Når gode energitiltak blir vanskelig å gjennomføre
Borettslaget var klare til å installere varmepumper, men nye Enova-regler satte en bråstopp for det.
Styreleder Frank Martinsen håpet at borettslaget endelig kunne gjennomføre nødvendige energitiltak. Nå står alt på vent.
– Det føles som å ha et vinnerlodd vi ikke får hevet premien på, sier styreleder Frank Martinsen.
Vi hadde håpet på å komme i gang allerede i høst, men nå står alt på vent.
Han er styreleder i borettslaget Markveien 2 på Grünerløkka i Oslo, som består av 12 leiligheter. Bygården fra 1898 ligger i rød vernesone med både ytre og indre vern. Det, og alderen, gjør mulighetene for energieffektivisering svært begrenset. Etterisolering er vanskelig, og vindusskift gir liten effekt.
Markveien 2 er en vernet bygård fra 1898. Vernet gjør at mange energitiltak er vanskelig å gjennomføre.
Fasaden mot gaten viser bygningens opprinnelige arkitektur. Selv om bygget er godt bevart, er energistandarden lav.
– En bygård med en unik mulighet
Men så – etter mange år med høyt energiforbruk, og iskalde leiligheter vinterstid og glovarme leiligheter om sommeren, ante de endelig råd.
En energikartlegging gjennomført av OBOS Prosjekt viste nemlig at den gamle bygården hadde en unik mulighet – et flatt tak, perfekt for plassering av varmepumper.
– Planen var en egen luft-til-luft-varmepumpe til hver av leilighetene, og én større luft-til-vann-varmepumpe til felles varmtvann. Det skulle redusere strømforbruket vårt betraktelig og gi oss bedre inneklima, forteller Martinsen.
De trodde først at det var umulig å gjøre et så gammelt bygg energieffektivt, men takket være det flate taket lå muligheten der. Det var vinnerloddet de trengte.
– Vi ble faktisk positivt overrasket over hvor lønnsomt det kunne bli.
Det gamle varmtvannsanlegget skulle erstattes med en luft-til-vann-varmepumpe. Nå er planene satt på vent.
Den tekniske infrastrukturen i bygget viser hvor krevende det er å gjennomføre energitiltak i en eldre bygård.
Rør- og kabelanlegget i oppgangen viser byggets alder og tekniske tilstand.
Godkjenning – og et uventet nei
Byantikvaren godkjente plasseringen av varmepumpene på taket. Men godkjenningen fra Hafslund Celcio AS om å søke støtte hos Enova uteble. Bygget er nemlig plassert for nært deres fjernvarmenett.
– Det var en stor skuffelse. De sa bare «her er det varmerør, da må dere bruke dem». Men det er jo ikke praktisk mulig.
Som et lite borettslag er de helt avhengig av den økonomiske støtten fra Enova.
– Uten den blir nedbetalingsperioden mye lengre. Jeg frykter også at en økning i felleskostnader, selv om det lønner seg på sikt, kan gjøre at folk ikke ønsker å gjennomføre prosjektet. De fleste som bor her er unge og har høye lån allerede, sier Martinsen.
Både styreleder Frank Martinsen og avdelingsleder for energi og miljø i OBOS Prosjekt, Morten Brustad Kjærland, synes det er synd med regelendringen fra Enova. Her på byggets flate tak, som egentlig gir en unik mulighet for energitiltak.
Behov for tydeligere kriterier
Avdelingsleder for energi og miljø i OBOS Prosjekt, Morten Brustad Kjærland, synes det er synd at de nye Enova-reglene fører til at prosjektet blir lagt på is.
– Styret i borettslaget har gjort alt riktig. De har kartlagt energibruken og funnet gode tiltak. Vi skulle ønske støtteordningene var mer forutsigbare, spesielt fordi vi vet at beslutningsprosesser tar tid.
Markveien 2 ligger rett ved et fjernvarmerør i gata, og regnes dermed som en del av fjernvarmeområdet. Det gjør at prosjektet ikke lenger kan få støtte til varmepumper.
– Det er en krevende situasjon for mange borettslag og sameier. Når rammevilkårene endres, kan prosjekter som ellers hadde vært gjennomførbare, bli satt på vent. Det er derfor viktig med tydelige og stabile kriterier, slik at styrene kan planlegge langsiktig, sier Kjærland.
OBOS Prosjekt anslår at tiltakene med varmepumper hadde gitt Markveien 2 en årlig energibesparelse på rundt 76 000 kWh. Kostnaden var beregnet til mellom 800 000 og 1 million kroner. Uten støtte blir det for dyrt for et lite borettslag.
– Alle borettslag og sameier vi jobber med, ønsker å redusere kostnadene sine. Da er det viktig at ordningene legger til rette for gjennomføring, sier Kjærland.
Styreleder Frank Martinsen ble først positivt overrasket over at det fantes muligheter for å installere varmepumper på taket. Nå må borettslaget likevel gå en ny vinter i møte med kalde leiligheter og høye strømregninger.
Med godkjenning fra Byantikvaren, som er sjeldent i dette området, trodde borettslaget at alt var klart for å installere varmepumper på taket. Nå står prosjektet på vent.
Usikker framtid
For styrelederen i Markveien 2 føles det urettferdig å bli stoppet av regler som ikke tar hensyn til byggets faktiske situasjon.
– Fjernvarme er ikke et reelt alternativ for oss, sier Martinsen.
– Vi har ikke radiatorer, og å installere det og rør i en 1890-tallsgård hadde blitt en enorm investering. Å koble seg til fjernvarmen hadde bare medført en ekstra kostnad – uten å gi oss lavere strømregning. Det er ikke praktisk mulig, rett og slett.
Til tross for skuffelsen håper han at prosjektet kan realiseres på sikt.
– Vi hadde virkelig troen på dette. Det hadde spart oss både penger og strøm, og gjort leilighetene mer behagelige å bo i. Nå håper vi at noen tar til fornuft, så slike prosjekter får muligheten de fortjener.
Vil ha mer forutsigbarhet
Morten Brustad Kjærland i OBOS etterlyser en mer forutsigbar ordning, slik Oslo kommunes modell fungerer. Der er kriteriene tydelige, for eksempel: «Du får støtte hvis vinduene oppfyller disse kravene.»
– Vi synes Enova har gjort mye riktig, blant annet med støtten til energikartlegging, og vi forstår at de må prioritere midlene sine. Samtidig skulle vi ønske de tok innspillene våre om en modell for gjennomføringsstøtten likere den klima- og miljøetaten i Oslo har.
– Det gir forutsigbarhet, og flere energibesparende tiltak kan gjennomføres, sier Kjærland.
Usikkerhet rundt Enova-støtten gjør at mange sitter på gjerdet og venter med å sette i gang prosjekter. Det er uheldig, mener Morten Brustad Kjærland i OBOS Prosjekt.
