Sikret innbetaling av felleskostnadene
Styreleder Ann Kathrine Skjørshammer vet at sameier kan være sårbare hvis naboen ikke betaler. Derfor gikk styret for en sikringsordning for å bedre økonomisk trygghet.

Sameiet i Jacob Aalls gate 36 på Majorstuen er en attraktiv adresse for utleiere og boligflippere.
Bare tre av åtte i oppgangen til styrelederen er igjen fra da hun flyttet inn for syv år siden.
Og en av leilighetene i nabooppgangen har skiftet eiere tre ganger i løpet av halvannet år.
– To av leilighetene ble pusset opp av selskaper. Og hvis disse selskapene går konkurs, så kan du bli sittende igjen med regninga, forteller beboer og styremedlem, Anni Broch.
For en liten tid tilbake ble styret enig om å gå inn for OBOS’ sikringsordning Garantert betaling av felleskostnader (GBF).
Med ordningen krever OBOS inn felleskostnadene fra beboerne og betaler hele summen videre til borettslaget eller sameiet hver måned.
– For å si det folkelig, hvis naboen vår ikke betaler, får vi penga allikevel med denne ordningen, forteller styrelederen Anne Kathrine Skjørshammer.
Tryggere for små sameier
Ordningen har eksistert for borettslag siden 1960-tallet, og i fjor ble den utvidet til å gjelde for sameier også.
– Særlig små sameier kan havne i en likviditetsskvis. De er veldig sårbare hvis felleskostnader uteblir, forteller daglig leder Ellen Marie Indahl Randli i OBOS Factoring.
Randli er leder for sikringsordningen og var med på å ta avgjørelsen om at den nå også skal inkludere sameieformen.
Ordningen gir også meglere et godt salgsargument. Den gir leiligheten en sikkerhet, noe som gjør den mer attraktiv.
– Når man skal selge eller kjøpe en leilighet, er det en fordel å kjøpe seg inn i et sameie eller et borettslag hvor du er sikret – at du ikke sitter og betaler for naboen, sier Randli.

Det unge kjøpere glemmer
Den ærverdige bygården er fra 1913 og er fortsatt praktfull der den ligger vendt ut mot krysset der Trudvangveien møter Jacob Aalls gate.
Det krever innsats å ta hånd om et bygg fra denne tiden, både å opprettholde den flotte fasaden og å sørge for at bygget møter dagens standarder.
– Du vet, det er få som vil sitte i styret eller være styreleder, sier hun.
Selv ble Skjørshammer med i styret da hun flyttet inn, og har vært styreleder i et par år. Hun er redd fellesskapet sameieformen representerer, er i ferd med å gå tapt.
– Særlig unge mennesker tenker ikke på at de kjøper seg inn i et fellesskap når de kjøper en leilighet i et sameie. Du kjøper deg inn i skilleveggen til naboen, bare for å si det, sier Skjørshammer.



Mindre administrasjon for styret
Med OBOS’ sikringsordning får hun én mindre ting å tenke på. Selv om sameiet ikke har hatt problemer med utestående inntekter, er det en god trygghet å ha.
I tillegg til å bidra til økonomisk forutsigbarhet, sparer ordningen henne for en del administrasjon.
– Der det før kom inn penger fra en og en seksjon, kommer nå alt som én samlet sum. Som styreleder gir det meg en bedre oversikt over økonomien og regnskapet, forteller Skjørshammer.
Ordningen gjør det lettere for Skjørshammer og styret å legge planer for sameiet.


