– En god følelse å hjelpe andre
De brenner for å løfte andre, og bruker store deler av fritiden på frivillig arbeid i den lokale fotballklubben. Sara (17) og Geir (53) er Årets Fotballfrivillige.
- Tekst Hanne Aardal
- Foto Hampus Lundgren
– Jeg trodde at vi på Røas Jenter 17-lag skulle ut og spise pizza for å feire at vi hadde vunnet serien, og plutselig sto både juryen og lokalavisa der! Det var veldig stas, sier Sara Yasmin Abid (17).
I høst ble hun kåret til Årets Unge Fotballfrivillig 2023. Prisen er et samarbeid mellom OBOS, Norsk Toppfotball, Toppfotball Kvinner og Norsk Ligafotball.
Nytt av året var en egen kategori for frivillige under 35.
Sara forteller at hun alltid har vært glad i å hjelpe andre.
– Jeg liker å gjøre nytte for meg, og er ikke så god til å sitte stille.
– Da jeg var 13, fikk jeg sommerjobb på fotballskolen, og etter hvert begynte jeg å jobbe litt for klubbens etter skole-tilbud. I tillegg har jeg hjulpet til på laget til lillesøstrene mine helt siden de begynte å spille, sier hun.
Kjenner du en ildsjel? Følg med for å nominere Årets Fotballfrivillig 2024 →
Forbilde for barna
Den gangen var Sara tolv, og søstrene seks.
– De var bitte små og visste ikke engang hvordan de skulle sparke en ball. I starten hjalp jeg til under treninger, kamper og cuper, etter hvert ble jeg hjelpetrener og fikk eget treneransvar. Nå har det gått fem år, og søstrene mine har blitt ganske gode.
Sara anslår at hun bruker fem-seks timer i uka på frivillig arbeid for klubben, på toppen av de 15-16 timene hun trener selv.
I år kommer hun til å satse for fullt på friidrett. En periode har hun nemlig drevet både med fotball og løping, der mellomdistanser er spesialiteten hennes.
– Selv om jeg kanskje må trappe ned litt, kommer jeg til å fortsette som frivillig i Røa. Det gir meg så mye energi og glede! Det gir en god følelse å hjelpe andre, og jeg blir så glad når barn jeg har trent kommer bort til meg på t-banen for å si hei.
– Jeg håper jo også at jeg kan være et forbilde for barna, at jeg kan inspirere dem til å fortsette med fotball – og kanskje også til å bli frivillige selv en dag.
Vafler og kjegler
Sara går i andre klasse på toppidrettslinja på Nydalen videregående skole i Oslo. Attpåtil er hun frivillig i Norsk Folkehjelp.
– Jeg er del av det frivillige sanitets- og søk- og redningspersonellet. Sanitetsgruppa hjelper blant annet til under Norway Cup, så i fjor både spilte jeg selv og drev med sanitet. Det var mye, men gøy!
Sara ler.
– Mamma og pappa synes nok at jeg burde ligge mer på sofaen.
17-åringen skulle ønske at flere ville melde seg som frivillige – både unge og voksne.
– Selv er jeg først og fremst frivillig fordi jeg synes det er gøy, men det har også gitt meg gode referanser og flere andre jobbmuligheter. Jeg vil oppfordre alle til å hjelpe til med det de kan. Du trenger ikke å ha treneransvar, du kan steke vafler eller rydde kjegler etter trening – gjør noe du synes er morsomt, sier hun og legger til:
– Du behøver ikke å være like gæren som meg! Hvis alle hadde bidratt med rydding og andre småting, ville det ha hjulpet veldig.
Forståelsesfull kone
Geir Josefsen (53) ble også kåret til Årets Fotballfrivillig i fjor. Han var bare seks-sju år gammel da han begynte å spille i idrettslaget Ås, og i mange år spilte han selv før han ble trener.
– Jeg har trent lagene til begge barna mine, og i dag har jeg hovedansvaret for to lag, damelaget vårt og Jenter 17. I tillegg bidrar jeg på herrelaget og jobber for Ås Ekstra, et gratistilbud der de unge kan spille fotball hver dag etter skolen, forteller han.
I sesong blir det gjerne én til to økter på matta, seks dager i uka.
– Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull kone. Hvis jeg har glemt å si fra hvor jeg er, vet hun hvor jeg er likevel.
– Frivillighetsarbeidet tar mye tid, men fotballen ga meg så mye i min egen oppvekst at det bare er en glede å kunne gi noe tilbake. Det er givende å få lov til å være en del av utviklingen til de unge, sier Geir.
Hjerteinfarkt på banen
Til daglig jobber han i flyktningteamet til NAV, der han blant annet bosetter de ukrainske flyktningene som har kommet til kommunen. En jobb han trives svært godt med.
Men etter å ha hatt både hjerteinfarkt og slag, kan hverdagen være tung.
– Jeg fikk hjerteinfarkt i 2016. Det skjedde faktisk på trening. Jeg ble kvalm og følte meg dårlig. Heldigvis bor jeg bare 300 meter fra stadion, så jeg kom meg hjem og ble kjørt til legevakta. Siden har jeg fått operert inn 14 stent i blodårene rundt hjertet, forteller Geir.
Det var under en av disse operasjonene at han fikk slag.
– I dag sliter jeg med hukommelsen, og det er vanskelig for meg å lære meg nye ting. Jeg blir fort sliten på jobb, men om ettermiddagene er det godt å komme seg ut på fotballbanen. Det gir meg så mye mer energi enn det tapper meg.
– Fantastiske forbilder
– OBOS er en av Norges største sponsorer av norsk fotball, og siden vi er opptatt av fellesskap, engasjement og dugnadsånd, synes vi det er flott å kunne hedre de frivillige for den innsatsen de gjør. En viktig del av den årlige kampanjen er også å rekruttere nye ildsjeler, sier Eddie Christopher Thomas, sponsoransvarlig for idrett og aktivitet i OBOS.
Han understreker at norsk klubbfotball ikke ville gått rundt uten landets mange tusen frivillige.
– Geir og Sara er to svært verdige vinnere, og begge er fantastiske forbilder. Geir representerer den mer tradisjonelle gruppa frivillige, som står på, gjør alt og nærmest bor på klubbhuset. Sara tilhører den nye generasjonen frivillige. Hun er utrolig samvittighetsfull og veldig flink til å trekke andre unge med seg, se dem og få dem til å føle seg verdsatt, sier Eddie.
Også i 2024 skal Årets Fotballfrivillige kåres. Du kan nominere kandidater fra midten av august. Følg med på fotballfrivillig.no.