Hva betyr det egentlig å bo i et fredet kulturmiljø?
Ved Birkelunden på Grünerløkka er 139 bygårder fredet etter kulturminneloven. Det gir både muligheter og utfordringer – og engasjerer langt flere enn forventet.
På Grünerløkka i Oslo er 139 bygårder en del av Birkelunden kulturmiljø, et område som er fredet etter kulturminneloven. Med fredningen følger en rekke krav og føringer til hva som kan gjøres med eiendommene, og her starter usikkerheten: Hva kan egentlig endres, og hvordan skal man gå fram?
Birkelunden beboerforening prøvde å finne svar på dette. Foreningen ble stiftet i fjor, og i februar arrangerte de et åpent møte med Byantikvaren og Brann- og redningsetaten. 24 personer hadde meldt på Facebook at de skulle delta, men det ble stinn brakke og nesten hundre som kom på møtet.
Jeg er overveldet over interessen. Jeg ble oppriktig glad, rørt og motivert.
I formålsparagrafen står det at foreningen skal fremme et godt, trygt og mangfoldig nærmiljø i og rundt Birkelunden, på en måte som ivaretar både beboere og kulturmiljø.
– Vi vet ikke helt hvor vi skal og hvordan vi kommer dit, men vi ønsker å være et lim i nabolaget, sier Eirik Refsdal, som er leder i Birkelunden beboerforening.
– Hvordan startet din interesse for Birkelunden-området?
– Jeg har bodd her siden 2014, og jeg satt i styret da vi skulle rehabilitere fasaden og bytte vinduer. Det føltes overveldende og strengt når jeg møtte fredningen for første gang. Jeg har imidlertid lært å sette stor pris på fredningen og Birkelunden som et spesielt område. Ideen med beboerforening startet ut fra et ønske om å hjelpe andre som skal rehabilitere bygården, sier Refsdal.
– Vi vet ikke helt hvor vi skal og hvordan vi kommer dit, men vi ønsker å være et lim i nabolaget, forteller Eirik Refsdal, lederen i Birkelunden beboerforening.
Birkelunden på slutten av 1920-tallet, like etter at den nye musikkpaviljongen var oppført i 1926.
Foto: Narve Skarpmoen/Arbeidermagasinet
Hensikt med fredningen
Det finnes en egen forskrift om fredningen av Birkelunden kulturmiljø. Der står det at hovedformålet er «å sikre og bevare et bymiljø fra annen halvdel av 1800-tallet av nasjonal interesse når det gjelder byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur».
Ifølge Byantikvaren i Oslo finnes det rundt tusen fredete bygninger i hovedstaden, fra Akershus festning til Operahuset. Derimot er det bare Birkelunden-området og deler av Bygdøy som har status som fredet kulturmiljø. De står på en eksklusiv liste. I Norge er det kun 13 slike områder, blant annet Henningsvær og Kongsberg Sølvverk.
Antikvar Per David Martinsen hos Byantikvaren forteller hvorfor Birkelunden ble pekt ut som det første kulturmiljøet i en by.
– Birkelunden ble valgt ut som representant for noe som er mye større, en representant for hovedstadens murbebyggelse. Birkelunden pekte seg ut ved å være et komplett bymiljø med parken som felles byrom, kirke, skole, boliger og næring innenfor et begrenset område, sier Martinsen.
2006 er utgangspunktet
Fredning av Birkelunden kulturmiljø trådte i kraft i 2006. Det betyr at tilstanden på dette tidspunktet er utgangspunktet, og fredningen har ikke tilbakevirkende kraft. I 2006 var det allerede gjort mye galt under byfornyelsen på 80/90-tallet, blant annet når det gjelder murpuss, malingstype og vinduer. Byantikvaren kan ikke pålegge gårdeier å tilbakeføre til opprinnelig stil fra 1890-tallet, men kan gi anbefalinger og tilskudd for de som velger slike løsninger.
Antikvar Per David Martinsen hos Byantikvaren.
Foto: Privat
Fredningen omfatter alle utvendige arealer og eksteriøret til byggverk, samt trapperom på 14 av eiendommene. Det må søkes om dispensjon hos Byantikvaren hvis gårdeier ønsker å gjøre endringer utover vanlig vedlikehold.
– Selv ved utskifting av sekundære og «feil» type vinduer må det regnes med krav til utførelsen av de nye. Dette er eneste mulighet vi har til å styre utviklingen i retning av fredningsformålet, sammen med de statlige tilskuddsmidlene som er avsatt for å dekke merkostnader, sier Martinsen.
Byantikvaren har en veileder som viser hvilke kvaliteter et vindu bør ha for å likne de opprinnelige.
– Heldigvis har slike vinduer begynt å bli mye mer tilgjengelige, og de fleste ønsker seg denne typen når bygården skal skifte ut vinduer, forteller Martinsen.
Han tipper at en del gårdeiere forbinder Byantikvaren med noe strengt.
– Enkelte søknader i Birkelunden har fått avslag, men totalt sett utgjør disse en liten andel. Som oftest handler det om tiltak hvor forskriften har klare rammer. På lengre sikt håper vi å få Birkelunden til å framstå som et litt annerledes byområde. Det skal sikre at framtidige generasjoner kan oppleve hvordan murbyen Oslo var før 1945.
Det er mange som har sittet på ryggen til «Føll», en bronseskulptur som ble reist i Birkelunden i 1953. Den er lagd av Ørnulf Bast.
Den lyse bygården har en historisk ukorrekt istandsetting, ifølge Byantikvaren, mens nabogården til høyre er vellykket.
Enkelte vinduer var inndelt i ni ruter, som disse på Paulus' plass 4 der originalvinduene er restaurert.
Framgangsmåte
– Jeg bor selv i dette området. Hvordan skal vi gå fram når vi ønsker å rehabilitere fasaden?
– Start hos Byantikvaren før dere legger for konkrete planer. På nettsidene har vi veiledere for en rekke områder, som vinduskopier, murpuss, malingstyper og fargesetting. Du finner også informasjon om offentlige tilskuddsordninger, sier Martinsen.
Kommunalt listeførte bygg kan søke om kommunale midler fra Byantikvaren. Et fredet område som Birkelunden kan i tillegg søke om statlige tilskudd via Riksantikvaren. I år er det omtrent seks millioner statlige kroner som i Oslo skal fordeles på fredete bygg i privat eie. Søknadsfristen er 1. november, og det må søkes før tiltaket igangsettes.
Byantikvaren har et publikumsmottak for saksbehandling over disk, men dette gjelder ikke for fredningssaker. Årsaken er at Byantikvaren er vedtaksmyndighet, mens det i øvrige saker er Plan- og bygningsetaten.
– Vi bistår likevel med generell veiledning så langt tiden strekker til, men ressursene er begrenset. Jeg anbefaler Oslos gårdeiere, enten gården er fredet eller ikke, å benytte MurbyenOslo. Det er et bygningsvernsenter med god kompetanse, og de tilbyr en times gratis rådgivning til gårdeiere. I tillegg har de mye nyttig info på nettsiden, avslutter antikvar Per David Martinsen.
Grunneier Thorvald Meyer ga 16,3 dekar tomt i gave til kommunen i 1882. Betingelsen var at tomten aldri skulle bebygges. Den fikk navnet Birkelunden.
Murbyen Kristiania ble på folkemunne kalt Lille Berlin, og på Grünerløkka er det mange likhetstrekk.
Et stort løft
Markveien 7 er en hjørnegård med 14 boliger i det fredete området. Borettslaget har hatt en større jobb med å rette opp alt som ble gjort galt på 80/90-tallet. I utgangspunktet skulle de skifte ut vinduene i leilighetene og trappeoppgangene, samt reparere mindre skader og murpuss rundt vinduene, men det ble mer.
Markveien 7 blir rehabilitert med kalkpuss og kalkmaling i den originale grønnfargen. De nye vinduene blir mørkebrune og får detaljer som hjørnejern, dråpe - hengsler og kittfals i samme stil som på 1890-tallet.
– Da stillaset var satt opp på fortauet, oppdaget murerne større sprekker og skader i fasaden enn først antatt. Under et forsøk på å reparere en mindre skade på takgesims, raste plutselig 2-3 meter med murpuss ned på stillaset. Konklusjonen var at murpussen flere steder hadde dårlig feste til underlaget, og det var bare et tidsspørsmål før den ville dette ned og potensielt skape farlige situasjoner på fortauet. Mot bakgården er pussen derimot i bedre stand, forteller prosjekt- og byggeleder Kristoffer K. Erichsen i OBOS Prosjekt.
Fasaden i Markveien 7 har fått tilbake sitt opprinnelige uttrykk med mørkebrune vinduer og kalkmaling.
Foto: Henrik Sørlie
– Det ble dessverre gjort mye dårlig håndverk på gamle bygårder for 30-40 år siden, sier Erichsen. Fasadene ble ofte tilført feil type mørtel, puss og maling som forkorter levetiden på fasadene.
– Hva er dine viktigste råd når man skal i gang med rehabilitering av slike bygårder?
– Det må beregnes god tid. Saksbehandling hos offentlige myndigheter kan være tidkrevende. Jeg anbefaler å be om et møte med Byantikvaren før man sender søknad til Plan- og bygningsetaten. Det er nyttig å engasjere en arkitekt i tidlig fase som kan bistå med søknader og prosjektering av bygningsdetaljer. Dessuten er det viktig å bruke en entreprenør som har kunnskap om eldre byggeskikker og erfaring med tilsvarende bygårder, sier Kristoffer K. Erichsen i OBOS Prosjekt.
