9 kontoer som gjør økonomistyringen til en fest
Forbrukerfrue Kjersti Grønseth tipser: Dette grepet gjør det morsomt å være sin egen økonomisjef.
Du har kanskje fått med deg trenden «cash stuffing» som florerte i sosiale medier tidligere i år?
Trenden er spesielt populær i USA, og går ut på å ta ut lønnen i kontanter og dedikere dem til ulike formål. På den måten kan du få bedre oversikt over hvor mye du har og kan bruke på de ulike tingene du bruker penger på. Kontantene puttes gjerne i konvolutter med navn på, for eksempel mat, og når konvolutten er tom er månedens matbudsjett spist opp. Andre bruker det til å lage små buffere, eller for eksempel spare penger til jul.
Med strammere økonomi, høyere renter, økte matvarepriser og mer usikkerhet i vente, trenger flere å være mer påpasselig med pengene framover. Og da er en form for såkalt «cash stuffing» det perfekte grep, mener siviløkonom Kjersti Grønseth, kanskje best kjent som @forbrukerfrue på Instagram.
– Mannen min og jeg gjorde det selv med fysiske penger og konvolutter da vi var nygift, men nå har vi gått over til digital «cash stuffing» i OBOS-banken, forteller Kjersti.
– Det er både mer funksjonelt, tryggere – og morsommere spør du meg!
Slik fungerer digital «cash stuffing»
Å ta ut kontanter til hverdagsbruk er både gammeldags, og ikke så funksjonelt i vår digitale verden. Heldigvis er det mulig å bruke samme prinsipp, bare overført til et helhetlig system med ulike kontoer i nettbanken.
Bruker du bankkort får du også enkelt oversikt over hva du har brukt penger på, og slipper å drasse på masse kvitteringer. Dessuten ligger pengene dine mye tryggere i banken enn under hodeputa, og du kan dra nytte av renteinntektene.
– Jeg kaller det kontofest fordi jeg ser for meg at det er fest i nettbanken hver gang det er lønningsdag og pengene fordeles, sier Kjersti og ler.
– I tillegg gir det oss full kontroll på egen økonomi, og det er jo en god følelse.
For å komme i gang med digital «cash stuffing» bør du først sette opp et budsjett, for å se hvordan du skal fordele pengene. Deretter oppretter du enkelt ulike kontoer i nettbanken, og setter opp faste trekk der det er fornuftig.
– Dette systemet kan brukes både med brukskontoer og sparekontoer. Så ikke glem å fordele penger og sett opp faste trekk til sparing, slik som bufferkonto, pensjonskonto, BSU eller eventuelt feriekonto også, understreker Kjersti.
Hvor mye du skal fordele på kontoene og hva du skal navngi dem, er opp til deg selv. Det varierer også om du bor for deg selv eller med familien, for eksempel.
– Systemet har blitt selve ryggraden i vår egen økonomistyring. Om vi finner ut at vi må stramme inn budsjettet, er det lett å se hvilken post vi skal ta av. Samtidig ser vi at vi får mer ut av pengene våre når vi er flinke til å fordele dem på det vi vil. Det er rett og slett den enkleste formen for økonomistyring som finnes, sier Kjersti, og legger til:
– Og ikke minst er det gøy!
Sett opp system som Forbrukerfrue – disse 9 brukskontoene bør du ha i nettbanken:
1. Lønnskonto
Ifølge Kjersti har lønnskontoen to formål: Få penger inn og fordele penger ut. Du bør sette opp faste overføringer som går automatisk på lønningsdag. Da vet du at pengene går til formålene du selv har bestemt på forhånd. Da er også valget tatt før du i det hele tatt har rukket å bruke en krone.
– Vi passer på at det ikke er andre transaksjoner på lønnskontoen. Vi har heller ikke bankkort tilknyttet denne, så vi slipper å bli fristet til å bruke pengene på ufornuftige ting når vi har fått lønn på kontoen.
2. Matkonto
De fleste kan slite med å ha stålkontroll på matbudsjettet. Derfor er en matkonto alfa omega i dette systemet. Få en pekepinn for hvor mye dere bruker ved å gå over forrige måneds matforbruk – og juster deretter. Matkontoen bør også ha eget bankkort, tipser Kjersti.
– For oss er det gull verdt å ha eget bankkort for mat! Det gjør det mye enklere å holde oversikt over hvor mye vi faktisk bruker.
Er du OBOS-medlem koster det ingenting å bruke eller bestille et eller flere bankkort i OBOS-banken. Perfekt for deg som ønsker full oversikt over kort- og pengebruken.
3. Regningskonto
Du bør ha en egen konto til regninger, der en sum automatisk overføres på lønningsdag og videre betales via automatisk trekk ved regningenes forfall. Da får du både oversikt over hvor store utgiftene er, og det er enklere å betale regningene i tide.
– I tillegg til den faste summen du betaler i regninger, kan det være lurt å overføre en ekstra sum hver måned til denne kontoen, hvis du har mulighet. Da har du litt ekstra penger når de kvartalsvise regningene, som kommunale avgifter for eksempel, plutselig kommer.
Hvis du kan opprette mange kontoer i nettbanken din, kan det også være fint å dele opp denne i flere regningskontoer, for eksempel en egen for kvartalsvise utgifter, tipser siviløkonomen.
4. Strømkonto
– Dette tror jeg er den smarteste kontoen vi har, sier Kjersti.
Hun og familien setter nemlig av en fast sum i måneden til strøm, for å jevne ut forbruket gjennom hele året. Summen baserer de på forrige års forbruk, fordelt på 12 måneder.
– Da slipper det å bli krise når de dyre regningene om vinteren kommer. Selv om det føles litt unødvendig å sette av flere tusen til kontoen om sommeren når regningen er lav, er det en dobbelboost når vinteren kommer.
– Jeg tenker alltid: Fy søren, så smarte vi var!
5. Nytekonto
Dette er kanskje den morsomste kontoen, nemlig nytekontoen. Den dekker lommepenger, fest og feiring.
– Her har vi pengene vi ikke må bruke, men kan bruke på for eksempel kino, restaurant, konserter og gaver. Denne har vi også et bankkort til, forteller Kjersti.
6. Levekonto
Penger til resten av forbruket ditt, altså generelle levekostnader, bør også inn på egen konto. Dette er gjerne ting som ikke er faste regninger eller utgifter, som for eksempel klær og annet utstyr, interiør, frisør etc.
– Dette er ting som det kan være lurt å sette av penger til. Vi setter som regel av en fast sum i måneden til denne kontoen, uten mål om å bruke den opp, sier Kjersti, og legger til:
– Om vi ser at vi må stramme inn budsjettet, eller fordele noe annerledes, er det også levekontoen vi først kutter ned på.
… og disse kontoene kan det være smart å ha
Ettersom Kjersti er kunde i OBOS-banken kan hun opprette hele 9 sparekontoer og 9 brukskontoer kostnadsfritt. I tillegg til kontoene nevnt over bruker hun også disse kontoene for fullstendig oversikt:
7. Vedlikeholdskonto
Å bruke penger på oppussing eller handle inn ny snøskuffe fordi den gamle røk, blir mye morsommere når du allerede har penger til det på konto.
– Vi setter av en 1000-lapp i måneden til vedlikeholdskontoen. Det er ikke alltid det står så mye på den, men alt hjelper. En utgift på 2000 kroner kan fort være stress, og da er det deilig å ligge litt frampå ved å ha penger på denne kontoen, sier Kjersti.
8. Flere regningskontoer
Hvis du kan ha mange ulike kontoer i nettbanken, slik som i OBOS-banken, gjør du lurt i å ha en egen regningskonto for kommunale avgifter, og regninger som du vet kommer kvartalsvis, tipser Kjersti.
– Det kan for eksempel være regninger for vann- og avløp, eiendomsskatt, semesteravgifter og treningskontingenter.
– Disse utgiftene vet vi hva koster i året, og setter dermed av den totale summen delt på 12 hver måned. På den måten blir ikke regningene så «store» når de først kommer, siden vi fordeler utgiftene over hele året.
9. Den fleksible kontoen
Den siste kontoen kan du gjerne øremerke til det du vil eller bruker mye penger på. For noen kan det være nyttig å ha en konto for helseutgifter, mens andre burde ha en konto for drivstoff eller transportutgifter. Eller kanskje du har et kjæledyr eller en hobby som koster penger?
– Det fine med dette systemet er at det er fleksibelt. Selv har vi byttet navn på flere kontoer, etterhvert som behovet og utgiftene våre har endret seg, sier Kjersti.
Lyst til å lage kontofest i nettbanken du også? I OBOS-banken kan du opprette hele 9 brukskontoer og 9 sparekontoer (!) kostnadsfritt.
Kom i gang med digital «cash stuffing»
Før du kan begynne med «cash stuffing» må du sette opp et budsjett for forbruket ditt, og få en oversikt over hva du bruker i dag.
Etter SIFOs referansebudsjett, som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold, kan vi gå ut ifra at en gjennomsnittlig nordmann bruker rundt 80 % av inntekten sin på levekostnader. Dette inkluderer cirka 25 % til boutgifter.
Du får de nøyaktige summene som passer deg ved å summere utgiftene og forbruket ditt, men et godt utgangspunkt kan være å dele inn lønnen du får utbetalt slik:
80 % – Leve: Dette skal dekke boutgifter, regninger, strøm, kommunale avgifter, mat, klær og utstyr, helse, interiør, transport og så videre.
5 % – Drømme: Penger du kan bruke på det du ønsker, som for eksempel ferie eller noe annet du drømmer om å kjøpe.
5 % – Nyte: Lommepenger, feiring og gaver.
10 % – Sikre: Sparing, som for eksempel bufferkonto, sparekonto og fond.
PS. Se gjerne over forbruket etter et par måneders tid. Da ser du om summene passer deg eller om du bør justere. Det er en fin måte å lære om seg selv på, og finne ut av vaner og forbruk. Kanskje ser du muligheter til å kutte levekostnader for å kunne nyte eller spare mer?
I OBOS-banken kan du opprette 9 Sparekontoer med god rente helt gebyrfritt. For langsiktig sparing, for eksempel drømmekonto, er Plasseringskonto +31 dager med ekstra god rente et godt alternativ.