Borettslag og sameier får nei fra Enova
Stadige avslag og skuffede borettslag og sameier. Er Enova-støtten for uforutsigbar og byråkratisk til å nå energimålene?
– Enova har laget en løsning som ikke fungerer særlig godt.
Som styreleder i Beverlia borettslag har Joachim Karlsen-Mulelid nettopp lagt bak seg et formidabelt rehabiliteringsprosjekt.
To rekkehus og tre blokker med til sammen 48 leiligheter har blant annet fått nye vinduer, etterisolerte yttervegger, tettere bygningskonstruksjon og nytt takdekke.
Tiltakene skal redusere strømforbruket med opptil 20 prosent.
Både OBOS Prosjekt og Beverlia hadde regnet med støtte fra Enova, men søknadene ble avslått to ganger.
– Vi oppfylte alle krav Enova stiller, men fikk likevel nei, sier Karlsen-Mulelid.
Styrelederen frykter at usikkerheten rundt ordningen bremser energieffektiviseringen i norske borettslag og sameier. Bygg fra 1980-tallet, som Beverlia, har ofte bedre isolering enn eldre bygg, men har fremdeles stort potensial for effektivisering.
– Jeg har respekt for at det er for lite penger som er satt av i potten, men slik støtteordningen er lagt opp blir det veldig vanskelig for oss å nå opp. Og det er nettopp når man først skal bytte tak eller kledning, man bør ta energigrep, sier han.
Etter rundt 40 år melder det seg ofte større vedlikeholdsbehov, men uten tilstrekkelig støtte velger mange enklere reparasjoner, tiltak som har liten effekt energimessig.
Joachim Karlsen-Mulelid, styreleder i Beverlia borettslag
Gambling om støtte
Halvannen time nordover, på Hamar, står styreleder Kristian Sæther i Delfinen borettslag midt i et lignende og storstilt rehabiliteringsprosjekt. Også her handler det om etterisolering av tak og vegger og nye vinduer som vil gi vesentlig lavere strømforbruk.
– Det er gambling. Man vet ikke hva man skal be om, eller om man får støtte i det hele tatt.
Sæther beskriver prosessen som frustrerende. Når borettslaget nå oppgraderes til å bli betydelig mer energieffektivt, fremstår det som en typisk kandidat for Enova-støtte.
Bortsett fra én ting: Ordningen er konkurransebasert.
Tiltakene bedømmes med en poengscore basert på søkt støttebeløp og anslått effekt av tiltakene. Jo lavere tallet blir, desto bedre. Målet er mest mulig energi spart per støttekrone. I stedet for et fast måltall å forholde seg til, får søkerne støtte eller avslag ut ifra hvordan de andre søkerne scorer i en gitt søknadsrunde.
I Delfinens tilfelle sendte de søknad gjennom OBOS Prosjekt, og hadde gode forhåpninger. Så kom fasiten fra Enova. Også her ble det ingen støtte.
– Vi ble overrasket og skuffet. Det kan være store prosjekter og vanvittig gode tiltak, men om konkurrentene er bedre faller du bare gjennom, sier Sæther.
Delfinen borettslag på Hamar under et storstilt rehabiliteringsprosjekt.
Beverlia borettslag i Oslo hadde regnet med støtte fra Enova, men søknadene ble avslått to ganger.
– 30-40 år til neste gang
Dette er ikke unikt. Delfinen og Beverlia er bare to av mange borettslag og sameier som uttrykker frustrasjon over Enovas støtteordninger.
Mens noen rapporterer at tiltak for energieffektivisering ikke blir noe av, reduserer andre omfanget av prosjektene sine eller går på en økonomisk smell når støtte de har regnet med uteblir.
Enova har gjort det altfor vanskelig for borettslag og sameier å redusere energibruken og energikostnadene.
Sier Morten Brustad Kjærland, avdelingsleder for energi og miljø i OBOS Prosjekt.
Han har bistått mange borettslag og sameier i samme situasjon som Delfinen, og mener Enovas støtteordninger er uforutsigbare, byråkratiske og for små i omfang.
For å nå Stortingets klimamål om å redusere strømforbruket i eksisterende bygg med 10 terawattimer innen 2030, er energieffektivisering i borettslag og sameier en viktig brikke. Imidlertid tror Kjærland at dagens støtteordninger bidrar til at mange ikke benytter mulighetene som byr seg.
– En fasade og et tak rehabiliteres kanskje hvert 30-40 år. Om man ikke tar grepene da, er det 30-40 år til de kan gjøres neste gang. Det er veldig uheldig at man lar en slik mulighet gå fra seg.
Les også: Borettslag stoppet av nye Enova-regler: – En stor skuffelse
Morten Brustad Kjærland, avdelingsleder for energi og miljø i OBOS Prosjekt.
Vil endre støtteordningen
Der Kjærland mener støtten til energikartlegging fra Enova fungerer bra, tror han mangelen på tilsvarende støtte til vedlikeholdsplaner frarøver mange eldre borettslag og sameier en viktig mulighet til å oppgradere byggene sine langsiktig.
– En slik ordning bør lanseres snarest, fordi den kommer til å utløse flere målrettede prosjekter.
Det synet deler Øistein Gamst Sandlie, som er konserndirektør for forvaltning og rådgivning i OBOS.
– Det må bli slutt på konkurransebasert støtte, sier han.
– Når alt handler om å vinne fram mot andre søkere, blir resultatet tilfeldigheter, ikke energiomstilling. I dag oppleves ordningen mer som et hinder enn et virkemiddel.
Fra perspektivet til OBOS Prosjekt – hvor mange av borettslagenes og sameienes Enova-søknader blir håndtert – peker Kjærland i tillegg på at støtteordningen i praksis stopper opp prosjekter fordi den kun har seks søknadsrunder i året.
– Programmene må være langsiktige og åpne for søknader året rundt. Vi kan ikke ha prosjekter som settes på vent i månedsvis på grunn av rigide, tidfestede søknadsrunder.
Han sier dette står i motsetning til Oslo kommune, som har løpende behandling av sine støtteordninger. Både Kjærland og Sandlie kritiserer kommunenes manglende mulighet til å supplere Enova-støtten med egne midler, og Sandlie mener at regjeringen bør se til Oslo for inspirasjon.
– Det siste året har vi sett flere ekstra tilskudd fra kommunen som faktisk bidrar til konkrete tiltak. Utbetalingsbeløp er også kjent på forhånd og knyttet til oppnådd kvalitet. Det gir rettferdighet og tydelighet.
Øistein Gamst Sandlie, konserndirektør for forvaltning og rådgivning i OBOS.
Må få fart på energieffektiviseringen
Som statsforetak er Enova eid av Klima- og miljødepartementet. I foreslått stadsbudsjett er finansieringen deres for 2026 redusert med 1,9 milliarder kroner, og Sandlie er kritisk til at det er få tegn til økning i midlene de kan råde over.
– Dette til tross for at energieffektivisering er en av de raskeste og mest kostnadseffektive måtene å frigjøre energi på, og langt mindre konfliktfylt enn å diskutere ny kraftproduksjon.
Uansett hvordan det skjer, mener Sandlie det er avgjørende at det tenkes nytt for å få fart på energieffektiviseringen.
– Det grønne skiftet kan ikke stå fast i byråkrati og tilfeldigheter.
Les også: Enova svarer på kritikken
