Ikke ta sagen i egne hender

Det er mange konflikter som omhandler trær. Folk krangler mest om trær som skygger for sol og lys.

– Vi bor i et mørkt og kaldt land, og vi tilbringer mye tid ute i solen når finværet melder seg. Hvis naboens trær ødelegger for det, blir det fort en kilde til irritasjon, sier Line Bjerkek, advokat i NBBL.

Hvis man irriterer seg over naboens trær bør man i første omgang ta det opp med naboen. Kanskje kan man komme til en minnelig ordning, for eksempel at treet beskjæres, eller at begge parter er med på å dekke kostnaden ved fjerning.

– I utgangspunktet er det den som har treet på sin tomt – altså eieren av treet – som bestemmer om de skal beskjære, hogge det ned, eller la det stå slik det er. Det er likevel et regelverk som kan hjelpe hvis treet blir til stor ulempe for deg som nabo, forklarer Bjerkek.

Gjeldende regler

Mellom vanlige eiendommer gjelder naboloven. Lovens § 3 omtales blant fagfolk ofte som «trebestemmelsen». Det gjelder trær som står nærmere naboens hus enn en tredjedel av trehøyden. Treet må være til skade eller særlig ulempe for naboen, eksempelvis at det skygger for sol, at det er mye nedfall av løv fra treet, eller at treet eller dets greiner står i fare for å brekke eller velte, og skade personer eller eiendom.

– Dersom treet er av såkalt «nevneverdig betydning» for eieren, for eksempel at det er et spesielt fint tre, har historisk betydning for eiendommen eller har sentimental verdi, kan dette være argumenter for å beholde det. Dersom man ikke blir enige, og den ene parten ønsker å forfølge kravet om fjerning, må saken bringes inn for domstolen. sier Bjerkek.

Regler i borettslag og sameier

Trær som bare plager andre beboere i samme boligselskap er ikke omfattet av nabolovens regler. Spørsmål om trær eller busker må her løses på grunnlag av de reglene som gjelder for borettslag og eierseksjonssameier, altså vedtekter, husordensregler, lovlige vedtak, samt borettslagsloven eller eierseksjonsloven.

– Det er styret som beslutter hva som skjer med treet dersom de får henvendelser fra beboerne om at et tre på fellesarealet bør fjernes. Det kan for eks. være beboere som har mistet all ettermiddagssol på balkongen ettersom treet har vokst. Styret må her vurdere helheten i situasjonen, og særlig ulempene for de berørte beboere, forklarer Line Bjerkek.

Dersom boligeierne har hageparseller hvor de planter egne trær eller høye hekker, anbefales det at man tar inn regler om trær og hekker i boligselskapets ordensregler. Da kan man unngå at trærne eller hekkene blir til urimelig eller unødvendig ulempe for de andre eierne. Dersom det allikevel oppstår en situasjon med et tre som er til unødvendig ulempe for andre beboere, kan styret pålegge vedkommende å fjerne eller beskjære treet, slik at ulempen forsvinner.

Erstatningsansvar

Å «ta sagen i egne hender» ved å hugge ned eller beskjære treet selv, frarådes på det sterkeste. Dette er straffbart og kan medføre et betydelig erstatningsansvar. Et eksempel på dette er en lagmannsrettsdom fra 2008 (RG 2008 s. 283) hvor naboen ble idømt et erstatningsansvar på kr. 65.000,- for å uberettiget ha kuttet ned et ti meter høyt furutre.

– Har man fjernet et tre ulovlig, ser man på hva det ville kostet å gjenanskaffe det samme treet. Er det en ti meter høy furu skal det egentlig settes tilbake en ti meter høy furu. Det kan være vanskelig å få til, og ikke minst svært dyrt, å kjøpe og plante et fullvoksent tre, avslutter Bjerkek.

Kilde: NBBL, nbbl.no