Slik ble grå Oslo-bydel en del av «bienes motorvei»
Ulven var et dødpunkt på insektenes motorvei fra Nordmarka til Østmarka. Nå flyter trafikken på Ulven igjen.
Før var det mye asfalt, mange lagerbygg og få insekter. Nå er det et område som er godt for både mennesker og insekter.
Sier Stian Svae, som er prosjektsjef i OBOS Nye Hjem, og som har jobbet med prosjektet på Ulven siden start.
Ulven er en sentral del av Hovinbyen, som er et av Europas største byutviklingsprosjekter. Grå industri har blitt til grønne og moderne nabolag.
Nå er det også en del av pollinatorpassasjen, som er et initiativ av ByBi. Det er et nettverk av små og store tiltak som gjør Oslo tryggere for pollinerende insekter.
– Her har man ikke tenkt én og én tanke om gangen og endt opp med et lappeteppe av ulike initiativ. Det ser du mange steder.
Her er det funksjonelle grøntområder som er knyttet sammen med «grønne korridorer», forklarer Johanne Yri Stokke, landskapsarkitekt i OBOS.
Det er åpninger i fasader som gjør at du ser det grønne langt fremover. Det er godt for oss mennesker, men også for insektene.
Totalt vil det være 1600 boliger her når alt er klart, og mange har allerede flyttet inn.
Skulle bli OL-landsby
Ulven kunne imidlertid sett helt annerledes ut. Da en norsk OL-søknad for 2022 ble debattert i 2014, ble området lansert som OL-landsby.
Det ble med praten om OL, men reguleringsplaner var allerede påbegynt og tanken om et nytt Ulven var sådd.
OBOS kjøpte tomten og la planene for en ny by i byen.
– Vi hadde store ambisjoner fra start, sier Stian.
Og det var mange som var skeptiske til hvor grønt og fint det egentlig kunne bli her. Så den tilbakemeldingen jeg kanskje får oftest, er at vi fikk til nettopp det.
Helt fra de første skissene var naturen en del av planleggingen.
Ulven var et grått dødpunkt på insektenes motorvei fra Nordmarka til Østmarka. Nå flyter trafikken på Ulven igjen.
– Vi plantet trær veldig tidlig i prosessen, sier Stian og forteller at det var to grunner til det:
– Både fordi vi ønsket å ha trær her når beboere flyttet inn, og for å gjøre området grønnere også underveis i utbyggingen.
Skrev masteroppgave om Ulven
Landskapsarkitekt Johanne startet i august og kom rett fra skolen.
– En del av jobben min er å følge opp at grøntområdene fungerer etter hensikten, og at vegetasjonen får gode etableringsvilkår. Da blir uteområdene robuste og varige, sier Johanne og legger til:
– Det kan for eksempel være oppfølgingen av trær som er midlertidig plassert ut for å sikre et grønt preg også i områder som ennå ikke er ferdig utbygd.
Landskapsarkitekten var ferdig utdannet for et knapt år siden og fikk jobb i OBOS. Den grønne utviklingen på Ulven kjente hun allerede godt til.
– Jeg skrev faktisk master om utviklingen av hele Ulven-området. Så jeg kjenner jo til historien og mye av det som har skjedd her.
Det er en utrolig positiv utvikling for hele området, for menneskene og naturen.
Kurs for beboerne
På Ulven bor du en kort T-banetur fra sentrum, samtidig som frodige og skjermede bakgårder gjør at du får ro når du er hjemme.
At det er en blomstrende holdeplass på insektenes trafikkerte motorvei gjennom Oslo, merkes kun av lett summing fra bier, humler og sommerfugler.
– Beplantningen på området er gjort for å ha noe som blomstrer hele sesongen. Noe skal blomstre tidlig på våren, andre ting skal blomstre sent og gi insektene et stoppested på høsten, forklarer Johanne.
– Vi har også dyrkingskasser og tilbyr kurs til beboerne i hvordan de skal lykkes i bruken av disse. Området utendørs har virkelig ikke vært en sparepost. Det må bli fint. Vi vil skape et godt bomiljø for alle, sier Stian.
Og alle inkluderer også insektene, som nå kan stoppe innom Ulven før de fortsetter i retning marka.
