Skap gode bymiljøer med riktig belysning
Med god utendørsbelysning blir byene og bomiljøene våre litt tryggere – og mye hyggeligere.
Det er høst, og i takt med at omgivelsene blir mørkere, blir behovet for lys større. God utendørsbelysning gjør byer og tettsteder tryggere og mer tilgjengelige, og fører til at det føles hyggeligere å gå ut om kvelden.
– Lysets viktigste oppgave er å bedre sikkerhet, fremkommelighet og gjenkjennelse. Nylig gikk jeg inn porten til naboen etter å ha bodd i samme nabolag i 20 år. Det var for mørkt, og i mørket kan man ta feil, sier lysdesigner Marie Anisdahl.
Vi samles rundt lyset
Anisdahl har jobbet med en rekke boligprosjekter, men også sammen med entreprenører i forbindelse med rehabilitering av fellesareal i borettslag.
– Det er stor forskjell på behovet for belysning i en liten bakgård og i et stort kvartal, men uansett størrelse så er lys med på å gi en plass eller et område identitet, og det er med på å beskrive rom og volum. God belysning får vi når det er god balanse mellom lys og skygge.
– En av lysets viktigste oppgaver er å vise vei, for eksempel ved å lede deg gjennom et område. Du har kanskje tenkt på det når du har kommet på besøk til noen i dagslys, og gått hjem igjen når det har blitt mørkt? Vi mennesker velger helst den veien med mest lys, forteller hun.
– Lyset har en evne til å samle folk. Når flere mennesker trekkes samme sted av lyset, så oppleves det også som tryggere og sikrere.
God belysning krever planlegging
Lysdesigneren har sett mange eksempler på god og dårlig utendørsbelysning. Hun tror dårlig planlegging og lave budsjetter gjør at mange bomiljøer ikke er like gode som de kunne ha vært.
– Utendørsbelysning er dyrt, og mange vil spare penger ved å ha få lyskilder som lyser kraftig. Det blir satt opp lysmaster med armaturene høyt over bakken for å lyse opp mest mulig, og gjerne i alle retninger.
Anisdahl forteller at ved å sette en lyskilde høyt over bakken eller på en vegg, lyser man effektivt opp et stort område, men det kan også skape en «luftegårdstemning» som føles uhyggelig. Denne type utendørsbelysning kan også føre til at det blir lys på steder der vi ikke trenger lys, for eksempel at det lyser inn i leilighetene til folk eller at noen blir blendet.
Hvordan planlegger man for god utendørsbelysning?
– Høyden på lyset betyr veldig mye. Jeg prøver å sette lyset lavere, og bruker heller flere lyskilder. Bare tenk på hvordan vi planlegger belysningen innendørs. De færreste har bare én lampe i stua.
– Flere lyskilder i flere høyder skaper variasjon, estetikk og hygge, både innendørs og utendørs. Et lys i baldakinen over inngangsdøra, lysmaster som belyser fellesarealene og lys i håndløperen i trappene gjør at uteområdene blir hyggelige steder å være.
– Ved å plassere lyskildene i forskjellige høyder får vi et fint og mer levende miljø.
Trygg og sikker utendørsbelysning
I Kværnerbyen i Oslo har OBOS transformert et 150 år gammelt industriområde om til et boligområde med rundt 1 800 boliger. Belysningen spiller en viktig rolle i utviklingen i bydelen.
– Belysningspanelene våre er utformet med tanke på at det skal føles godt å bo på de stedene vi bygger. Belysningen skal også gjøre det trygt og sikkert, og samtidig stemningsfullt. I tillegg må den være energieffektiv og driftssikker, sier prosjektleder Arvid Rosvold i OBOS Nye Hjem.
Han forteller at planene for utendørsbelysning varierer fra prosjekt til prosjekt, men felles for nye prosjekter er at «all utendørsbelysning skal være energisparende og plasseres slik at man ivaretar svaksyntes behov for orientering og reduserer muligheten for blending».
Stemningsfull atmosfære i Kværnerbyen
Det er ikke alltid så fristende å gå ut i høstmørket, men med riktig utendørsbelysning ser vi hvor vi går, hvem vi møter og hvor vi skal. Om det er gjort på riktig måte.
– I tillegg til trygghet og sikkerhet, ønsker vi også å skape en stemningsfull atmosfære, og den kan skapes gjennom riktig utformet belysning, gjerne i kombinasjon med beplantning. Kværnerbyen er et eksempel på dette. I utviklingen av Kværnerbyen var det viktig for oss å bygge opp under stedets industrihistorie, og vi har lagt spesielt vekt på belysning.
– På torget spiller lyset en viktig rolle. De gamle mastene fra Kværner Brug er gjenbrukt og plassert sentralt på torget, og mellom mastene er det vaiere med LED-belysning, forteller prosjektlederen.
– Vaierlysene ser nesten ut som en stjernehimmel på kveldstid. Armaturene på torget er designet for å gjenskape det industrielle preget. Belysning er også benyttet til å framheve flere av byggene som er bevart og gamle redskaper som tidligere ble laget av Kværner Brug. Dette har blitt tatt vare på og plassert i bybildet som en form for kunstnerisk utsmykning.
Kværnertrappa, som binder Kværnerbyen og Ekeberg sammen, føles trygg uansett om det er lyst eller mørkt ute nettopp på grunn av riktig belysning. Begge trappeløpene er belyst. I vangene er det innfelt belysning som sørger for at trinnene er godt opplyst, og at trappa oppleves som trygg selv når det er mørkt.
– Trappa har blitt brukt som konsertarena og samlingspunkt, og er populær til både trappeløp og som snarvei til bussen, både på dagtid og kveldstid. Trappa er definitivt med på å skape en stemningsfull atmosfære i Kværnerbyen, sier Rosvold.