Fra mønsterbruk til boligperle
På Oksenøya bruk har det vært liv og røre helt siden vikingtiden. Nå skal det bygges nye boliger blant de historiske bygningene ved sjøen på Fornebu.
– Stedsnavnet Oxenøen eksisterer på kart som stammer fra tilbake til 1200-1300-tallet, så det har nok vært en form for gårdsdrift her helt siden slutten av vikingtiden.
Kjell-Ole Haune står på brosteinstorget på Oksenøya bruk, antrukket i historiske klær for anledningen. Han er født og oppvokst på Snarøya, noen lange steinkast fra Oksenøya.
Haunes interesse for nærområdet og historiefortelling har gjort ham til en aktiv bidragsyter for OBOS og Bærum kommune. De siste årene har han samlet inn og dokumentert lokalhistorie i forbindelse med blant annet forsvarsverk og krigsminner på Fornebu og i Bærum.
Stedsnavnet kan ha med oksen å gjøre. Oksen var viktig for å drive landbruk i middelalderen, men den er også et tegn på fruktbarhet – og dette er definitivt et fruktbart landskap.
Kjell-Ole Haune, lokalhistoriker på Fornebu
Kjell-Ole Haune er en allsidig mann. Han er utdannet ved McCartney-skolen i Liverpool, og har jobbet mange år i musikk-, teater- og underholdningsbransjen.
Et mønsterbruk
Oksenøya, Oksenøen – eller Oxenøen, om du vil – ligger i Bærum, nordvest på Fornebulandet mellom Holtekilen og Storøykilen. Flate marker, tilgang til sjø og gode solforhold har gjort det lett å dyrke mat her helt siden tidenes morgen.
– Under første verdenskrig var det trange kår i Norge. Det var et stort behov for å dyrke frukt og grønnsaker som kunne tilføre norske husholdninger den næringen de trengte.
I 1918 ble Oksenøya bruk kjøpt av skipsreder Anton Fredrik Klaveness.
– Klaveness tok kontakt med arkitekt Magnus Poulsson – mannen som sammen med Arnstein Arneberg også tegnet Rådhuset i Oslo – og det var Poulsson som tegnet disse bygningene, sier Haune og peker på det verneverdige gårdsanlegget.
På 1920-tallet ble Oksenøya bruk omtalt som ett av Nordens største og mest moderne gartnerier, med store veksthus og drivhus, noen så store at de pløyde med hest inne. Her var det også hønseri og honningproduksjon, forklarer Haune.
Det jobbet mellom 100 og 200 mann her ute, og de bodde i det såkalte folkehuset. De hadde små soverom, men det er naturlig å tenke seg at det bodde hele familier på samme rom. Jeg ser for meg at dette bruket har vært fullt av liv – med folk, hester, kyr og høner.
Folkehuset var bolig for gartnere. Med enkle soverom og felles stue, spisesal og kjøkken fungerte den som en slags mellomting mellom et hybelhus og kollektiv.
I dag leier DNT lokaler i en del av den gamle, svartmalte låven. I det som en gang var en stall for hester og kyr, er det denne formiddagen barseltreff for babyer og nybakte mødre.
Ellers arrangeres det friluftsskole i sommer- og høstferien her. Når det ikke er skoleferie, har DNT ukentlig fritidsklubb for barn i 5.–7. og 8.–10. klasse.
I det gamle folkehuset er det næring og kontorer.
Når Oksenøya Bruk ble karakterisert som et mønsterbruk, skyldtes det også den karakteristiske arkitekturen.
Gården tilhørte lenge kirken, før kongen overtok etter reformasjon i 1536.
Både driftsbygningen, bolighuset for de ansatte og portnerboliger tegnet av Magnus Poulsson. Resultatet er et helt unikt arkitektonisk miljø.
– Det spennende med arkitekturen på Oksenøya bruk er at mange av hovedgårdene som ble bygget på 1800-tallet, har en allé opp mot hovedhuset.
Poulsson gjorde det imidlertid annerledes. Her kommer du til driftsbygningen først.
– Denne gården har ikke et markert hovedhus, for dette var en funksjonell og aktiv driftsgård. Bygningene har en enkel, rettlinjet hovedform. Arkitekturen er stram, og ornamentikken som Magnus Poulsson hadde boltret seg med tidlig i sin karriere, glimrer med sitt fravær.
Nye boliger i historiske omgivelser
På nedsiden av bruket var det en kai for båter som fraktet varer inn til byen og videre utover fjorden. Beliggenheten ved sjøen var perfekt den gangen, og den er perfekt nå.
– Før i tiden var det viktigst å ha morgensol for å komme seg opp og ut for å jobbe – på kvelden skulle man sove. I dag er det jo litt annerledes. Nå vil vi gjerne kose oss i sola og sitte ute på kveldene. Det som er spesielt med Oksenøya er at du har kveldssol.
Det er få områder i Oslo-området som ligger med sjøen på den siden der sola går ned.
I 1939 åpnet flyplassen på Fornebu, og store deler av Oksenøya bruk ble ekspropriert. Nå er flyplassen historie, og det er boligutvikling som preger området.
I 1999 ble hovedkontoret for Norske Skog bygget her, tegnet av anerkjente Lund Hagem Arkitekter. Nå skal det idylliske området i sjøkanten bli til et moderne lokalmiljø forankret i historien.
Det samme arkitektkontoret har fått ansvaret for å tegne det nye boligområdet for OBOS.
Den historiske låven på Oksenøyabruk brukes blant av DNT og Bærum turlag i dag. I kjelleren er det kajakklager, der det tilbys kajakkutleie.
– Vi skal bygge på et sted med en rik historie, og den skal vi ta vare på, sier Sindre Fredsvik, prosjektleder i utviklingsavdelingen i OBOS.
Det er strenge føringer for hva som er lov, og det setter rammer for videre utbygging.
– Bygningene er bevaringsverdige, og vi må også ta hensyn til kulturminner og naturverdier. Vi skal ivareta historien, men samtidig skape noe nytt.
Sammen med Thon Eiendom planlegger OBOS å bygge om lag 250 boliger fordelt på nye rekkehus og leiligheter, i tillegg til ordinære boliger og boliger tilpasset godt voksne i de gamle gartnerboligene og det tidligere hovedkontoret til Norske Skog.
Planen er å bygge et mangfoldig og levende bomiljø i og rundt det særegne gårdsanlegget som består av flere verneverdige bygninger.
– Boligene får en solrik og lun beliggenhet, og noe av det mest spesielle med prosjektet er at det skal bygges rundt 50 boliger tilpasset for godt voksne i det nedlagte hovedkontoret til Norske Skog. Beboerne her vil få tilgang til romslige og sosiale fellesområder, atrium, og lyse og luftige lokaler.
– De tidligere arbeiderboligene som har vært kontorer i flere år, skal transformeres til boliger med historisk sjarm, forteller Fredsvik.
Norske Skogs hovedbygning sto ferdig i 1999 og fikk da Bærum kommunes estetiske pris. Kontorlokalene er plassert slik at den nye og eldre bebyggelsen sammen danner et tun.
Liv på tunet
Boligene på Oksenøya bruk blir organisert i tunbebyggelse med tilpassete takformer, materialer og farger, og i nærmest bilfrie omgivelser. Her blir det store fellesområder og nabolags- og servicefunksjoner.
– Det finnes ikke mange gamle landsbytorg lenger, men på torget mellom driftsbygningen og arbeiderboligene ønsker vi å skape en piazza-følelse med en miks av kommersielle tilbud, kafeer, frivillighet og kultur.
Torget skal være et lite knutepunkt der du finner det det mest nødvendige i hverdagen. På Oksenøya bruk skal du kunne våkne opp, ta en morgendukkert og plukke med deg et surdeigsbrød fra bakeriet.
Drømmen er et kortreist liv ved vannet, og følelsen av å ha litt ferie i hverdagen.
OBOS og Thon Eiendom henvender seg til en variert målgruppe på Oksenøya bruk, med mennesker i alle livsfaser, både småbarnsfamilier, unge og voksne par.
– Denne «landsbyen» skal romme alle, og målet er å skape et godt naboskap på tvers av generasjoner, med rekkehus til barnefamilier, og ulike leiligheter i de nye byggene. Tanken er at hele familien skal kunne flytte hit, og også kunne flytte internt i nabolaget.
– Dette er et unikt område, og det skal være et godt sted å bo uansett hvor du er i livet.
Oksenøya bruk ligger lengst nordvest på Fornebu, tett inntil Holtekilen og med de idylliske turområdene på Lilleøya som nærmeste nabo.
