Fra energimerke G til B med bergvarme
To boligsameier i Oslo boret 90 brønner på egen tomt. Nå sparer de 2,8 millioner kWh i året uten at felleskostnadene har gått opp.
Da varmeanlegget nærmet seg slutten av levetiden, måtte styrene i Lutvann og Haukåsen 4 ta stilling til hvordan boligene skulle varmes opp i framtiden.
Spørsmålet var om de skulle oppgradere det eksisterende anlegget eller investere i en helt ny løsning.
Håvard Svoen som er styreleder i Lutvann sameie forteller at det har vært store varmetap i bakken.
– Du kunne se hvordan snøen smeltet over rørene som gikk fra varmesentralen til de ulike blokkene. Vi måtte gjøre noe med hele anlegget, men vi var usikre på om vi skulle oppgradere det gamle eller investere i bergvarme.
– Saken har stått på agendaen i minst fem år, men det har vært vanskelig å finne ut av ulike alternativer, og det er vanskelig å sammenlikne priser.
Til slutt ba vi om hjelp fra OBOS Prosjekt. Vi hadde aldri klart dette uten dem.
Forteller styrelederen.
Med hjelp fra OBOS Prosjekt fikk sameiene utredet alternativene, sammenlignet tilbud og vurdert konsekvensene for økonomi, energibruk og framtidige krav. Valget falt til slutt på bergvarme.
Trengte hjelp til å velge riktig løsning
Styrene visste at de måtte gjøre noe, men ikke hvilken løsning som ville gi best effekt over tid.
OBOS Prosjekt bistod med å kartlegge alternativene, innhente tilbud og sikre et godt beslutningsgrunnlag.
– Med den nye løsningen har de gått fra ett til 15 energianlegg, og slipper varmetap mellom blokkene. Totalt er det boret 90 brønner og alle blokkene har fått nye rør i kjelleren.
Forteller prosjektleder i OBOS Prosjekt, Carina Hiorth.
Det er byttet kjellerstrekk for varmtvann, kaldtvann og radiatorvarme, og hver blokk har nå fått egen varmesentral med varmepumpe.
Les også: Energikartlegging fra A til Å: Slik kommer dere i gang
Lavere energibruk
Etter oppgraderingen gikk sameiene fra energimerke G til B. I tillegg til betydelig redusert energibruk gir det et bedre utgangspunkt for framtidige energikrav og mulighet for gunstigere finansiering.
Vi har redusert energibruken langt mer enn EU har satt som krav. Dessuten er det tilfredsstillende å kunne hente energi fra egen tomt.
Forteller Svoen.
– Vi lever i en urolig verden der det blir mer knapphet på strøm. Da blir det ekstra lønnsomt med bergvarme. Norgespris og strømstøtte hjelper en del på høye strømpriser, men er politisk styrt og kan forsvinne. Besparelsen fra bergvarme gjør ikke det, forteller Svoen.
Les også: Slik oppfyller dere de nye energikravene
Enova-støtte reduserte investeringskostnaden
Lutvann og Haukåsen 4 består av til sammen 396 boliger fordelt på 15 blokker. Den samlede størrelsen ga gode forutsetninger i anbudsprosessen.
Prosjektet hadde en samlet investeringskostnad på 74 millioner kroner, tilsvarende rundt 185 000 kroner per bolig.
Samtidig søkte sameiene om støtte fra Enova, og mottok til sammen 20 millioner kroner i støtte.
Det var som å vinne i Lotto.
Forteller vaktmester Gunnar Mohn i Haukåsen 4.
– Dette prosjektet fikk støtte fordi sameiene kunne dokumentere en svært høy energibesparelse ved å konvertere til varmepumpe. Og siden det var to sameier som søkte, fikk de ti millioner hver.
– Da ender man på 135 000 kroner per bolig. Samtidig vil de spare store summer i årlige strømkostnader til varme og varmtvann, og de reduserer CO2-utslippet tilsvarende fra 400 fossilbiler, sier Carina Hiorth.
Energibesparelsen gjorde beslutningen enklere
For mange borettslag og sameier er spørsmålet om investeringen vil påvirke felleskostnadene.
I dette prosjektet var energibesparelsene en viktig del av regnestykket.
– Investeringen er nesten selvfinansierende. Det gikk et lite sus gjennom salen da folk hørte at energibesparelsen ikke ville påvirke felleskostnadene. Det ville neppe blitt like lett hvis vi måtte øke felleskostnadene, tror styrelederen.
Forslaget fikk nær enstemmig støtte på årsmøtet.
Godt beslutningsgrunnlag før store investeringer
Før sameiene tok den endelige beslutningen, gjennomførte de en likviditetsanalyse. Analysen ga styrene bedre oversikt over hvordan ulike finansieringsløsninger ville påvirke økonomien og felleskostnadene.
Analysen kan blant annet vise:
- Hvordan ulike finansieringsløsninger påvirker felleskostnadene.
- Hvor mye som kan dekkes av oppsparte midler.
- Hvor stort lånebehovet blir.
- Konsekvensene av ulike prosjektvalg og nedbetalingstider.
