- Hjem
- Siste nytt
- Tydelige tendenser etter tre måneder med Bo Kompakt
Tydelige tendenser etter tre måneder med Bo Kompakt
Hvordan fungerer kompakte leiligheter når folk faktisk bor i dem? Etter de første månedene med Bo Kompakt begynner det å tegne seg et tydelig bilde.
Det handler ikke om antall kvadratmeter, men om hvordan leilighetene er organisert.
Tre måneder inn i Bo Kompakt antyder funnene at kompakte leiligheter kan gi god bokvalitet, men bare dersom design, logistikk, oppbevaring og fellesfunksjoner spiller sammen. Mye handler om tilpasning, og det gjenstår fortsatt å se hvordan beboermønstre utvikler seg over tid.
– Fra et boliginnovasjonsperspektiv er det mest betydningsfulle funnet så langt at boliger med begrenset areal faktisk kan fungere. I en internasjonal kontekst er ikke dette nødvendigvis så overraskende, men i en norsk boligvirkelighet er det et viktig funn. Det viser at debatten om boligstørrelse i langt større grad bør baseres på fakta og testing, sier daglig leder i OBOS Living Lab, Søren Secher.
Beboerne flyttet inn i november og har nå bodd kompakt i omtrent tre måneder. Funnene begynner allerede å tegne et tydeligere bilde av hva som fungerer og hva som faktisk betyr noe for bokvalitet på små flater.
– Nettopp derfor mener jeg at Bo Kompakt-prosjektet bør følges tett av alle som ønsker flere og bedre boliger i storbyene våre. Debatten om arealutnyttelse er kommet for å bli, og her er boligstørrelse en helt sentral parameter, fortsetter Secher.
1. Tydelige soner gir større romlig kvalitet
Beboerne beskriver en klar sammenheng mellom opplevd bokvalitet og tydelig soneinndeling. Det handler ikke om mer plass, men om en bedre organisert plass.
Erfaringene så langt speiler flere av trendene som også våre samarbeidspartnere peker på: Når plassen krymper, blir logistikken viktigere, og rot oppleves raskere som en belastning. IKEA, som tester møbler og løsninger i Bo Kompakt over et helt år, beskriver at nettopp rot er en av de største utfordringene i mindre hjem.
Dette ser vi:
- Beboerne opplever større romfølelse når funksjoner er tydelig avgrenset.
- Skillet mellom soveplass, oppholdssone og kjøkken har stor betydning.
- Løsninger som L-formede planløsninger, ekstra takhøyde, nisjer, romdelere eller møblering som markerer soner fungerer godt.
God soneinndeling gir rett og slett rommet flere roller, uten å ta mer plass. Flere trekker fram at en tydelig soneinndeling, særlig mellom søvn og opphold, har større effekt på trivsel enn de trodde på forhånd. Dette samsvarer med IKEAs funn om at en separat sovesone er blant de viktigste prioriteringene for folk som bor smått.
2. Kompakte boliger dekker de daglige behovene godt
Når det gjelder hverdagsfunksjoner, dekker de kompakte leilighetene behovene til beboerne overraskende godt.
Dette fungerer:
- Aktivitetene som preger hverdagen (sove, spise, jobbe, lage mat) løses fint innenfor begrenset areal.
- De sosiale begrensningene handler først og fremst om større sammenkomster.
- Tidligere undersøkelser viser at større sammenkomster typisk skjer 1-2 ganger i året, noe som gjør dette mindre kritisk for mange.
Her ser vi at kompakte boliger fungerer for de fleste livssituasjoner, så lenge hverdagslogistikken er godt løst.
3. God lagring er avgjørende for at kompakte boliger skal fungere over tid
Lagring fremstår som en av de aller viktigste faktorene for at en kompakt bolig fungerer i lengden.
Dette ser vi:
- Lagring reduserer visuell støy og opplevelsen av tranghet.
- Kompakte boliger krever bevisst organisering.
- Ting må enten ha sin faste plass, eller være lett å lagre bort.
- Ting med affeksjonsverdier, bøker, instrumenter og sesongutstyr er typiske kategorier beboerne trenger gode løsninger for.
God lagring gjør at hjemmet "holder seg" funksjonelt gjennom ulike sesonger og behov.
Veien videre
– Bo Kompakt gir oss noe boligdebatten ofte mangler: dokumentert kunnskap om hvordan folk faktisk lever på små arealer over tid. Denne innsikten kan flytte diskusjonen fra minimumskrav og antakelser til funksjon, bokvalitet og reell bruk, fortsetter Silva.
Dette er bare de første konturene av hva Bo Kompakt kan lære oss, og vi går nå inn i en ny og spennende fase: I løpet av mars får beboerne tilgang til fellesarealene i første etasje: arbeidsplasser, sosiale soner og delte funksjoner som er utviklet nettopp for å avlaste og styrke bokvaliteten i fremtidens hjem.
– Vi tror fellesarealene vil fungere som en reell utvidelse av hjemmet der behovet oppstår, særlig når det gjelder lagring og mellomlagring. Vi håper også å få tydelige svar på hvordan rommene faktisk brukes: til arbeid, sosialt liv, gjester eller kun sporadiske anledninger, avslutter Silva.
Dette er en kritisk fase. Hvordan påvirker fellesarealer hverdagsliv, trivsel og opplevd romslighet? Gir de mer sosialt liv, bedre funksjonalitet, eller kanskje nye måter å bruke egen bolig på? Dette er spørsmål som vil være avgjørende for hvordan vi utvikler fremtidens boliger i byområder med presset areal og stramme rammebetingelser.
10 spørsmål vi jobber videre med
- Hvilke planløsninger gir mest romfølelse uten flere kvadratmeter?
- Hvordan påvirker fellesarealer hverdagen og opplevd plass?
- Hvor går grensen mellom privat areal og det som kan deles?
- Hvilke lagringsløsninger fungerer best over tid?
- Hvilke fleksible løsninger bruker folk faktisk?
- Hvordan påvirker små boliger naboskap og sosialt liv?
- Hvem passer og passer ikke kompakte boliger for?
- Hvilke regler og krav fremmer gode løsninger på små flater?
- Kan små boliger redusere utslipp, kostnader og arealbruk samtidig?
- Hva bør vi skalere videre basert på reelle brukerdata?
Foreløpige funn er derfor bare starten. Gjennom ett års fullskalatesting vil vi identifisere hva som faktisk fungerer og hva som ikke gjør det.
– Jeg håper dette prosjektet kan bidra til en mer faktabasert debatt om boligstørrelse. Diskusjonen preges ofte av synsing og anekdotiske erfaringer, men beslutninger om boligstørrelse har stor betydning for hvem som får mulighet til å kjøpe bolig, og om de får kjøpt akkurat den boligen de ønsker seg. Så viktige valg må baseres på fakta og tilbakemeldinger fra de som faktisk skal bo i boligene, forklarer Secher.
Denne innsikten kan gi oss et langt bedre kunnskapsgrunnlag når vi sammen med bransjen og politiske aktører skal forme boliger som er smartere, mer tilgjengelige og mer fleksible.
– For OBOS er det avgjørende å utvikle boliger som folk både vil ha og har råd til. Her er innsikten fra Bo Kompakt helt essensiell, avslutter Søren.
Neste fase blir avgjørende for å forstå om dette kan skaleres, eller om den først og fremst passer for en bestemt type beboere. Kanskje kan innsikten bidra til å løse noen av de største utfordringene i norsk boligpolitikk og byutvikling?
Les mer om Bo Kompakt
Bo kompakt
Hva om framtidens bolig ikke handler om størrelse, men om frihet? Vi forsker på hvordan smarte leiligheter og gode delingsløsninger kan gi deg mer plass – og mindre press i hverdagen.
Bo Kompakt forskes på i samarbeid med:
Mase Home
MASE utvikler teknologi som gjør det mulig å endre rommets funksjon med et knappetrykk. En seng som forsvinner? Et kontor som blir spisestue? Ja, faktisk.
IKEA
IKEA skal utforske delte boformer i Living Lab. I andre etasje skal de teste hvor mye folk er villigere til å dele, og hva de ikke vil dele. Her er det åtte private rom og to store fellesrom som inneholder felleskjøkken og et kombinert spiserom og stue.
Coera
Coera står bak Nooka-leiligheten – en fullt utstyrt mikrobolig der hver kvadratmeter er utnyttet maksimalt med plassbygde løsninger.
Krafted
Krafted utvikler funksjonelle bærekraftige interiørløsninger med fokus på materialitet og brukerens behov. Ideen er å skape fleksible løsninger som både designmessig og kvalitetsmessig har lang holdbarhet.
AutoStore
AutoStore tester sin robotiserte lagringsteknologi i et nytt marked: privatboliger. I Living Lab ser vi hvordan deres beviste teknologi med over 1200 kunder kan gi smarte og plassbesparende løsninger hjemme.
Norgips
Norgips bidrar med solide materialer som gjør det enklere å henge opp ting og tilpasse boligen – selv i små rom.
Veidekke
Veidekke har bygget OBOS Living Lab og har som mål å utforske, teste og validere boligløsninger. De nye løsningene kan resultere i byggemetoder som er kostnadsreduserende, bidrar til å redusere klimaavtrykket og legge til rette for sosial bærekraft.