Interns tegner framtidens takterrasser: – Er vi klare for å utfordre dem?
Hvordan skal framtidens boliger se ut – og hva skal takterrassene brukes til? Hos OBOS får interns slippe til med friske ideer, nye perspektiver og løsninger som kan endre måten folk lever sammen på.
– Det er mye snakk om å lage et grønt tak, men så ender det opp med å bare bli masse plank og noen plantekasser i hjørnet.
Selma Smith Kvalvaag har tilbragt sommeren som intern i OBOS. Nå, noen dager før slutten, er det litt nerver foran den ti minutter lange presentasjonen hvor hun og to andre interns skal legge fram en veileder de har utviklet selv. Håpet er å endre praksisen til OBOS på ett veldig synlig felt:
Takterrasser.
Noe diplomatisk kan man si at Selma synes de er mindre pene.
– På starten var det sånn, «vi er bare interns, skal vi tørre å kritisere dem?» Men de har jo bedt om dette, og da må vi kunne spørre «hadde du hatt lyst til å sole deg her?»
De kritiske innspillene hennes kommer nok ikke som noen bombe. OBOS har kjent på behovet for en forbedring av takterrassene de bygger, og har bedt Selma og to andre interns – Pasoon Saadat og Helena Bjerke – om et friskt blikk på hva som kan gjøres.
– Vi må kunne forsvare det vi mener
Mens Selma går en bachelor i bærekraftig byutvikling i New York, tar Pasoon og Helena mastergrader i henholdsvis rettsvitenskap i Bergen og arkitektur i Trondheim. I OBOS Summer Internship har et tverrfaglig prosjekt for interns i flere år vært blant de mest populære innslagene.
Mens mye av tiden går med til å jobbe med eget fagfelt i egnede avdelinger, får internsa her samarbeide på tvers av fagretninger og samtidig bidra til å løse en reell problemstilling for OBOS.
I dette tilfellet er spørsmålet hvordan man får flere beboere til å ta i bruk takterrassene, og hvordan man holder dem attraktive gjennom hele året.
– Temaet er veldig konkret og relevant, sier Pasoon.
– Det gir et visst handlingsrom og utfordrer oss til å tenke nytt. Det har vært spennende å se at vi har ulike innfallsvinkler og kan bruke fagkunnskapen vår, samtidig som vi ikke blir bundet av egen fagtilnærming.
Det å kommunisere på tvers av fagretninger mener arkitektstudent Helena har vært en god utfordring og en verdifull erfaring.
– Vi må forklare begrepene våre i større grad enn vi er vant til med medstudenter, sier hun.
– Det jeg eller Pasoon tar som en selvfølge, er ikke en selvfølge for alle. Og så har vi lært at man må stå støtt i fagfeltet sitt når vi legger fram løsningsforslag. Ikke for å si «det må absolutt være sånn», men vi skal kunne forsvare det vi mener.
Helena
Hvor: OBOS Nye Hjem
Hva: Jeg har kartlagt bruk og strukturering av fellesarealer for et Obos-prosjekt, utarbeidet behovsanalyse for næringsarealer og lagt frem planendringsforslag for ulike prosjekter.
Hvorfor: Som Oslo-jente har dette gitt meg uvurdelig læring i hvordan utbygging foregår i Oslo.
Pasoon
Hvor: Juridisk avdeling
Hva: Jeg har skrevet styrenotater, jobbet med stevninger til tingretten og utarbeidet tilsvar til Forliksrådet og Boligtvistnemnda.
Hvorfor: Advokatarbeid er et håndverk, og her har jeg fått rive nesa vekk fra boka og fått bruke det jeg har lært i praksis.
Selma
Hvor: OBOS Living Lab
Hva: Jeg har jobbet med seniormøteplasser, samlet data til et vindus- og inneklimaprosjekt og til slutt fått lede et prosjekt om hvor mye plass vi har i boden.
Hvorfor: OBOS er så stort at å jobbe her er som å være i en mikroversjon av hele boligsektoren. Det har gitt meg veldig god innsikt i hvordan bransjen fungerer.
Mer attraktive takterrasser
Gjennom sommeren har trioen dratt på befaring på OBOS-takterrasser – både de velbrukte og mindre velbrukte – for å snakke med beboere og se på hva som kan forbedres.
– Mange av takterrassene er flate og mangler skjerming for vind og vær, så andelen dager du er der begrenses til når det er tørt og solfylt, sier Pasoon.
Etter å ha flyttet til Bergen for jusstudiene er han blitt vant med en porsjon ekstra regn, men minner om at det er gråværsdager i resten av landet også.
– Når vi utformer takterrasser kan vi ikke bygge for ti solværsdager i året, vi må fokusere på de 355 resterende dagene også. Og om takterrassen oppleves upersonlig og anonym, mister beboerne motivasjon til å ta den i bruk.
Løsningen trioen landet på var en veileder. «Gjør takterrassen attraktiv på 1-2-3» er en trepunkts sjekkliste med retningslinjer, med et gjennomgående fokus på at de skal bli grønnere.
– Når Oslo fortettes, må noe av utearealet flyttes opp på takene, sier Helena.
– Det vi oppfordrer til, er at takterrassene må få en funksjon. De er ofte tomme og lite møblert, og ikke ment for lek eller hage eller arrangementer. Hva skal være der? Og så må vi ha et bevisst forhold til hvordan de utformes og deles inn i soner. Hvor står møblene, hvor er lekeområdet, hvordan sikrer vi optimal ferdsel?
Et siste punkt i veilederen fokuserer på drift.
– Man kan for eksempel lage et system for å booke deler av takterrassen, sier Pasoon.
– Da kan flere arrangere sosiale aktiviteter på takterrassen, og det blir lavere terskel for å planlegge bruken.
Les også: En dag som Summer intern i OBOS
Jan Fagerheim, prosjektsjef i ONH Oslo og Akershus, presenterer problemstillingen internsa skal bryne seg på i årets tverrfaglige prosjekt.
Hvordan bør takterrasser i OBOS' prosjekter utformes slik at de brukes oftere og av flere beboere?
Internsa samarbeidet på tvers av fagområder og disipliner for å komme fram til løsningen.
Måtte realitetsorientere
– Jeg hadde lyst til å lage basseng og skøytebane på taket, men vi hadde et budsjett og måtte følge retningslinjer fra OBOS, sier Selma.
– Det handler om å finne smutthull i hva som kan gjøres, selv om det er en utfordring.
Helena mener prosjektet har gitt erfaring med hvordan den faktiske arbeidshverdagen vil være etter at studiene er over.
– Pengene setter begrensninger. Vi startet med den grønne hatten på, men så måtte vi realisere et produkt innenfor noen rammer. Samtidig – vi kommer til dette med et kreativt studentblikk, og trenger ikke forholde oss til absolutt alle rammene ennå.
Fremleggingen foran juryen blir punktum for internperioden, og da skal også forslaget til en annen gruppe vurderes for å avgjøre hvilken løsning som var best, uten at de tre føler at det er noen konkurranse.
– Vi har hatt fem dager til sammen, og da er begrenset hvor dypt man kan gå, sier Helena.
– Det gjør at terskelen ikke føles for høy. Vi kjenner også den andre gruppa godt, så vi skal bare ta dette som læring i pitching. Det blir en god øvelse å skulle overbevise mange fremmede og faste ansatte, i stedet for bare medstudenter.
