Husbyggingens gullalder – rett i øret
Med fortiden i minnet skal framtiden bygges. Nå får du OBOS Block Watnes rike historie som podkast.
- Tekst Ingrid Stakkestad
- Foto Ivan Brodey og Lars Petter Pettersen
Mellom bakkar og berg ut med havet, heve nordmannen fenge sin heim (…) Ivar Aasen fikk sagt det, og OBOS har lovet å bidra til å oppfylle nordmannens boligdrøm ved å bygge disse husene vi kaller et hjem. De langt over 100.000 boligene OBOS Block Watne har bygget i over 60 år, er en sentral del av moderne norsk bolighistorie.
Derfor lanserer OBOS tre splitter nye episoder av podkasten «Hjemlengsel», hvor du gjennom ulike menneskers bolighistorie og ekspertise kan lære mer om blant annet byggefelt, ferdighus og hvordan boligdrømmen ble til virkelighet – den gang da.
En del av norsk bolighistorie
Forrige sesong av «Hjemlengsel» handlet om boligpolitikk og byer. Denne sesongen utspiller seg mer i distriktene, der Block Watne var en populær tilbyder av ferdighus – gode, rimelige hus, som raskt ble populære.
Denne populariteten har Anne-Kristine Kronborg, arkitekturhistoriker og formidlingsrådgiver i OBOS, sett nærmere på. Hun jobber for tiden med bok om Block Watnes historie, og er en av hovedstemmene i de nylanserte podkastepisodene.
– Block Watne-historien er historien om hvordan det moderne Norge tok form etter krigen. Blokka og byen er én del av den fortellingen. Enebolig og boligfeltet er den andre delen. Og den er vel så viktig, forteller en engasjert Kronborg.
Arkitekturhistorikerens prosjekt har vært å utforske disse helt vanlige husene og å vise hvorfor de er både interessante og viktige. Hus alle har sett, og «alle» har bodd i eller besøkt.
– Dette er et felt som gjerne blir rakket litt ned på av arkitekter og andre fagfolk, men mitt argument er at ferdighusene er den moderne, norske byggeskikken. På samme måte som man laftet stabbur og våningshus i gamledager, bygget man ferdighus etter krigen. Ferdighusene er like autentiske som enhver tømmerstue, sier hun.
– Om disse husene er stygge eller pene er jeg ikke så opptatt av, jeg er mer opptatt av fenomenet, av hvordan denne arkitekturen har dannet rammen rundt så uendelig mange hverdagsliv, sier Kronborg.
Les også: Kataloger fulle av drømmer →
– Stort å få nytt hus
De møttes, de bygde hus og de fikk seg et hjem. Jan Otto Fuglestad og Ingun Sele Fuglestad bor fortsatt i ferdighuset fra Block Watne som ble bygget av Inguns far og arbeidskollega på Jæren en varm sommer i 1975. Dette var nemlig i en periode hvor det var helt vanlig for unge par å bygge sin egen bolig.
Historien til Jan Otto og Ingun er ikke unik. De var ett av mange par som endelig fikk kjøpt og bygget sitt eget hus i det som kalles «husbyggingens gullalder».
Fra 1950 til 1990-tallet ble det bygget uendelig mange hus i Norge. Helt vanlige hus, noe som var mer enn godt nok for Ingun og Jan Otto.
– Å, som vi gledet oss. Det var jo stort å få nytt hus! Jeg husker at jeg ikke sov første natta i det nye huset. Jeg lå bare og tenkte: Er dette virkelig vårt? Klarer vi å beholde det?, ler Ingun.
Les også: Hus for folk flest →
«Råd til å bygge»
Paret valgte å gå for et ferdighus av typen «Block 65» fra Block Watne, som på den tiden var ganske friskt og moderne fordi planløsningen var langt åpnere – med alt på ett plan. Men hva er egentlig et ferdighus? Og hvorfor ble de så populære rett etter krigen?
Jo, fordi boligpolitikken la opp til at så mange som mulig skulle bli boligeiere – samtidig som de fleste ikke hadde peiling på husbygging. Ferdighus var effektivt, enkelt og trygt.
Block Watne hadde et strømlinjeformet produksjons- salgs- og distribusjonsapparat. Og husene ble solgt som komplette byggesett – ferdig priset og godkjent av Husbanken. Dette var en modell som passet helt perfekt der og da.
– Ferdighus ble etter hvert allemannseie. Vanlige gode hus som helt vanlige folk hadde råd til og som kom til å forme landet og innlede et nytt og viktig kapittel i bolighistorien. Den første katalogen fra Block Watne kom ut i 1959, og den het da også «Nå har de råd til å bygge».
Denne saken ble først publisert i OBOS-bladet nr. 3 i 2023.