Velnyanserte fargetoner på Enerhaugen
Da Elena og Mathias kjøpte leiligheten på Enerhaugen var alle flater hvite – et perfekt, blankt lerret for deres fargerike visjon.
- Tekst Linn Carin Dirdal
- Foto Pernille Münster
Elena Bentzen (29) og Mathias Solheim (29) hadde vært på over 30 visninger da leiligheten i en av OBOS-blokkene på Enerhaugen i Oslo dukket opp.
– Vi var egentlig i ferd med å by på en annen leilighet da denne dukket opp, så vi heiv oss rundt og fikk komme på førvisning, forteller Elena.
Leiligheten var ikke stor, men en raus vindusflate på den ene veggen i allrommet åpnet romfølelsen. De 50 kvadratmeterne fra 60-tallet var fordelt på en liten entré i én etasje med trapp ned til stue, kjøkken, bad og soverom.
– Det var brødsmuler på kjøkkenbenken og sengen var uoppredd da vi kom, men vi falt for den likevel.
Beliggenheten var dessuten helt særegen: Leiligheten lå under gateplan, men i en skråning, som ga utsikt til tretoppene fra Gartnerløkka utenfor.
– Det var helt unikt å finne en leilighet i krysset mellom Grønland og Tøyen, som lå under bakkenivå, men som likevel hadde parkutsikt, forteller Elena.
Flere av de originale detaljene var bevart, inkludert spileveggen og rekkverket mellom etasjene. Alle innvendige flatene var dessuten hvite – et blankt lerret for Elena, som kriblet etter å fylle hjemmet med farger.
Cocktail-aktig peiskos-stemning
Kort tid etter innflytting fikk de besøk av Thea Fremo Amundsen i Couleur fargestudio, som brettet ut en haug med fargeprøver og oversatte ønsket deres om å skape en lun, cocktail-aktig peiskos-stemning til fargekoder.
– Når alt er beige, hvitt og moderne får jeg hotellromfølelse, da klarer jeg ikke å slappe av, forteller Elena.
– Farger skaper stemning, det gir følelsen jeg ønsker å fremheve i et rom. Jeg visste hvilken vibb jeg ville ha hjemme, men jeg trengte hjelp fra noen med kunnskap om farger.
Elena ønsket seg lilla tak, og Thea fant fargetonene som ville spille best sammen med det.
– Thea har enorm kompetanse på hvordan farger opptrer i ulikt lys og hvordan de forskjellige nyansene jobber sammen. Hun gjorde meg mindre redd for å bruke tunge farger hvor det ikke er så opplagt.
Flere nyanser i samme farge
Det lilla taket i leiligheten er et av Elenas favorittgrep i hjemmet.
Fargen opptrer ulikt gjennom rommet – fra mørk lilla over sofagruppen, hvor lysinnslippet er lite, til nesten hvitt ved vinduet når det kaldeste dagslyset strømmer inn. Lillatonen er nydelig avstemt med de terrakottafargede veggene i stuen og spisestuen, og det dyprøde kjøkkenet i samme rom.
– Når jeg setter meg i sofaen for å se på TV ender jeg ofte opp med å beundre fargekombinasjonene i bakgrunnen i stedet!
– Vi får også mye sol inn om sommeren. I tre-tiden er det et lysspill bak trærne utenfor vinduet som danser på veggen inne. Måten terrakottafargen på veggen tar imot sollyset på er noe av det vakreste jeg vet.
Les også: Fikk mer ut av oppussingsbudsjettet med OBOS-rabatt →
Den originale spileveggen er malt i rødt, og binder sammen entreen og resten av leiligheten på hver sin side av trappen.
På soverommet glir blåtonen i taket over i himmelen utenfor på skyfrie dager, og gjør at det lille arealet oppleves større.
Rosatonen på listverket er inspirert av en tapet som Elena husker fra rommet hun sov på hos bestemoren: et mykt korallrosa mønster av svaner som fløy i flokk.
– Jeg krøp inntil den tapeten da jeg var liten og skulle sove. Det er et kjært barndomsminne, som vi har bevart her.
Soner i samme rom
Farger er ikke bare stemningsskapere i leiligheten. De brukes også aktivt for å dele hjemmet inn i ulike soner, godt underbygget av ulike nyanser på tekstiler, møbler og andre detaljer.
Spisestuen ved vindusveggen – innredet med lyst treverk, lysegule gardiner og olivengrønne spisestoler – står i kontrast til sofagruppen ved siden av, med konjakkfarget velursofa og avlastningsbord i dyprøde fliser.
– Å gå fra spisebordet til sofaen skal føles som å skifte rom, forklarer Elena, som også har et svært bevisst forhold til materialer og overflater.
– Det er det samme med teksturer som med farger, jeg liker når materialene spiller på lag med lyset. Fløyelssofaen for eksempel, gir et tydelig skyggespill i møte med lys. På soverommet er teksturen i de brune, lange gardinene nesten som bobleplast, hvor lyset skaper mønster i tekstilet.
Elena har et råd til andre som har lyst på farger hjemme:
– Ikke vær så redd for å male mørkt, og ikke vær redd for å male ferdig. En malt vegg i kontrast mot hvitt ser annerledes ut enn når alt er fargesatt. Fullfør og kjenn på det!