Håndens kraft
Andrea Westbye og Guro Michaelsen fører videre en kunnskap mange av oss har glemt.
– Det er et privilegium å få jobbe et sted der ordentlig håndverk blir verdsatt, sier Andrea Westbye (30).
Hun og Guro Michaelsen (41) er produksjonsansvarlige for kostyme i Den Norske Opera & Ballett. Her bruker de hovedsakelig naturmaterialer – som silke, ull og hestehår – for å lage kostymene utøverne skal ha på scenen.
De skal nemlig vare lenge.
– Forestillinger skal spilles igjen og igjen. Vi skal også kunne ta opp igjen gamle forestillinger ti år etterpå og bruke de samme kostymene på nytt, forklarer de to.
Brukte mødrenes symaskiner
Både Westbye og Michaelsen fikk prøve seg med mødrenes symaskiner da de var småjenter. Den gangen var det bare gøy å få sy dukkeklær, nå ser de tydelig at det hadde en verdi.
– I dag er det mange som er opptatt av å skape sitt eget personlige uttrykk. Men samtidig sliter en del av oss med å fikse et hull i en bukse eller å tilpasse oss brukte klær. Det er skummelt og et stort miljøproblem, at vi har kjøpt oss ut av den kunnskapen, sier Westbye.
Michaelsen er enig:
– Vi trenger å jobbe med håndverk tidlig i livet for å få inn finmotorikken, sier hun.
Westbye vokste opp med en mor som jobbet med kostymer i operaen. Hun visste hele tiden at hun ville gå samme vei.
Michaelsen vurderte på sin side både kostyme og realfag, helt til en håndverkslærer på folkehøgskolen sa at hun ikke måtte finne på å begynne med matte.
Hun måtte sy.
– Det er rart hvor styrende et tilfeldig møte kan være, forteller Michaelsen.
– Håndverket er en vel så viktig del av kostymeprosessen som designet, sier Westbye og Michaelsen.
Antrekket teller
Etter å ha studert kostymefag i Gøteborg og hatt et par kortere jobber, begynte Michaelsen i operaen i 2009. I 2016 fikk hun Westbye som kollega, som da kom rett fra kostymestudier i England.
Begge elsker jobben sin. På systua skjer det underverk hver dag, når symaskiner og håndverkere transformerer metervarer til tredimensjonale kreasjoner.
– Vi får veldig tette bånd til de andre som jobber her. Sangerne og danserne samarbeider vi med igjen og igjen: Vi ser hvor hardt de jobber og gjør det vi kan for at de skal ha det bra på scenen, sier Michaelsen og legger til:
Vi ser jo at de blir fire centimeter høyere hvis de får på seg et flott antrekk. Hvis du har en utøver på scenen som skal være en storsjarmør, og som ikke føler seg fin, da nytter det ikke.
Westbye beskriver det dessuten som et privilegium å få jobbe med klesproduksjon som ikke er trendbasert.
– Men det er viktig at det vi lager, blir godt likt, også av publikum, sier hun.
En sexy hannrev
Nå jobber Westbye og Michaelsen med forestillingen 'Den lure revens eventyr'. Her har de fått noen kostymer fra en tidligere oppsetning i Wien, men mye må tilpasses, og en del må også sys fra bunnen av.
De har estimert at arbeidet vil ta rundt 2500 timer totalt: halvparten på dameavdelingen, og den andre halvparten på herreavdelingen, der de selv jobber.
En av utfordringene er å lage et sexy hannrevkostyme som skal bæres av en dame.
I tillegg har de fått en ekstra utfordring denne gangen fordi koret skal bestå av kjente kjærestepar fra ulike operaer, som Carmen og Don José, Romeo og Julie. Da er det mange ulike kostymer som må sys. Reservekostymer må også til, i tilfelle noen av utøverne blir syke.
Westbye og Michaelsen opplever at de har mye frihet i det de gjør, selv om de får tegningene fra designer.
– For eksempel må vi tenke på at det vi lager skal kunne rengjøres. Det skal også kunne brukes av utøvere som er av ulik størrelse, forteller Westbye.
Det beste øyeblikket
Hun og Michaelsen utdyper at de liker alle delene av prosessen, alt fra planlegging til tilskjæring, sying og ferdigstilling.
Men det er ett tidspunkt i produksjonen som de setter ekstra høyt:
– Den fellesfølelsen vi får når teppet går opp, er noe helt eget.
