Husfred
Husordensregler må tas på alvor. Ikke bare for husfredens skyld, men også fordi de sier mye om bolig- og samfunnsforhold før og nå.
Klesvask er en av aktivitetene som har vært strengest regulert, og av alle husordensregler er det nok reglene for fellesvaskeriene som best viser hvordan samfunnsforhold og kjønnsroller har endret seg. Heltidshusmoren hører historien til, og i dag tillater nok de fleste borettslag å bruke vaskekjelleren på kveldstid, og til og med på søndager.
"I vår husorden heter det på første side at det skal være ro i leiligheten fra kl. 22 til kl. 06. Hører tapping av vann på kjøkken og bad inn under denne regel, eller anses dette for å naturlig og nødvendig i døgnets rytme at det må være unntatt fra regelen?"
Spørsmålet sto på trykk i OBOS-bladet i 1960. Svaret lød at det var opp til styret i borettslaget å bestemme og håndheve reglene, men at nattlig vanntapping neppe kunne forbys. Bak de noen ganger komisk rigide husordensreglene fra gamle dager lå et sterkt ønske om respektabilitet. Det lå mye moral i reglene om klesvask, teppebanking og trappevask. Borettslag var fortsatt en ny boform, og husordensreglene skulle vise at her bodde det skikkelige folk.
Husordensregler finnes fortsatt, men de har endret seg i takt med samfunnet rundt. Forbudet mot å vaske klær på søndager har falt bort, men nye har kommet til, som for eksempel forbud mot kullgrill på balkongen. I dag ser vi ut til å være mer opptatt av sikkerhet enn av moral, med regler som skal hindre brann, lekkasjer, innbrudd og skade på folk og bygninger. Men konfliktpotensialet er det samme, fordi husordensreglene griper inn i det aller mest private – hvordan du kan utfolde deg i ditt eget hjem.
