OBOS lanserer et nytt bokonsept
Til høsten blir det mulig å kjøpe sitt eget rom i et bokollektiv, og få over 100 kvadratmeter med fellesareal på kjøpet. Dette er nyvinningen OBOS Bokollektiv.
Målet med konseptet er å gi unge en billigere inngangsbillett til boligmarkedet i Oslo, og samtidig tilby en mer sosial hverdag med nye bekjentskaper.
OBOS Bokollektiv retter seg mot unge voksne under 35 år, hvor du kan kjøpe et rom i ett av totalt seks bokollektiv som nå bygges på Ulven. Dette er første gang en slik modell prøves i Norge, en sosial boform med fokus på deling og fellesskap, men hvor man eier sitt eget rom.
– En arkitekturkritiker i Morgenbladet mente dette kunne bli den største nyvinningen i norsk boligsektor siden innlagt vann. Så vi er veldig spente på å se hvordan dette går, forteller Ingunn Randa, konserndirektør for Boligutvikling Storby i OBOS.
To av bokollektivene lanseres på senhøsten i 2025.
Hvorfor bokollektiv?
Men hvorfor bygger OBOS noe så «radikalt» som dette?
Etter hvert som boligprisene fortsetter å stige, og da særlig i Oslo, trengs det nye idéer for å gi unge muligheten til å komme seg inn på boligmarkedet.
– Siden det er så vanskelig å kjøpe bolig i byen i dag, har vi utfordret oss selv til å drive innovasjon og til å være kreative. Fins det andre måter å bo på, hvor vi er mer sosiale og deler mer, samtidig som vi har egne private rom? Vi tror det, forklarer Randa.
Konserndirektør Ingunn Randa forteller at konseptet er utviklet i tråd med OBOS' mål om å kunne tilby boliger til medlemmene sine. – Vi må tenke nytt for å gjøre boligdrømmen oppnåelig for flere.
Resultatet er OBOS Bokollektiv, hvor rommene du kan kjøpe varierer i størrelse fra 8 til 16 kvadratmeter. Enkelte av dem får også egen balkong og eget bad.
Med på kjøpet får beboerne et flott og nøye planlagt fellesareal på over 85 kvadratmeter, utarbeidet ved hjelp av eksperter fra både OBOS og IKEA.
– Du får med andre ord stor plass å boltre deg på, i et fellesareal som er skreddersydd for samhold og trivsel. Mange unge vil bo sentralt, men de aller færreste har råd til det. Så denne løsningen tror vi vil åpne boligmarkedet i storbyene for flere som i dag leier, men som vil eie sitt eget private rom.
En nøye planlagt satsing
Selv om OBOS Bokollektiv er unikt i norsk sammenheng, er det ikke en idé som har sprunget ut av ingenting.
I fire år har OBOS studert kollektivmåten å bo på, blant annet med studieturer til andre land, og med et eget kollektiv i OBOS Living Lab. Det har fungert som en testarena for å finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
– Det er fem år siden første gang vi diskuterte muligheten for å selge boliger i kollektiv, og vi startet testing av denne boformen på OBOS Living Lab for tre og et halvt år siden. Så vi har i flere år forsket på om dette er en boform for framtiden når det gjelder penger, miljø og det sosiale, utdyper Randa.
Da Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune skulle se over og godkjenne konseptet, var det med andre ord et solid faglig grunnlag de fikk servert.
Randa påpeker at terskelen for å få OBOS Bokollektiv godkjent var særlig høyt, fordi den økte graden av deling førte med seg strengere krav.
– Det er en omfattende prosess, og kommunen brukte et halvt år på vurderingen. De omtalte at, «Et slikt boligkonsept må tilføre kvaliteter man ellers ikke har mulighet til å oppnå med en singel leilighet». De landet på at konseptet vårt holder «særlig høy kvalitet», så vi har en offentlig myndighet som går god for dette, noe som er helt avgjørende.
Viktigheten av det sosiale
Prosjektleder og arkitekt i OBOS Living Lab, Daniel Silva, har vært med å lede mye av forskningen som i dag har muliggjort Bokollektivet. Han forteller at utgangspunktet for konseptet, utover det å skaffe boliger til unge, er å kunne tilby en mer sosial hverdag.
– Det er en økende demografi av single husstander i Oslo, samtidig som det er færre naturlige møteplasser i byen. Før møttes man på posten, i banken, i matbutikken og i oppgangen. Nå er mye av dette digitalisert, så vi har mista det å treffe hverandre på gateplan.
Silva understreker at bokollektiv derfor kan fylle et tomrom som virker å være i stadig vekst i dagens samfunn. Tall fra SSB viser eksempelvis at det stadig blir færre personer i norske husholdninger.
– Det å dele et fellesskap med andre gir et miljø som man ikke finner så ofte lenger. Bare det å kunne si hei til noen på morgenen, vil tilføre mye i hverdagen for mange.
Han trekker fram en jente som bodde i kollektivet på OBOS Living Lab, som sa følgende om det sosiale:
«Bare det å gå ut av rommet sitt og føle den familiesummingen fra fellesarealet, den satte jeg skikkelig pris på.»
Prosjektleder og arkitekt i OBOS Living Lab, Daniel Silva, gleder seg til å se hvordan konseptet blir mottatt. – Ut ifra de tilbakemeldingene vi har fått i testingen, er dette en boform mange er åpne for å prøve.
Flere ulike oppholdsrom
Så, utover rommene beboerne kan kjøpe og eie selv, hvilke fasiliteter kommer egentlig i fellesarealene?
Silva forklarer at de bevisst har delt inn fellesområdene i ulike soner og funksjoner, i stedet for ett stort oppholdsrom.
– Vi har systematisk kjørt tester på dette på alle areal, som kjøkkenet, stuen, og gangen. Vi har erfart at mange føler at de opptar et helt rom når de er der. Derfor har vi lagt opp til flere ulike oppholdssoner, slik at du kan ha gjester uten at de andre føler at de må sitte på rommet sitt.
Fellesarealene i OBOS Bokollektiv kommer til å bestå av en gang med egne private skap tilhørende hvert rom, et gjestetoalett, et kjøkken med spiseplass for alle i kollektivet, en stue, samt mindre sosiale soner for 2-3 personer.
Beboerne får også tilgang til øvrige fellesarealer i borettslaget, som felles takterrasse, fellesvaskeri, fellesstue, gjesterom og flere møterom som kan bookes.
Med på laget er IKEA, som har sendt ut eksperter for å møblere fellesarealene, slik at de skal fungere best mulig for beboerne.
– Dessuten har vi utarbeidet en slags manual for kollektivet, hvor de får verktøy og forskningsbaserte tips til hvordan de kan flytte inn og bo sammen på best mulig måte. For dette er jo helt unikt, her har vi måttet innovere fra A til Å for å realisere OBOS Bokollektiv, avslutter Silva.
