Rekkehusene fra 1977 får nytt liv
I Delfinen borettslag stemte beboerne for å ta omfattende grep. Nå byttes vinduer, dører og kledning – og varmetapet skal reduseres kraftig.
Anne-Berit Snekkersveen flyttet inn i borettslaget i 2017 og trives godt her. – Da jeg flyttet hit bodde det mange eldre her, men nå er jeg en av de eldste.
– Du kænn itte gå barføtt uti der.
Kjøkkenet til Anne-Berit Snekkersveen er i utgangspunktet en trivelig lun krok. Fra vinduet med alle blomstene har hun utsikt over brosteinsbelagte stier og grønne plener i Delfinen borettslag på Hamar.
Om vinteren endrer det seg. Blomsterpottene må flyttes om ikke blomstene skal dø. Kulda siver inn gjennom dårlig isolerte vinduer, smyger seg forbi gardinene og sprer seg utover kjøkkenet. Slik er det også i de andre rekkehusene.
– Duggen blir til is på innsida av vinduet, sier Snekkersveen.
– Men det blir borte nå, vettu.
Noen dager i forveien gikk startskuddet for en omfattende rehabilitering. Et par rekkehus bortenfor smeller det i spikerpistoler og summer i sager idet tre snekkere river kledninger på inngangssidene og gjør rom for ny isolasjon og nye vinduer.
Voksende etterslep
Delfinen ble opprinnelig bygget i 1977 – et rolig og idyllisk lite strekk av fem rekkehus hvor beboerne pleide å ha utsikt til Skibladner som tøffet forbi langs Mjøsa, fram til trærne grodde seg til og sperret sikten.
Ettersom årene har gått har det blitt råte på treverk, varmetap på loftene og slitasje på malingen. Vedlikehold har skjedd litt hist og pist tidligere, men prosjektet som borettslaget nå har satt i gang vil koste rundt 10 millioner kroner.
Valgte omfattende løsning
Vinduer og terrassedører og levegger mellom 21 enheter skal skiftes, inngangssidene skal bytte paneler og få ny isolasjon, det skal blåses inn isolasjon på loftene og alt skal males. Det fantes billigere alternativer, men:
– I generalforsamlingen stemte borettslaget for den mest omfattende løsningen, sier prosjekt- og byggleder Ann-Charlott Ejander fra OBOS Prosjekt.
– Da blir det mer helhetlig enn om man tar litt og litt, siden det i større grad fører til uforutsette kostnader.
Ejander er på besøk i borettslaget sammen med Delfinens rådgiver Kirsti Jøines fra OBOS Eiendomsforvaltning. De har kommet for å se hvordan rehabiliteringen har gått så langt. Bak henne står husveggene til to rekkehus nakne, og snart skal de tre andre følge etter.
– Man vet jo aldri hva man finner når man begynner å rive paneler. Her er det gjort etterisolering tidligere, men kvaliteten har vært dårlig, sier Ejander.
Det blir is på innsiden av kjøkkenvinduet til Anne-Berit Snekkersveen om vinteren.
Ann-Charlott Ejander i OBOS Prosjekt (til venstre) og Delfinens rådgiver Kirsti Jøines fra OBOS Eiendomsforvaltning sier rehabiliteringsbehovet er omfattende.
Borettslaget har finansiert rehabiliteringen gjennom OBOS-banken. – Å få lån der betyr mye mindre arbeid og kostnader for borettslaget, fordi mye av det vi måtte brukt tid på å spørre om allerede finnes i Styrerommet, sier Kirsti Jøines.
Det kan koste mer å vente
Anne-Berit peker selv ut noen av problemene i borettslagets bygningsmasse.
– Malingen har vi prata mye om, at det skulle vært beisa. Husene var hvite før, og nå ser vi hvite renner i panelet som stikker fram under den grå malingen.
Som styremedlem har Anne-Berit vært med gjennom hvert steg av prosessen. Da hun så prislappen tenkte hun først at «fy søren, dette blir dyrt».
– Det blir et sjokk med en gang, men når du tenker på det er det ikke så dumt likevel.
Selv om ikke alle var like fornøyd med økningen i felleskostnader, var det to tredjedels flertall i generalforsamlingen. Og nå som arbeidet er i gang hører hun ikke noen klager.
– Vedlikehold kommer før eller siden, og venter man for lenge koster det enda mer.
Etter mange år med småjusteringer, går Delfinen borettslag nå for en full rehabilitering av byggene fra 70-tallet.
Rådgivning som får prosjektene i havn
Det har vært en lengre prosess å komme i gang med rehabiliteringen, og på veien har Anne-Berit og styret lent seg mye på rådgiver Jøines.
– Du tenker lenger fram enn det vi gjør, vi er mer i nuet, sier Anne-Berit til henne.
– Vi i styret kan ikke alt av papirer og lånesøknader og sånt, så da er det så nydelig å ha sånne damer som dere.
Prosjektet har tatt form når Jøines har snakket med styret under budsjettmøter og regnskapsmøter.
– I de samtalene kartlegger vi framtidige behov, og da kommer det gjerne fram hvor problemene ligger, sier hun.
Se hvilke tjenester OBOS Prosjekt tilbyr borettslag og sameier
Kartleggingen som ga svar
Fordi borettslaget kjente på behovet, men ikke hadde full oversikt over etterslepet, ble OBOS Prosjekt koblet på for å sette opp en vedlikeholdsplan. Gjennom en energikartlegging ble det også undersøkt hvilke tiltak som gir best effekt for borettslaget, som baserer seg på elektrisk oppvarming.
– Kartleggingen avdekket de største avvikene i isoleringen og hva de kan spare i fyringskostnader, sier Ejander.
– Men det handler ikke bare om å spare kostnader – de oppnår også mye høyere komfort.
Slik fungerer energikartlegging for borettslag og sameier
Slik fikk de råd til rehabiliteringen
Etter at Ejander hadde hentet inn priser på anbudet, fikk Jøines jobben med å regne det inn i felleskostnadene.
Det var ikke satt av mye penger i borettslagets felleskasse. Fra å nesten ikke spare, fikk Jøines borettslaget for tre år siden til å gjennomføre en omfattende husleieøkning.
– De la på en god del, 40 prosent, slik at de skulle ha penger på konto, sier Jøines.
– Da slapp de også at økningen ble så stor når de skulle i gang med rehabiliteringen, samtidig som det ble lettere å få ja til lån.
Entreprenørene har startet med å rive kledningen av inngangspartiene for å legge ny isolasjon. Snart kommer også de nye vinduene.
Rekkehusene kles av for å gjøre plass til ny isolasjon og moderne fasadeløsninger.
Snekkerne er i full gang med å åpne fasaden og legge til ny isolasjon.
Underveis i arbeidet har styret holdt beboerne orientert gjennom infoskriv på Vibbo, enten det er tilvalg beboerne selv kan bekoste eller informasjon om hvilke arbeider som skjer når.
– Stort løft
Rehabiliteringen er ennå i en tidlig fase. Bare to av fem rekkehus har rukket å rive kledningen, og noe av arbeidet kan uansett ikke tas før til våren. I tillegg kan det komme nye behov – for eksempel drenering.
Likevel, Anne-Berit føler det har vært godt å komme i gang. Snekkerne rydder fint etter seg, og snart skal de nye vinduene komme på plass. Tre lag glass. Hun tror ikke det skal ise på innsiden lenger nå.
– Det skal nok hjelpe på fyringsutgiftene. Vi hang litt etter, men nå gjør vi et innmari stort løft slik at det kan holde noen år.
Og hun har et langsiktig blikk på hva hun får igjen for investeringen.
– Her skal jeg bo så lenge jeg kan gå i trappa.
