Enova svarer: – Vi støtter prosjekter som ikke ville blitt gjennomført

– Vi har valgt en løsning som gir mest mulig energisparing for hver krone.

Når Enova-rådgiver Vibeke Askeland får høre kritikken fra OBOS og boligselskaper rundt konkurranseordningen, er hun klar på at Enova mener denne løsningen er best egnet til å fordele midlene de råder over.

– Vi støtter prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, eller som kan strekke seg lenger enn de ellers ville gjort. Det er slik vi får mest mulig effekt ut av budsjettet vårt. Konkurranseordningen er nøye utformet for å sikre at fellesskapets midler brukes klokt, sier Askeland.

Fordi de har et gitt budsjett, og formål om å sikre mest mulig energieffektivisering per krone, har de landet på konkurranseløsning og søknadsrunder med gitte frister.

– Alternativet ville vært førstemann til mølla. Da kunne midlene blitt brukt opp raskt, uten at vi nødvendigvis fikk de beste prosjektene

Vil gjennomføre flest mulig prosjekter

Askeland er ikke enig i at dagens ordning mangler forutsigbarhet.

– Søkerne får svar før de setter i gang tiltakene. Det gir styrene i boligselskapene trygghet når de skal ta beslutninger, sier hun.

Når det kommer til boligselskaper som opplever usikkerhet rundt ting som hvilket støttebeløp man bør legge seg på i en søknadsrunde, uttrykker hun forståelse for det.

– Vi skjønner at det kan være krevende. Men det er nettopp derfor vi har valgt denne modellen. Den gjør at man søker om det man faktisk trenger, ikke mer. Slik får vi gjennomført flest mulig prosjekter med det budsjettet vi har, sier Askeland.

Selv om noen mindre boligselskaper har inntrykk av at kun store boligselskaper med omfattende prosjekter får støtte, sier Askeland det ikke stemmer.

– Vi ser ikke bare på hvor mange kilowattimer som spares. Det viktigste er hvor mye energi man sparer i forhold til hvor mye støtte man søker. Det gir små prosjekter like gode muligheter som store, sier hun.

Kan påvirke konkurransen

forbedring av energitilstand i boligselskap, men også et budsjett de disponerer fritt. Pengene kommer fra Klima- og energifondet, noen av disse er øremerket og andre disponeres fritt. Akkurat hvor mye penger som brukes til ordningen, er derfor ikke åpent.

– Vi deler som hovedregel ikke informasjon om budsjettrammene for de enkelte virkemidlene. Hvis vi gjør det, kan det påvirke konkurransen, sier Askeland.

Når det kommer til forslaget om å få en lignende ordning for vedlikeholdsplaner som for energikartlegging, sier Askeland det er godt å høre at støtten til energikartlegging er tatt godt imot.

– Så er innspillet interessant, og det må vi ta med oss inn i arbeidet vårt. Vi lytter hele tiden til markedet, og ser hva vi kan få til med det vi har. Vi har jo alle samme mål, så sånn sett er det også bra med kritikk, fordi det viser at folk engasjerer seg.

Les også: Borettslag og sameier får nei fra Enova