Orden på forsikringskaoset
Munkelia borettslag byttet bort OBOS for å spare 30 000 kroner – men endte med dobbel forsikringspremie og kaos. Nå er de tilbake med et enklere system og lavere risiko.
– Vi måtte følge opp hver forsikringssak selv, og vi mistet historikken.
Knut Leirpoll er fersk styreleder i Munkelia borettslag på Nordstrand, og har allerede tatt noen viktige grep. For noen år siden fikk boligselskapet et tilbud om billigere forsikring, og slo til.
På forhånd så det ut som de kunne spare 30 000 kroner på å forlate OBOS, som var den daværende forsikringsformidleren. I stedet nær doblet forsikringspremien seg – fra sekssifret til sjusifret – samtidig som det ble langt mer arbeid å følge opp sakene.
– Det første jeg gjorde da jeg ble valgt til styreleder i mai, var å få oss tilbake i folden hos OBOS.
Styreleder Knut Leirpoll kaller Munkelia borettslag «indrefileten av Lambertseter». Denne rådyrflokken later til å være enige.
En av blokkene i Munkelia borettslag – et område med store grøntarealer og gode lysforhold.
Trygt med proff forsikringshjelp
Når boligselskaper kjøper forsikring, handler det grunnleggende sett om å sikre bygningsmassen – vegger, tak og gulv – så fellesskapet ikke går på en økonomisk smell.
Samtidig er forsikringssaker sjelden så enkle at man bare melder en skade og får penger på konto. Det kan være forsikringspremier som skal forhandles ned, boligenheter som må skademeldes hver for seg, entreprenører som må hyres og følges opp, sammen med et stort informasjonsbehov for beboerne.
Med mindre man har styrearbeid som fulltidsjobb, kan det være greit å ha et mellomledd for å koordinere alt dette, og det er her forsikringsavdelingen til OBOS kommer inn.
– Det er mye mer enn ren megling – de letter styrearbeidet, sier Leirpoll.
– At de tar prosjektlederansvaret er veldig avlastende, spesielt alle telefonene og mailene vi slipper fordi de havner hos OBOS.
Stort borettslag med ambisjoner
Det merkes når man bare er fem styremedlemmer i et borettslag som er et av Oslos – og kanskje landets – største. Totalt er det 428 boenheter fordelt over én høyblokk, seks lamellblokker og nærmere 17 punkthus, med beboere som tar kontakt om både smått og stort.
– Det er en god del eldre som ikke er så digitale, og da går det mye på telefon. Mange av dem har faktisk bodd her siden 60-tallet.
Siden starten, med andre ord. For Munkelia som var et OBOS-prosjekt, feirer 60-årsjubileet sitt i år. Det er viktig for Leirpoll å ta vare på byggene her, ikke minst på grunn av hva han føler de representerer.
– Vi sier gjerne at vi er indrefileten av Lambertseter, sier han.
– I den sosialdemokratiske tidsånden ble Munkelia et prosjekt som ga nye grupper i samfunnet egne hjem – her på Nordstrand, blant villaer med frukthager. Den gangen handlet det om at det store fellesskapet skulle skaffe folk gode boliger, med høy byggekvalitet og fine leiligheter.
Fra åskammen sin ser beboerne utover øvre Nordstrand og ned på Niffen, idrettsanlegget til Nordstrand Idrettsforening. I de øverste leilighetene er det sågar enkelte som har fjordgløtt.
– De er laget av hardtre. Det var nok ikke så miljøvennlig den gangen, men det holder i en evighet. Den byggekvaliteten får vi ikke igjen.
Styreleder Knut Leirpoll er ivrig bruker av Styrerommet, blant annet når det kommer til å dokumentere forsikringssaker.
Vann på avveie
God kvalitet til tross, bygget vedlikeholdes ikke på egen hånd.
– Vedlikeholdsarbeid er det aller viktigste vi i styret gjør, og hos oss er stikkordet vann.
For tiden jobber de med å få vannstoppere på plass (noe som reduserer forsikringspremien), samtidig som de skal fornye rørene med strømpe. Sistnevnte gjør de gradvis fram mot 2035 for å holde fellesutgiftene nede.
Vann er også stikkordet for det meste som skjærer seg – noe som burde være tørt, blir vått. En oppvaskemaskin som lekker, for eksempel, eller dårlig håndverk på badene.
– Dette er eldre leiligheter uten membran på badene, så man kan ikke dusje rett på gulvet. Da renner vannet gjennom til slutt. Så hender det at noen som pusser opp badene, støper oppå den gamle støpen. Det blir aldri tett, og vannet renner etter hvert ned til naboen.
På utsiden av bygget kan det også oppstå problemer. For eksempel en isklump i avrenningen på taket som førte til at vannet samlet seg.
– Da rant vannet ned veggene inne i leilighetene. Støpen absorberer mye vann, og det blir mye metning i murverket som deretter må tørkes ut igjen.
Munkelia borettslag har store uteområder med benker og grøntarealer – et populært samlingspunkt for beboerne.
I Munkelia borettslag trives både to- og firbeinte. Her er det god plass og grønne omgivelser.
Enklere hverdag med hjelp fra OBOS
Borettslaget er såpass stort at det jevnlig dukker opp forsikringssaker som må løses. Da føler Leirpoll det er godt å ha med forsikringsavdelingen til OBOS på laget.
– Jeg opplever det som et partnerskap. De hjelper oss med realkompetanse på områder vi ikke har selv, og om en forsikringssak er ny for oss har de ofte håndtert tilsvarende saker andre steder.
Samtidig som OBOS tar dialogen med Gjensidige – Munkelias forsikringsselskap – blir også mye av den administrative jobben enklere, blant annet fordi dokumentasjon for hver leilighet samles i et eget område i Styrerommet.
– Da får vi et register som dokumenterer arbeidet både overfor beboere og forsikringsselskap.
Til daglig jobber Leirpoll som prosjektleder innen IT. Med et hode for systemer, setter han pris på detaljene han kan hente ut fra dokumentasjonen.
– Det er big data. Jeg kan analysere vannskader i leilighetene og avdekke hvor problemene ligger.
For det juridiske støtter han seg på OBOS. For eksempel når det blir spørsmål om skaden bør gå på bygningsforsikringen eller beboernes egen innboforsikring. Kompliserte ansvarsforhold når arbeid skal utføres, hvor entreprenører har avtaler med underleverandører som går konkurs, er et annet felt.
– Vi har ikke alltid inngående kjennskap i vilkårene, og da er det godt å ha noen som kjenner regelverket, hva som gjelder og hvordan man får ting på riktig spor.
Klar for et våtere klima
Det er dagen etter jordskredet på Carl Berner, og hendelsen har preget forsidene i høst. Nedbørsmengder kan ha vært en viktig bidragsyter til hendelsen som førte til at flere hundre måtte evakuere.
I slike øyeblikk kan blokklivet på en åskam fortone seg litt mer usikkert enn før. Leirpoll er ikke umiddelbart bekymret, men samtidig har han registrert høyere luftfuktighet i kjellerne enn tidligere.
– Vi må rigge oss for mer nedbør, sier Leirpoll.
– Avrenningen vår er god, men det er ikke så mange år siden at mange kjellere på Nordstrand fylte seg opp. Selv om jeg ikke ser at risikoen er veldig høy, kan det skje her også. Og det bør vi tenke godt gjennom.
Les også: Ekstremværet ble et mareritt for borettslaget – slik håndterte de skadene etter uværet.
Munkelia befinner seg på en åskam, tett på en bergvegg. Etter raset på Carl Berner er de ikke umiddelbart bekymret, men tror uansett klimaet kan bli en større utfordring fremover.
