- Forside
- Styrearbeid
- Budsjett for borettslag og sameier
Budsjett for borettslag og sameier
Et godt budsjett hjelper styret med å planlegge drift og investeringer, og gir oversikt over framtidige inntekter og utgifter. Her får du ni råd som kan bidra til bedre budsjettarbeid og mer forutsigbar økonomistyring.

Innen 31. oktober får styrene et utkast til budsjettforslag i Styrerommet. Forslaget fra OBOS er basert på regnskapstall og tidligere budsjetter, justert for forventet prisvekst på ulike områder.
Samtidig er det viktig å huske at et budsjett alltid bygger på forutsetninger. I dagens marked er det særlig usikkerhet knyttet til renter, energipriser og kommunale avgifter. Styret bør derfor vurdere om budsjettforslaget bør justeres ut fra lokale forhold og egne planer for vedlikehold og investeringer.
9 råd for bedre budsjettarbeid
1. Kontroller inntekter og utgifter
Budsjettet bør gi et realistisk bilde av økonomien. Vurder utviklingen i blant annet renter, energikostnader, kommunale avgifter og andre faste utgifter. Målet er å sikre at inntektene dekker både dagens drift og framtidige behov.
2. Planlegg framtidig vedlikehold
Planlagte vedlikeholdstiltak bør alltid inn i budsjettet. Uten en vedlikeholdsplan blir det vanskelig å beregne framtidige kostnader og behovet for inntekter.
Vedlikehold som utsettes kan bli betydelig dyrere senere.
3. Sørg for en økonomisk buffer
Uforutsette utgifter kommer før eller siden. Hvor stor buffer som er nødvendig, avhenger blant annet av byggets alder, tekniske tilstand og vedlikeholdsbehov.
Økonomisk reserve gjør det enklere å håndtere plutselige kostnader uten ekstraordinære tiltak.
Det finnes ingen fasit på hvor stor buffer et borettslag eller sameie bør ha. Mange styrer bruker en tommelfingerregel på 10–15 prosent av de årlige utgiftene, men behovet vil variere avhengig av byggets tilstand, planlagte vedlikeholdstiltak og den økonomiske situasjonen.
4. Følg med på likviditeten
Likviditet handler om hvor mye penger borettslaget eller sameiet har tilgjengelig til å betale regninger når de forfaller.
Hvis dere skulle få kortsiktige problemer med likviditeten, er det mulig å opprette kassekreditt i OBOS-banken. Renten er noe høyere enn for annuitetslån, men det betales kun rente av beløpet som er brukt.
5. Vurder lånebetingelsene
Budsjettarbeidet er en god anledning til å gjennomgå lånene. Sjekk om rentebetingelsene fortsatt er konkurransedyktige, og vurder om refinansiering kan være aktuelt.
I OBOS-banken kan borettslag og sameier ha flere lån med ulik løpetid. Lånenes løpetid bør tilpasses tiltakene som finansieres, og bør ikke være lengre enn tiltakets tekniske levetid.
6. Gå gjennom leverandøravtaler
Mange borettslag og sameier kan spare penger ved å reforhandle avtaler eller hente inn nye tilbud.
Se spesielt på avtaler for:
- Renhold
- Vaktmestertjenester
- Strøm
- Heis
- Andre faste driftsavtaler
Sjekk eksisterende avtaler mot rammeavtalene som OBOS har framforhandlet på vegne av borettslag og sameier.
7. Ikke utsett nødvendig vedlikehold
Det kan være fristende å spare penger ved å utsette tiltak, men dette blir ofte dyrere på sikt.
Styret har ansvar for å ta vare på bygningsmassen og sikre en forsvarlig økonomi over tid.
8. Sjekk forsikringskostnadene
Forsikring er en betydelig utgiftspost for mange borettslag og sameier.
Etter rehabilitering eller andre større tiltak kan det være lurt å undersøke om bygget kan få bedre vilkår eller lavere premie. Forebyggende vedlikehold kan også bidra til å redusere framtidige kostnader.
Legg forsikringen ut på anbud via Styrerommet.
9. Planlegg felleskostnadene
Jevnlige justeringer av felleskostnadene er ofte lettere å håndtere enn store økninger etter flere år uten endringer.
Felleskostnadene bør tilpasses de faktiske utgiftene i borettslaget eller sameiet, ikke bare den generelle prisutviklingen.
Når bør felleskostnadene økes?
- Driftskostnadene øker
- Renter og finansieringskostnader stiger
- Det planlegges større vedlikeholdstiltak
- Likviditeten er for lav
- Dagens inntekter ikke dekker framtidige behov
De fleste borettslag og sameier opplever at kostnadene øker over tid. For å opprettholde en sunn økonomi og sikre nok midler til drift, vedlikehold og sparing, må felleskostnadene som regel justeres jevnlig. Utgifter som kommunale avgifter, forsikring og energi øker ofte mer enn den generelle prisveksten.
Husk at endringen må vedtas på et styremøte. OBOS må få beskjed senest 7. november hvis felleskostnadene skal økes fra 1. januar.

