Hopp til innhold
Opplevelser og kultur
  1. Forside
  2. Temasider
  3. Opplevelser og kultur
  4. – Jeg har alltid hatt troen på at jeg har kunsten

– Jeg har alltid hatt troen på at jeg har kunsten

Da Anna-Lisa Kumoji (32) våknet morgenen etter premieren på musikalen Sister Act, var det med en stor ærefrykt.

Anna-Lisa Kumoji ligger på en brun skinnsofa og ser opp mot kamera over henne.

– I en av talene på festen ble det trukket fram noe jeg ikke hadde tatt helt innover meg, nemlig at dette er Norges første melaninrike kvinnelige hovedrolle i en musikal. For en ære, tenkte jeg. Og for et ansvar!

Flere unge jenter har tatt kontakt med henne etter å ha sett musikalen. Nå har de håp, har flere sagt; eller at hun har motivert dem til å følge drømmene sine.

– Jeg har blitt helt overveldet.

I Sister Act er hovedpersonen Dolores, en nattklubbsangerinne som bevitner et drap beordret av elskeren hennes. Hun går til politiet, som sender henne til et kloster for vitnebeskyttelse. I klosteret strever nonnekoret og Dolores tar rollen som korleder og dirigent. Så følger det både forviklinger og søt musikk.

Da en lærer for ti år siden ba henne skrive ned sine drømmeroller, var Dolores på topp.

– Det var et ambisiøst ønske. Det er en rolle der du får vist et stort spenn musikalsk, men også teatralsk, sier hun.

Hun beskriver Sister Act først og fremst som en komedie.

– Men Dolores går også gjennom store forandringer og åpenbaringer. Hun må finne sin plass og forstå hvilken verdi hun har, ikke bare fordi hun har et sangtalent.

Flere likhetstrekk

Akkurat som Dolores, hadde Kumoji lenge lav selvfølelse og en tendens til å havne i dårlige kjærlighetsforhold. Hun hadde flere vanskelige opplevelser i barne- og ungdomstiden, blant annet en alvorlig syk mor.

– Alle gjorde sitt beste, men det var ikke alltid så lett, selv om vi også hadde mye kjærlighet og glede hjemme hos oss.

For Dolores er musikken livlinen. Sånn har det vært for Kumoji også. «She’s an entertainer,» brukte faren å si. Han er opprinnelig ghanesisk, er selv musiker og har coachet henne fra hun var liten.

Jeg har alltid hatt troen på at jeg har kunsten. Den kan ingen ta fra meg.
Anna-Lisa Kumoji har hendene i lomma og ser i kameraet og smiler. Hun har på seg brunaktig boblejakke og skjerf.

Anna-Lisa Kumoji velger å ha en positiv livsholdning. Det er selvforsterkende, mener hun. – Du påvirker folk rundt deg, og så blir hele rommet mer lystent!

Anna-Lisa Kumoji sitter på en brun skinnsofa ved siden av et vindu med mange små ruter. Hun ser i kamera og smiler.

Etter rollen som Dolores i Sister Act har flere unge jenter tatt kontakt med Kumoji og fortalt at hun har inspirert dem til å følge drømmene sine.

Anna-Lisa Kumoji drar den ene hånda gjennom håret, og ser i kameraet og smiler. Hun har på seg brunaktig boblejakke og skjerf.

«Kumoji er en ekte gledesspreder, raus og varm, med et smil som favner alt og alle, kulelagre i hoftene og en velsignelse av en sangstemme» skrev Aftenpostens anmelder etter å ha sett musikalen.

På ungdomsskolen jobbet Kumoji veldig hardt for å få karakterene til å komme inn på musikklinja på videregående. Så fulgte musikallinje på folkehøgskole og utdanning på Bårdar Akademiet.

Etterpå har hun sjarmert mange. I «Stjernekamp» fikk hun en av dommerne til å legge seg på bordet med hæla i taket. Og etter å ha sett Sister Act, skrev Aftenpostens anmelder at «Kumoji er en ekte gledesspreder, raus og varm, med et smil som favner alt og alle, kulelagre i hoftene og en velsignelse av en sangstemme».

– Du virker alltid så positiv og opplagt. Hvordan får du til det?

– Mener du det?

Kumoji ler. I dag føler hun seg slett ikke sånn, forteller hun og begrunner det med bivirkninger av en koronavaksine.

– Men det har nok med livsfilosofi å gjøre. Det spirituelle har fått ta mer og mer plass i livet mitt. Jeg tror at nøkkelen ligger i våre egne tanker.

Kumoji vokste opp med en far som er pinsevenn og en mor som er spirituell på andre måter. Selv bygget hun sin egen livsfilosofi.

– Jeg tror at det finnes noe større, en kraft vi alle har i oss.

Da hun var 21, overlevde hun så vidt en husbrann. Brannen fikk store følger for helsen hennes, men hun valgte å konsentrere seg om at hun overlevde.

– Undersøkelser viser at takknemlighet henger sammen med følelsen av glede. Av og til, hvis jeg har det litt tungt, kan jeg våkne om morgenen og tenke «takk, jeg lever». For det går an å ikke våkne en morgen.

Les også: – Å jobbe med drømmen hver eneste dag er et stort ansvar

Nye drømmer

Et fellestrekk som Kumoji og Dolores deler, er at begge – etter noen havarerte forhold – finner hver sin stødige politimann.

– Samboeren min jobber i kriminalomsorgen og er veldig snill. Jeg trodde ikke at jeg hadde sjans på sånne som ham. Men det handler om å finne sin egenverdi, å gjøre et arbeid med seg selv.

De to bor mest i Drammen, men de har også en leilighet på Tøyen i Oslo.

På spørsmål om hva som er drømmen videre svarer Kumoji at hun har lyst til å fortsette som soloartist, gi ut plate og dra på turné med egen musikk og eget band. Og kanskje være med i en film eller TV-serie?

– Det finnes også andre store musikalroller, som Effie i «Dreamgirls» eller Tina i «The Tina Turner Musical». Får jeg tilbud om en av dem, sier jeg ja takk!

  • Silje Pileberg: Tekst
  • Ivar Kvaal: Foto

Publisert:

Sist endret:

Relaterte artikler

  • Faren var en gledesspreder: – Det ga meg en balanse

    Opplevelser og kultur

    Norunn Ringvoll (23) danser seg gjennom livet. Men uten lærdommen fra faren ville livet i bransjen vært betydelig tyngre, tror hun.

  • Latterlegen

    Opplevelser og kultur

    Som liten syslet han mest med frosker og fasaner. Nå skal lege og komiker Jonas Kinge Bergland spøke med livet, døden og alderdommen.

  • – Eg er van med at min eksistens gjev reaksjonar

    Opplevelser og kultur

    Då det blei kjent at Jae Nyamburah har hovudrolla i «Hedda Gabler» på Det Norske Teatret, fekk ho både takkeord og trugslar.