Slik bygger vi muligheter for flere
Stadig færre har råd til å kjøpe seg bolig i byen. Det krever at vi tenker kreativt for å oppfylle folks boligdrømmer.
– At det er dyrt å skille seg? Ja, det er det.
Leiligheten på Løren er ny og lys, det er så høyt under taket at stemmen lager et lite ekko. Gjennom de store vinduene skimtes kraner og konstruksjonsarbeidere – overgangen fra byggeplass til ferdig nabolag er en glidende tilstand, men etter to uker i det nye hjemmet sitt har Josefin Ingvarsson endelig landet.
Det er fortsatt en liten stabel med flytteesker i stua og gangen, men de blir færre og færre. I dag venter Josefin på en sofa som skal leveres. Enn så lenge står en stol og en fotballmønstret sakkosekk i det som skal bli TV-kroken for henne og de to sønnene.
– Første uka er jo alltid litt kaos, du pakker opp hele tiden, men i slutten av forrige uke kunne vi sette oss i sofaen, eller ikke i sofaen ...
– Sakkosekken?
– ... sakkosekken en kveld og se på TV. Da følte jeg at «nå er vi der vi skal være».
At Josefin skulle komme seg inn på boligmarkedet igjen etter skilsmissen, var ikke selvsagt for bare noen år siden.
Spør banken om de har råd til å skille seg
Det er godt å endelig komme på plass. Boligmarkedet var tøft da Josefin kjøpte i 2020, og i dag har det tradisjonelle boligkjøpet blitt enda mer komplisert. I tillegg til et presset marked, er det en rekke andre faktorer som kjennes på huden for alt fra førstegangskjøpere og de som har blitt enslige, til de som selger for å kjøpe nytt.
Strøm, rente og matpriser skaper overskrifter daglig. Urolig sjø er den nye normalen i den norske økonomien. Da flyttes også alt annet rundt, og kartene må tegnes opp på nytt. Det inkluderer hva vi har råd til å betale for å bo. De som ikke allerede eier må se mulighetsrommet snevres inn betraktelig, både med tanke på lån og sparing til egen bolig.
Eierlinja står sterkt i Norge. I 2022 eide 82 prosent av husholdningene sin egen bolig, ifølge tall fra SSB. Men vil det holde seg slik? Etter at utlånsforskriften med 15 prosent egenkapital kom, må man ofte ha 750.000 kroner for å kunne kjøpe en liten bolig i Oslo. Dermed kan det føles som en fjern drøm for mange, selv for de som tjener over snittet.
Å stå alene er et kapittel for seg. I februar skrev NRK om kvinner som går i banken for å spørre om de har råd til skilsmisse – og tidvis blir i forholdet om det å stå alene økonomisk ikke strekker til.
«Hva gjør jeg nå?»
– Jeg er svensk, så jeg vokste jo ikke opp med at man bør spare til egenkapital fra man er liten. Og jeg kom inn i boligmarkedet veldig sent.
For Josefin er innflyttingen i Løren botaniske slutten på en lang prosess som startet med et samlivsbrudd i 2016. Før skilsmissen hadde hun og eksmannen kjøpt en bolig på Løren som skulle stå ferdig i 2017. Josefin flyttet inn med guttene, mens eksen leide i nærheten.
I 2020 fant de ut at det var på tide å dele opp økonomien og selge. Med ett sto Josefin uten nok egenkapital i et marked hvor prisene steg, og tenkte «hva gjør jeg nå, liksom?» Tross en solid jobb som porteføljeforvalter var det vrient å kjøpe noe selv.
– Alle utgiftene for guttene splitter vi jo på midten, men du står jo for et hjem helt selv. Det er mye tøffere nå. Jeg var kjempestressa da vi skulle selge leiligheten. Jeg var så redd for at det skulle bli veldig usikkert for guttene å leie.
Samtidig var hun og eksmannen enige om å bli værende i skolekretsen slik at barna ikke må pendle.
– Jeg gikk på visning for noen veldig små leiligheter, men det hadde nesten ikke vært levbart for guttene.
Det var da en venninne tipset henne om det nye borettslaget Løren botaniske, hvor noen av leilighetene ble solgt med OBOS Deleie.
Med OBOS Deleie er det mulig å kjøpe 50 prosent, eller mer, av en ny OBOS-leilighet og betale markedsleie til OBOS for delen du ikke eier. Når du har økonomi til det, kan du kjøpe deg mer opp. Slik ble det til at Josefin fikk en fot innenfor boligmarkedet likevel. I sommer kjøpte hun seg opp fra 50 til 70 prosent. Pengene hadde hun spart på å leie en liten leilighet på 40 kvadrat i ventetiden.
En venninne av henne som er i en lignende situasjon, har også kjøpt seg inn i samme borettslag med OBOS Bostart. Det er en annen mulighet OBOS tilbyr. Her kan du kjøpe en leilighet til under markedspris, mot at OBOS har førsteretten til å kjøpe den tilbake når du skal selge.
– De flinke folkene slutter
Den typen fortellinger setter Ingunn A. Randa pris på å høre. Hun er konserndirektør for Boligutvikling storby i OBOS og særdeles engasjert når det kommer til å skape nye muligheter for boligkjøpere.
– Vi er veldig glade for at vi ikke bare treffer førstegangskjøpere, men kan bidra i andre krevende livssituasjoner.
Akkurat nå trengs slike løsninger mer enn noen gang tidligere. Mens prisveksten i boligmarkedet har vært kraftig i årevis, ser hun at inflasjon, strømpriser og en økende rente skaper en vanskelig situasjon for mennesker som ellers ville klart å kjøpe bolig uten større problemer.
– Boligmarkedet har alltid vært syklisk med stopp og start. Men det vi har sett over mange år er at det blir vanskeligere og vanskeligere å kjøpe bolig i pressområdene.
Hun er selv bosatt sentralt i Oslo med barn, og ser utslaget av prisstigninger og økonomisk uro på nært hold.
– I barnehagen vi brukte så vi at flinke folk sluttet og flyttet ut av byen da de fikk barn. De hadde ikke råd til å fortsette å bo her og det ble for langt til jobben. Når en sykepleier i full jobb bare kan kjøpe én av 100 boliger i Oslo er det noe feil med boligmarkedet.
– Vi må senke terskelen for å komme inn på boligmarkedet
Hun nevner London som et skrekkeksempel, hvor helsepersonell, politifolk og lærere – essensielle yrkesutøvere i en storby – ikke har råd til å bo sentralt. Derfor må de pendle i timesvis hver dag. Slik er det ennå ikke i Norge, og å holde på den norske modellen er en viktig motivasjon for henne og kollegene.
– Vi må senke terskelen for å komme inn på boligmarkedet. Det skal være mulig å ha en vanlig jobb i Oslo og komme seg inn uten å måtte bruke foreldrebanken. De fleste av oss ønsker en type rettferdighet – at det ikke bare er dem som har arvet som skal kunne kjøpe.
Utgangspunktet for OBOS Deleie var å se på utfordringen med at mange ufrivillig leier bolig. Mange betaler også mer i leie enn de ville gjort i avdrag og renter med et boliglån. Mens filosofien for OBOS Deleie er at «det er bedre med én fot innenfor enn to utenfor», er OBOS Bostart en annen tilnærming til samme problem. Her eier man boligen fullt og helt, men plikter å la OBOS kjøpe den tilbake om man flytter ut.
– Vi opplever at vi er med på å ta OBOS litt tilbake til røttene. Vi finner nye måter som lar medlemmene skaffe seg en bolig. Dette treffer vanlige folk med fast jobb og en normal inntekt.
Ved utgangen av februar hadde 1134 kjøpt bolig med OBOS Deleie og OBOS Bostart, og Ingunn ser sistnevnte treffe alt fra førstegangskjøpere til 80-åringer. Nå er ventetiden over for svært mange av dem som kjøpte seg inn i nye boligprosjekter for to–tre år siden – 2023 er året hvor mange endelig skal flytte inn, og det synes vi som har jobbet med det over tid er utrolig artig.
I 2023 relanserte vi også OBOS Boligbytte, en løsning for deg som skal selge bolig og kjøpe deg inn i et av OBOS’ prosjekter. Her kjøper OBOS den gamle leiligheten til en fast pris, noe som tar bort både forberedelser til visning og økonomiske usikkerhetsmomenter når det er langt i tid mellom kjøp, salg og overtakelse.
Et politisk spørsmål
OBOS er ikke den eneste aktøren som forsøker å gjøre det lettere å kjøpe bolig i pressområdene.
– Med OsloBolig, som er deleid av OBOS, har Oslo kommune tatt utgangspunkt i OBOS sin Deleie-modell som del av sitt forsøk mot tredje boligsektor, sier Randa.
– En av de andre store boligutviklerne tester også dette på sine prosjekter, og generelt får vi mange henvendelser fra andre aktører som er interessert i hvordan vi jobber med dette.
Samtidig har andre igjen innført leie til eie-konsepter, hvor man leier en bolig i noen år og får rett til å kjøpe den til fastpris – med verdistigningen siden avtaleinngåelsen som del av egenkapitalen.
– Det har også funket for folk, men det er avhengig av et boligmarked som stiger i pris, sier Randa, som uansett er positiv til utviklingen.
– Vi heier på alle som finner nye løsninger.
Disse mulighetene kan hjelpe noen, men de kan likevel ikke fikse alle utfordringene i pressområdene. Noe av årsaken er ifølge Randa politisk.
– På grunn av begrensninger i borettslagsloven kan vi bare selge inntil 20 prosent av boligene i et borettslag med OBOS Deleie. Her blir vi ofte utsolgt i pressområdene, spesielt i Stor-Oslo. Men det er interesse for OBOS Deleie i hele landet.
Når stadig flere får problemer med å komme inn på boligmarkedet, er det noen som spør om vi er på vei bort fra den tradisjonelle eierlinja og inn på en leielinje.
I forrige utgave av OBOS-bladet skrev Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i OBOS, om hvordan han ser den norske boligmodellen knirke i forføyningene. Bakgrunnen var Skatteutvalgets anbefalinger til regjeringen, som foreslår mer skatt på egen bolig og skatt på leieinntekter, samt å unngå en vridning mot borettslagsleiligheter i markedet.
Siraj skriver at «utvalget peker på at en høy selveierandel kan virke hemmende for «mobiliteten i arbeidsmarkedet». Med andre ord ønsker man seg at flere leier bolig for da blir folk lettere å flytte rundt på ettersom det passer både arbeidsgivere og de økonomiske modellene utvalget stoler på».
Les også: Tapte hver budrunde, men så fant Aleksei løsningen →
– Som mamma er det veldig deilig å eie noe som barna kan arve etter meg, og som kanskje gjør at jeg kan hjelpe dem inn på boligmarkedet etter hvert, sier Josefin Ingvarsson.
Lettere å leie i Sverige
Oppsidene og nedsidene med å leie bolig varierer fra land til land. Josefin mener at det å leie er tryggere og mer gangbart i hennes hjemland Sverige. Der eies og driftes en stor andel av utleieboligene av kommunene heller enn private. Man søker om å få tildelt bolig, og leiekontrakten kan ikke sies opp med mindre den misligholdes.
– Du behøver aldri å flytte derfra, og kommunen står for vedlikeholdet.
Kontrasten til Norge kan føles stor. Usikkerheten ved leie plaget henne, ikke minst for stabiliteten i guttenes liv.
– Du vet aldri hvor lenge du har leiligheten du bor i. Og det er mer avslappende å bo i egen bolig. Når du leier er du superforsiktig med alt. «Å nei, har vi laget merker?», liksom.
Konserndirektør Randa tror ikke flere utgifter for boligeiere er rett medisin. Hun har større tro på løsninger som hjelper flere inn, og ser at mange med OBOS Deleie relativt kjapt kjøper seg opp i 100 prosent eierskap. En spørreundersøkelse blant OBOS-medlemmene har vist at det er et klart ønske om gjøre OBOS Deleie mer tilgjengelig, og ifølge Ingunn er dette noe myndighetene jobber med.
– Vi håper på en lovendring som lar oss gi et enda bedre tilbud til medlemmene, sier hun.
– Vi forventer at politikerne prioriterer å opprettholde eierlinja og verdien i det norske samfunnet som sier at du skal kunne eie din egen bolig. Selv om det finnes gode grunner til å leie, gir det en mer ustabil livssituasjon slik det norske markedet er lagt opp.
På Løren går innflyttingsdagene mot slutten for Josefin og guttene.
For Josefin er det en merkbar lettelse over å ha klart å kjøpe, spesielt med tanke på barna. Både at hun har klart å holde seg i deres vante miljø på Løren, og fordi det nå engang er slik at foreldre enn så lenge er nøkkelen for mangt et førstegangskjøp i Norge.
– Som mamma er det veldig deilig å eie noe som barna kan arve etter meg, og som kanskje gjør at jeg kan hjelpe dem inn på boligmarkedet etter hvert.