i forandring, er nabolaget en av de få faste, uforanderlige og trygge sonene du kan trekke deg tilbake til. I nabolaget er du en del av noe større, men samtidig noe nært.
Thomas Cook (38) er utviklingsansvarlig i Oslo arkitekturtriennale og en av redaktørene av den internasjonale fagboka Mission Neighbourhood – (Re)forming Communities. Med 35 bidrag fra anerkjente nordiske og internasjonale arkitekter, akademikere, embetsfolk og utviklere, ga boken nye innsikter i hvordan man kan forme framtidens nabolag.
Minste felles multiplum
– I arbeidet med boken reflekterte vi mye rundt begrepet nabolag, hvilke utfordringer som kjennetegner dagens byer og hvilke løsninger vi trenger, sier Cook.
Han mener nabolag på mange måter er menneskers minste felles multiplum.
Nabolag er både noe fysisk og sosialt. En tredje dimensjon vi har sett på, er grensen mellom det private og det offentlige – grensen mellom det som er mitt og det vi deler.
Mellom husene
Nabolaget blir også skapt av menneskene som bor der og møteplassene de har tilgang til. Cook mener at et godt nabolag legger til rette for uformelle møter og steder som innbyr til fellesskap. Han trekker fram Jan Gehl, omtalt som «Byenes mester», som har bidratt til å gjøre storbyer mer menneskevennlige.
– Gehl kom med boken Livet mellom husene i 1971. Gehls konsept om «menneskelig skala» har hatt stor innflytelse på byutvikling. Hans innsikter i hva som kjennetegner gode steder, hvor vi trives og møter andre, er blitt en slags ABC for arkitekter og planleggere. Gehl mener det ofte ikke skal så mye til for at et nabolag skal bli et godt sted å være.
Nærhetstanken
Så hva kjennetegner et godt nabolag? Den Paris-baserte professoren Carlos Moreno lanserte idéen om 15-minuttersbyen i 2016. Tanken er at livet blir enklere, grønnere og mindre stressende når alt man trenger er innen 15 minutters radius fra hjemmet. Cook mener at slik nærhet er en kvalitet, og at det er verdifullt med tilbud som matbutikk og kafé i nærheten.
– Jeg drev selv en nabolagskafé på Møhlenpris i Bergen fra 2009 til 2019. Det ga innsikt i nabomiljøet og hvor lite som skal til for å gjøre en forskjell. For oss var nabolagskaféen idealistisk motivert. Vi ønsket å skape en møteplass for å bidra til en positiv utvikling i et nabolag der vi følte at ting stod litt stille. Kaféen ga oss kunnskap og erfaringer om nabomiljøet, og ikke minst om hvor viktig det er å utfordre folk til å tenke på hva de kan bidra med.
– Istedenfor at alle vinduer i et kontorbygg er mørklagt etter klokken 16, kan man kanskje åpne opp for leksehjelp eller filmvisninger, eller bruke kompetansen og fagområdet sitt til å invitere nabolaget inn. For næringslivet handler det om å ta samfunnsansvar, og om å spille hverandre gode.
Byens gulv
Bygulvet har stor betydning for utviklingen av byen og nabolagene. Et godt og aktivt bygulv skaper liv og aktivitet, og bidrar til et mer attraktivt og sosialt bymiljø.
– Her skal det bli et levende bygulv med serveringsteder, nisjebutikker og mange aktiviteter. Dette skal bli en møteplass med en stemning og atmosfære som gjør at folk trives og vil komme tilbake.
God byutvikling
Tomine Duller står på torget ved Oksenøya bruk på Fornebu. OBOS er i full gang med å utvikle det historiske bruket til et moderne lokalmiljø, og Duller er prosjektleder for bygulvsutviklingen. Planen er å bygge et mangfoldig og levende bomiljø i og rundt det særegne gårdsanlegget. Det skal blåses nytt liv i de historiske byggene, og det er ikke tilfeldig hvordan bygulvet skapes og utvikles.
– Ordet «bygulv» refererer til de første etasjene av en bygning som aktivt bidrar til bylivet ved å ha funksjoner som butikker, restauranter, kaféer, kontorer og kulturtilbud, forklarer Duller.
Bygulvet er en viktig del av god byutvikling og har stor betydning for et nabolag fordi det påvirker hvordan folk opplever og bruker byen i hverdagen. Et levende bygulv kan bidra til et mer attraktivt og sosialt bymiljø.
Naboene er med
Fornebu er i utvikling og har etablert seg som en attraktiv destinasjon, med nærhet til sjøen, flotte turområder og Oslo sentrum. Når området står ferdig, vil rundt 55 000 mennesker bo der. Fornebus bygulv utvikles i tett samarbeid med nærmiljøet, blant annet gjennom containerlandsbyen Punkt. Området skal i framtiden bli boliger, men i mellomtiden fungerer Punkt som en møteplass hvor ulike prosjekter testes ut. Noen tiltak er midlertidige, mens andre blir en varig del av bybildet.
– Punkt er en testarena for bygulvsplanleggingen på Fornebu. Her knytter vi bånd til lokalsamfunnet samtidig som vi skaper reell verdi mens byen utvikles. Vi har blant annet Coop, Felleskjøpet, serveringssteder og butikker og en paviljong hvor det arrangeres aktiviteter og eventer. Det gir oss en unik mulighet til å prøve ut konsepter i praksis. Dersom noe fungerer godt her, vet vi at det har større sjanse for å lykkes i det permanente bygulvet, sier Duller.
Et eksempel på et midlertidig tiltak som har blitt en fast del av planene, er urban dyrking. Dyrking har vist seg å være svært populært blant beboerne på Fornebu og skal nå integreres i flere boligprosjekter, slik at det grønne fellesskapet kan leve videre.
Mangfoldig lokalsamfunn
Et godt og aktivt bygulv skaper liv og aktivitet og gir folk en grunn til å oppholde seg i området. Det gir muligheter for sosialt samvær og møteplasser, og øker trygghet og trivsel. Dessuten bidrar bygulvet til lokal økonomi.
– Når det er mennesker i gatene oppleves området tryggere. Belysning og åpne fasader med innsyn gjør at steder ikke føles øde. Lokale virksomheter på gateplan gir arbeidsplasser og tiltrekker kunder, noe som kan øke verdien på eiendommer og gjør området mer attraktivt. Sist, men ikke minst påvirker det estetikk og identitet. Et godt designet bygulv kan gi nabolaget en unik karakter og gjøre det mer innbydende.
– Hvordan blir Fornebu i framtiden?
– Min visjon for Fornebu er et lokalsamfunn mangfoldig, med mange møteplasser for beboerne, og som trekker til seg folk utenfra. Fornebu kommer til å bli en spennende destinasjon med et yrende bygulv i framtiden, avslutter Duller.
Møteplassen
Biblioteket har gått fra å være et oppbevaringssted for bøker, til å bli en viktig møteplass i nabolaget, sier forfatter Bjarte Breiteig. Hans hjerte er fullt av bøker – og Tøyen.
Det myldrer av folk på Tøyen torg denne ettermiddagen. For 15 år siden var torget preget av forfall og tomme lokaler, i dag er det en møteplass der flere populære aktører har etablert seg. Det er flere årsaker til at folk treffes og trives på Tøyen Torg, og biblioteket er en av dem.
Å høre til
– Det siste tiårets opprustning av biblioteket har vært med på å forandre Tøyen. Det er blitt en viktig møteplass i nabolaget vårt. Her er alle velkomne uavhengig av samfunnsklasse, påkledning, religion eller politisk ståsted. Mangfold og toleranse kjennetegner Tøyen, og det gjelder også på biblioteket. Dette er et sted du får høre til, sier Bjarte Breiteig (50).
Breiteig er forfatter og ansvarlig for litteraturformidling ved Deichman Tøyen. Han har bodd på Tøyen med kone og to sønner siden 2008, og har vært en viktig stemme for bydelen i flere år. I 2021 ga han ut den kritikerroste romanen Tøyeneffekten. Boka har blitt beskrevet som en sosiologisk studie av Tøyen, tett opp til virkeligheten slik den har utspilt seg det siste tiåret i bydelen, på godt og ondt.
Mitt hjerte er fullt av Tøyen og bøker, og i denne jobben får jeg vie meg til begge deler, sier han i det rustikt møblerte biblioteket over to etasjer, med en sal til større arrangementer.
– Tøyen er et litt spesielt nabolag med en sammensatt befolkning. Mange bor i trange leiligheter, og tidligere var det et problem med ungdomsgjenger som rekte rundt fordi de ikke hadde noen steder å være. De ser vi ikke lenger, fordi vi har et tilbud til dem på ungdomsbiblioteket Biblo, fritidsklubben K1 og den idealistisk drevne Tøyen Sportsklubb.
Arrangementer og aktiviteter
Dagens babysang er nettopp avsluttet, og babyhvin er erstattet av en behagelig summing. Noen leser, gjør lekser og jobber. Andre småprater og slapper av i myke stoler.
Bjarte Breiteig forteller at både besøkstall og lånetall går oppover.
– Det er fortrøstningsfullt i en tid der lesning går ned og troen på demokratiet er truet. Og det er veldig inspirerende for oss som jobber her, at vi klarer å invitere folk inn og gjøre oss attraktive for de lokale.
Breiteig utdyper at tiden da bibliotekaren gikk rundt og hysjet, er over.
Biblioteket er ikke lenger bare et sted der bøker oppbevares, men en stue hvor man skal få lyst til å sette seg og lese, et sted der det skjer ting. Selve rommet er mer inviterende utformet. Istedenfor at vi sitter bak en skranke, står vi med datamaskinen på en resirkulert kabeltrommel og er mer sidestilt med folkene vi hjelper.
Tøyen forteller
Det arrangeres et bredt spekter av arrangementer i bibliotekets lokaler, både på dagtid og kveldstid. Hver fredag er det tjåka fullt med folk som spiller brettspill til langt på natt. I serien "Tøyen forteller" kommer lokale forfattere og stemmer som ikke er hørt på biblioteket. Det er matservering og musikk, og interessante samtaler og diskusjoner utover kvelden.
– I "Tøyen forteller" har vi diskutert Tøyen-identiteten. Vi i nabolaget har røtter i så mange forskjellige kulturer, men likevel har vi en sterk Tøyen-identitet som samler oss. Den identiteten handler mye om samhold, toleranse og stolthet. Hos oss sitter velkledde folk side om side med folk som sover ute. Og folk som ikke kan norsk, inviteres inn i samtalegrupper, lesesirkler og språkkafé, takket være det nære samarbeidet med Frivilligsentralen. Biblioteket skaper en nærhet mellom folk, avslutter Breiteig.
Nabodama
En god nabo er en som møter blikket ditt, smiler og sier hei. En som bryr seg.
Marianne Nordsveen Jetteberg (58) smiler og ønsker velkommen inn til leiligheten sin på Lambertseter. Da lokalavisa etterlyste ildsjeler og hverdagshelter, fikk de tips om denne blide dama i Solkollen sameie. Hun er en dame som stadig bidrar til fellesskapet og hjelper de som trenger det.
– Jeg ble veldig overrasket og glad da jeg hørte at noen hadde nominert meg til «Årets ildsjel»! Å hjelpe noen og se gleden i ansiktet deres, gir noe tilbake til meg også. Jeg ser ikke på det jeg gjør som noen stor bragd, altså. Å hjelpe til er noe jeg bare gjør, og alltid har gjort.
Blomsterpiken
Da Marianne Nordsveen Jetteberg flyttet fra enebolig til blokk for ti år siden, flyttet hun også fra en hage. Da hun spurte om å få lov til å stelle blomsterbedene foran blokka, var det ingen som nektet.
Jeg er glad i planter og hagearbeid, så jeg synes det er veldig hyggelig å kunne gjøre det fint ved inngangspartiet. Nå har naboene begynt å kalle meg blomsterpiken.
Jetteberg pynter litt ekstra til jul og påske, og planter i bed og krukker hver vår slik at det er pent til 17. mai.
– Jeg vasker bord og benker på baksiden av blokka, og setter fram blomster slik at det blir hyggelig å sitte der. På vinteren er de fleste innendørs, så det er ekstra fint med en hyggelig møteplass i sommerhalvåret.
Trygghet og fellesskap
Hun flyttet fra et nabolag med hus og hager til en oppgang med nye naboer både over og på siden. Den første følelsen hun fikk, var en følelse av trygghet.
– Her har jeg mennesker rundt meg som kan bistå hvis jeg trenger hjelp, og jeg kan bistå hvis noen andre trenger min hjelp.
Jeg tenkte på hva slags nabolag jeg ville være en del av. Jeg ønsker jo å bo i et trygt nabolag der jeg vet hvem naboene mine er, og der vi bryr oss om hverandre. Jeg synes vi må tørre å bry oss. Å bry seg må ikke forveksles med å være nysgjerrig. Det går an å være der for hverandre uten å være påtrengende.
Hvis du for eksempel vet at en nabo bor alene og ikke har sett vedkommende på en stund, er det lov å ta kontakt og spørre om alt er bra, mener Jetteberg.
– Kanskje trenger de hjelp til å handle eller gå tur med hunden? Det er ofte slike hverdagslige ting jeg hjelper til med, som å bære opp noen poser, handle i butikken eller måke litt ekstra foran garasjen til noen som trenger det.
Engler i oppgangen
Jetteberg skryter av nabolaget sitt. Hun snakker med alle, også de som ikke snakker norsk. Kroppsspråk og smil gjør susen.
– I leiligheten over gangen bor det fem unge karer som ikke snakker så godt norsk, men de er verdens hyggeligste. De er så blide og hjelpsomme, og spør alltid om naboene har det bra. Her forleden så jeg at de hjalp en eldre dame i oppgangen. Jeg hørte at hun sa «jeg har mange engler rundt meg». Det gjør godt.
– Å bli kåret til månedens ildsjel forplikter vel?
– Ja, det forplikter, men det er jo bare hyggelig. Samfunnet handler dessverre mye om meg og mitt, og mange går med nesa i telefonen. Hvis jeg kan bidra til at vi løfter blikket så vil jeg gjerne det. Jeg synes ikke vi kan være så stresset at vi ikke tar oss tid til det. Særlig nå, i den verden vi lever i, må vi løfte blikket og se hverandre. Jeg tenker ofte på hvor mye det betyr å få et smil i butikken, på bussen eller på gata. Det koster så lite og det er så smittsomt! Jeg synes flere skal prøve. Det man gir, får man gjerne tilbake.
