Vedlikeholdsplan: Slik fikk styret oversikt
Omtekking til 1,7 millioner, kanskje etterisolering og nye vinduer til 35 millioner. Styret i Fagertun visste ikke hva som ventet før de fikk en vedlikeholdsplan.

Etter flere store oppgraderinger ønsket styret i Fagertun borettslag i Elverum bedre oversikt over hva som må gjøres i årene framover.
OBOS Prosjekt har kartlagt borettslagets tidligere arbeider, vurdert bygningenes tilstand og samlet framtidige behov i en vedlikeholdsplan. For Fagertun borettslag kostet den 42 000 kroner.
– Jeg synes ikke det er mye for at styret skal ha en god plan å jobbe etter. Vi forvalter jo store eiendomsverdier, sier styreleder Erik Bye.
Bye har ledet styret siden 2015. Nesten like lenge har han vært én av to vaktmestere i borettslaget.
Taket først, vinduer og rør senere
Fagertun er bedre stilt enn mange borettslag. Vinduer og varmtvannsberedere ble skiftet for omtrent 20 år siden, men ellers har det vært lite behov for større vedlikehold.
Kartleggingen viser at det bare er ett tiltak som haster i det 45 år gamle borettslaget, men større vedlikehold kan skimtes i horisonten.
– I vedlikeholdsplanen anbefales omtekking av taket, og vi skal få ny takfolie neste år. Kostnaden er anslått til 1,7 millioner kroner. Deretter blir det energikartlegging i 2030, sier Bye.
– Det vil gi oss et bedre grunnlag for å vurdere etterisolering av fasader og utskifting av vinduer. Det vil i så fall bli en stor kostnad på rundt 35 millioner. Og om rundt ti år må vi vurdere fornyelse av rørsystemet, fortsetter han.
Les også: Fra energimerke G til B med bergvarme

Unngår overraskende regninger
Styrelederen synes det er nyttig at planen gjør det lettere å budsjettere og planlegge for en relativt jevn økning i felleskostnadene. De siste årene har de kun hatt en generell økning lik inflasjonen. Det holder ikke hvis fasaden må rehabiliteres.
Det viktigste med vedlikeholdsplanen er nettopp at vi har en plan. Det er betryggende at fagfolk har vurdert tilstanden. Så blir det enklere å planlegge.
Informasjonen ligger digitalt i Styrerommet, slik at også framtidige styrer kan finne fram til tidligere tiltak og planlagte arbeider.
– Jeg har opplevd å overta ringpermer og bøker der det er vanskelig å få oversikt, sier Bye.


En plan for neste styre
Ann-Charlott Ejander, prosjekt- og byggeleder i OBOS Prosjekt, mener Fagertun har et godt utgangspunkt.
– De er flinke til å drive løpende vedlikehold og ta tak i småting før de vokser seg store.
Ifølge Ejander mangler trolig 80 prosent av borettslagene og sameiene i Innlandet en vedlikeholdsplan.
Vi graver i hva som er gjort, når det er gjort og hvordan arbeidet ble gjennomført. Da viser det seg ofte at styrene har langt mindre oversikt enn de trodde.
Forteller prosjekt- og byggelederen i OBOS Prosjekt.
Historikken kombineres med en befaring. Målet er at styret skal kunne prioritere vedlikeholdet, planlegge tiltak i riktig rekkefølge og sette opp realistiske budsjetter.
For borettslag og sameier som ikke har økonomi til en fullstendig vedlikeholdsplan, anbefaler Ejander i det minste en faglig vurdering av viktige bygningsdeler.
– Et minimum er å kjenne tilstanden på sentrale bygningsdeler som vinduer og tak.
Les også: Slik fikk borettslaget full kontroll




Et blomstrende bomiljø
I tillegg til nye lekeapparater, søppelbrønner, flere garasjer, større balkonger og heis i begge blokkene, har Fagertun fått glede av store forbedringer på uteområdene.
Sissel Grønberg og Kaare Sætersmoen startet en grøntgruppe som har forvandlet deler av gressplenen med blomsterbed, frukttrær, grønnsakskasser og drivhus.
Felleshuset er også pusset opp og brukes til samlinger og feiringer.
Ejander mener kombinasjonen av godt bomiljø og planmessig vedlikehold gjør borettslaget mer attraktivt.
Det er enklere å selge boligen sin i et hyggelig og veldrevet borettslag.
Les også: Felleskostnader under lupen


