Boformer for framtiden
Debatten om boligstørrelse og bokvalitet går høyt. Og om vi skal håndtere befolkningsveksten i byene, må vi tenke både nytt og gammelt.
– Vi har ingen tradisjon for å utvikle nye boformer i Norge. Vi har en idé om at vi er i midten av Europa, men kulturen fra Tyskland og nedover i Europa er mer kontinental, kosmopolitisk og sosial, sier Arild Eriksen, arkitekt og daglig leder i arkitektfirmaet Fragment.
– Men det som er positivt, er at fellesarealer og deleløsninger har funnet veien inn i flere ordinære boligprosjekter. Det har ført til at bofellesskap blir sett på som et salgsargument og noe attraktivt. Det er veldig bra.
Ut i verden
Selv om utviklingen av nye boformer går litt tregt i Norge, skjer det mye spennende i utlandet. Eriksen jobber nå med boka Cohousing Atlas, som utgis på det tyske forlaget Birkhäuser, og er en samling av ulike bofellesskap i hele verden.
– Mange nye boformer handler om transformasjon og tilpasset gjenbruk. Noen steder bygges tidligere sykehus og industribygg om til bofellesskap med fellesfunksjoner, forteller Eriksen.
Han legger til at også helt vanlige hus kan få nytt liv som mer sosiale boenheter.
– I mange land er det helt vanlig at ordinære, gamle hus eksisterer som bofellesskap. Å ta utgangspunkt i bygg som allerede eksisterer, er et godt valg.
Arkitekten tror det ville vært givende med pilotsatsinger for å forvandle industriområder til bofellesskap og byøkologiske samfunn.
Tenk å invitere ulike ideelle aktører til en idékonkurranse på Økern torg, for eksempel. Det kunne ha vært utrolig interessant.
– I stedet for å bare bygge høyt og tett, kan vi også fortette eksisterende nabolag med småhus i ulike skalaer, men i en bymessig byplan, fortsetter Eriksen.
Fotavtrykk: – Vi har et stort fotavtrykk med tanke på både kvadratmeterne og hva vi kjøper, sier Arild Eriksen. Han er arkitekt og daglig leder i Fragment, et arkitektfirma som jobber med alt fra forskning, arkitektur, stedsutvikling og bynatur.
Nye løsninger: I Living Lab testes stadig nye løsninger, og i én av leilighetene skal beboerne teste en multifunksjonell seng som kan heises opp når den ikke er i bruk.
Miljøbevisste: – Beboerne i Bo kompakt-prosjektet vil gjerne bo mindre av hensyn til miljøet, og er mer åpne for fleksible eller delte løsninger, forteller Daniel Silva, prosjektleder ved Living Lab.
Kompakte liv
I byene setter bolignormen klare begrensninger på boligstørrelser, og boligmiksen legger føringer for hva som bygges. I Oslo har byrådet «myket opp» den nedre grensen for leiligheter i indre by fra 35 til 30 kvadratmeter.
Mens noen er skeptiske til hva det vil si for bokvaliteten, mener andre at det er mulig å bygge smått og godt.
Living Lab på Vollebekk er OBOS sin testlab for nye boformer, og i høst lanserte de testprosjektet «Bo kompakt».
Bo kompakt er et eksperiment der OBOS undersøker om det er mulig å kombinere mindre areal med høy bokvalitet ved hjelp av smarte løsninger og felles fasiliteter.
Sammen med beboere, forskere, arkitekter og samarbeidspartnere er målet å utvikle boligløsninger som skal gjøre hverdagen bedre for flere.
Siden OBOS startet laboratoriet i 2021, har de blant annet sett på deleløsninger, kollektiver, utstrakt bruk av fellesarealer og tekniske løsninger. Nå er seks små leiligheter bygget.
– I Norge har vi ikke så mye erfaring med å bygge smått, og derfor trenger vi kunnskap om dette. Nå har vi bygget seks leiligheter mellom 20 og 34 kvadratmeter. Det vi ønsker å lære om å bo kompakt, er hva som gir beboerne merverdi, sier Daniel Silva. Han er utdannet arkitekt og er prosjektleder i Living Lab.
Fellesskap: Areej Ludo er veldig glad for vennene hun har fått i Living Lab, og forteller at barna i nabolaget nesten føles som familie. Legoen og barnebøkene i hyllene vitner om at de får besøk titt og ofte.
Alle behøver ikke å eie alt, og beboerne i Living Lab deler både arealer og ting. Og de holder orden i sakene.
Tar miljøhensyn
Det er ikke hvem som helst som får bo på Living Lab. Beboerne må signere en deltakeravtale og de forplikter seg til å delta på både møter og workshops.
– Flere av dem som skal flytte inn har en bevisst holdning til forbruk, hvor mye plass vi tar og hva vi kan gjøre for planeten i framtiden. Beboerne er også mer åpne for fleksible eller delte løsninger, forteller Silva.
Inndelte soner
Han sitter ved vinduene i det store fellesrommet i første etasje. Dette rommet kan deles opp ved hjelp av vegger eller romdelere, slik at det kan brukes av flere samtidig uten at de forstyrrer hverandre.
– Vi trenger ikke så mange kvadratmeter hvis vi bor et sted med gode fellesløsninger. Erfaringene våre er at fellesarealer bør ha klare, inndelte soner som ikke er altfor store. I hverdagen er dette et sted beboerne for eksempel oppsøker for å se en film eller en fotballkamp, eller når de bare vil ha litt liv.
Bo kompakt: På landsbasis har nordmenn i gjennomsnitt mellom 60 og 70 kvadratmeter med bolig å boltre seg på, ifølge Statistisk sentralbyrå. Nå tester beboere hvordan det er å bo på mellom 18 og 34 kvadratmeter i prosjektet Bo kompakt i Living Lab.
Delekultur: – I framtiden kommer vi til å dele mer. Ved å dele areal og utstyr skåner vi både lommeboken og miljøet, sier Daniel Silva, prosjektleder i Living lab. Her er han på den felles takterrassen i Living Lab.
Liv på gateplan
Fellesrommet er lagt på gateplan for å skape et aktivt bygulv der det skjer noe innenfor vinduene, i stedet for at fasaden oppleves som tom og mørk.
– Førsteetasjene er vanskelige, ofte med tomme vinduer og døde arealer, men det kan fellesarealer gjøre noe med. Mennesker og liv gjør det hyggelig å gå forbi her om kvelden.
Arild Eriksen synes også det er hyggelig på Living Lab. Han liker atmosfæren.
– Det er utrolig koselig å komme inn fra gata og til et fellesområde der folk holder på med ting. Det er fint å se at noe så enkelt som en infill-bygård med fellesrom i første etasje oppleves så trivelig og funksjonelt, sier han.
Samboere på 34 kvadrat
Tre etasjer opp på Living Lab bor Areej Ludo og Aslak Heggland på 34 kvadratmeter. Han har bodd her i fire år mens hun flyttet inn i fjor.
Ludo er opprinnelig fra Filippinene, og vokste opp i et klassisk hus på landet. Paret har valgt å bo smått, ikke fordi de må, men fordi de vil.
Både Aslak og jeg er minimalister. Jeg er opptatt av å ha en bærekraftig livsstil, og dette stedet legger virkelig til rette for det.
For meg har en kompakt boform fått en ny og dypere mening her – det handler ikke bare om å bo på et lite areal, men om å få et fellesskap og knytte sterkere bånd til dem rundt meg, sier Areej Ludo.
For henne er en av de største fordelene med å bo her nettopp det sosiale aspektet.
– Jeg har blitt kjent med naboene, fått nye venner og virkelig følt at jeg er en del av noe større etter at jeg flyttet hit. OBOS arrangerer aktiviteter og samlinger som gjør det lett å møtes og sosialisere seg. Det synes jeg er utrolig viktig – særlig i byen, der mange ellers kan føle seg litt alene.
– Leilighetene og fellesområdene er både smarte, funksjonelle og komfortable – og det er det som betyr mest i hverdagen. Vi har vår egen private plass, men også fellesarealer som gir en følelse av tilhørighet.
– Vi blir boende så lenge OBOS vil at vi skal bo her.
Alt i ett: Den lille leiligheten er praktisk og effektiv. Her har paret kjøkken, stue og soverom på ett rom, og når hun titter ut fra den franske balkongen, har hun utsikt mot Vollebekk Torg som vant Oslo bys arkitekturpris i oktober.
Minimalisme og funksjonalisme
Daniel Silva forteller at de på Living Lab får inspirasjon fra andre land som har kommet lenger enn oss i utviklingen, fra skandinaviske naboland til Japan.
I Sverige har de et annet forhold til å bygge mindre boliger, og det er ikke uvanlig med hjem på 20 kvadratmeter.
I Norge er vi skeptiske til å bo mindre, men det er ingen vei utenom i framtiden. Nordmenn er godt vant med plass, forklarer Silva.
Jeg tror at det å bo lite gir muligheter som det kan være vanskelig å se når man har hatt mye plass. Plass er en luksusvare i byene.
Han får støtte fra Arild Eriksen, som mener at nordmenn generelt har et «mindset» som må endres.
– Vi har et forbruksmindset i Norge, og i noen kretser er det status å ha mer. Samlet sett er kvadratmeterforbruket for stort, og jeg tror det finnes livskvalitet i andre måter å leve på også. Men det krever en felles omstilling, påpeker Eriksen.
Plassmangel: – Jeg tror at det å bo lite, gir muligheter som det kan være vanskelig å se når man har hatt mye plass. Plass er en luksusvare i byene, sier Daniel Silva.
