Slik legger dere til rette for eldre i borettslaget eller sameiet
Hvordan er det å bli gammel i borettslaget eller sameiet ditt? Små og enkle grep når dere gjennomfører vedlikehold og rehabilitering kan ha mye å si.
Kamil Benon Rød, Tor Gundersen og Johanne Stokke er alle prosjekt- og byggeledere i OBOS Prosjekt utemiljø. Rød og Stokke er utdanna landskapsarkitekter.
– Jeg synes at man skal kunne bo der man vil, så lenge man selv vil det.
For Håkan Rytterlund på snart 40 år er ikke alderen noe som tynger nevneverdig. Enn så lenge. Som styremedlem i Nygård borettslag i Oslo er det likevel noe han nylig har måttet ta stilling til.
De seks blokkene i borettslaget er fra 1952, og har aldri fått utført drenering tidligere. Dette har ført til fuktinntrengning. I forbindelse med rehabiliteringen øynet styret muligheten til å forenkle livet for eldre beboere, både nåværende og framtidige.
– Vi fikk et råd om at når vi likevel legger asfalten på nytt, kan vi ved noen av husene fylle den opp til kanten så det ikke blir trappetrinn.
Det er et enkelt grep uten kostnader, men små dytt mot å gjøre hverdagen enklere for eldre er en viktig framtidssikring.
I årene framover kommer nemlig langt flere av oss til å bli boende hjemme. Eldrebølgen står for døra, og mange med behov for helse- og omsorgstjenester kommer til å være for friske for sykehjem. Det å da kunne fortsette å bo i trygge og kjente omgivelser er noe mange av oss vil ønske, men når alderen kommer sigende kan hjemmet bli mer utfordrende å navigere.
Det kan være at du plutselig tar feil av oppgangene, eller at is på fortauet i vintermånedene gjør at du kvier deg for å gå ut. Eller noen få trappetrinn foran oppgangen som gjør det vanskelig å komme seg hjem.
Vil dere ha råd om aldersvennlige grep? Kontakt OBOS Prosjekt
Ved å heve grusen opp til det gamle trappetrinnet før asfaltering, blir oppgangen i Nygård borettslag trinnfri.
Styrets oppgave
– Dette er kanskje ikke noe du tenker over før du står der og ikke klarer å gå i trappa, sier Johanne Stokke.
– Det er viktig at styrene tar ansvar og legger til rette for at alle skal ha et godt bomiljø.
Stokke er prosjekt- og byggeleder i OBOS Prosjekt Utemiljø. Hun forteller at muligheten for å etablere trinnfrie inngangspartier er et grep hun håper flere borettslag og sameier vil vurdere framover.
– Når det er rehabiliteringsprosjekter og det uansett skal graves, er det ofte lurt å gjøre aldersvennlige tilpasninger samtidig.
Spesielt i eldre bygg kan dette være viktig å tenke på, siden de ble bygget lenge før universell utforming var et krav. Tidlige avklaringer gjør at alderstilpasninger kan prises inn fra start, og er i mange tilfeller billigere enn å gjøre arbeidet senere. Noen ganger er det helt gratis.
Stokkes første råd er å få med beboerne på laget for å avdekke ønsker og behov, utover det nødvendige arbeidet, når det er rehabilitering på gang.
– «Er det noe annet vi kan gjøre samtidig når vi likevel har en gravemaskin her?» Om folk blir spurt, har de helt sikkert en mening.
Johanne Stokke i OBOS Prosjekt sier at det å få med beboerne på laget er viktig for å lykkes med aldersvennlige grep i forbindelse med rehabiliteringsprosjekter.
Benk til besteforeldre
Særlig gjelder det rehabilitering av lekeplasser, forklarer prosjektlederen.
– Disse er jo primært tiltenkt barn, men da er det viktig å tenke helhet. Om dere plasserer ut en ekstra benk ved siden av, har besteforeldre et sted å sitte når de har barnebarna på besøk. Og det koster ikke mye penger.
Det samme tenker hun om benker utenfor og innenfor inngangspartier.
– Med en benk kan du sette deg ned for å ta av eller på brodder, og du har et sted å vente på taxi. Kanskje er det også der du møter naboen din. Det å få et hei og et smil har mye å si i hverdagen, spesielt når du blir eldre og ikke lenger har en jobb hvor du ser folk åtte timer i døgnet.
Å legge til rette for sosialt liv er faktisk en av de viktigste alderstilpasningene et boligselskap kan gjøre, og det gagner flere enn bare de eldste beboerne. For eksempel dyrkesoner for planter og grønnsaker i fellesarealer.
– De er ikke dyre å etablere, og da skaper dere en sosial aktivitet med lav terskel for å møte naboer og dyrke felles interesser. Etter arbeidslivet tilbringer de fleste mer tid hjemme, og da er det bra å bo et sted hvor man kan være aktiv, sosial og føle tilhørighet.
OBOS har laget en gratis veileder for aldersvennlige boliger. Last ned veilederen her
Trær og farger
I takt med at biologien går sin gang, kan syn og hukommelse også bli svekket. Det kan gjøre det vanskeligere å kjenne igjen sin egen oppgang. Løvli anbefaler at styret velger farger som kan stå i kontrast til omgivelsene for å skape gjenkjennelighet, både i form av maling og beplantning.
– Ved ett inngangsparti kan dere plante et stort og flott tre som blir rødt på høsten. Det husker man bedre enn et nummer. Så, ikke «jeg bor i nummer 12», men «jeg bor ved det store, røde lønnetreet».
Innendørs mener hun det er enda viktigere å bruke farger, for eksempel for å skille ulike etasjer fra hverandre. Et annet element som gjør livet lettere for eldre er heis, om det finnes plass til å etterinstallere det.
– Slike tiltak er ofte en omfattende og kostbar prosess, men hvis det er gjennomførbart kan det bety mye for hvor lenge man kan bli boende i egen bolig.
Eller å tilrettelegge for at det er sitteplasser med jevne mellomrom, slik at de med «rekkeviddeangst» kan ta pause når det trengs, eller for å ta på seg broddene.
Mange borettslag og sameier har for lite lys i fellesarealene sammenlignet med dagens krav. Hvis fellesområdene har eldre belysningsarmatur, kan det i tillegg være mye å spare på å bytte til ny teknologi.
God belysning gir trygghet, veifinning og brukervennlighet for beboerne.
Øker verdien
Uansett hva boligselskapet gjør, mener prosjektlederen det viktigste er å være bevisst på aldersvennlige tilpasninger når vedlikehold og rehabilitering uansett blir utført. Be også om råd om man ikke sitter på all kompetansen selv.
Å legge til rette for ulike aldersgrupper er noe som gagner alle i boligselskapet.
– Vi vet at bomiljøene hvor folk trives best, er der det bor mange forskjellige mennesker, fra unge voksne og barnefamilier, til eldre.
Og selv om det er en ekstra kostnad ved å gjøre tilpasninger, kan det lønne seg, for eksempel ved leilighetssalg. Uteområdene er det første man får øye på når potensielle kjøpere er på visning. For eldre som ønsker å nedskalere fra hus til leilighet, kan dette være en viktig del av beregningen.
– Om du da ikke kommer opp den glatte bakken fordi det er vinter og glatt, og det ikke finnes en håndløper å holde seg i, så tenker du «her kan jeg ikke bo». Universell utforming kan derfor også bidra positivt til verdien på leiligheten.
Mens gravemaskinene dytter grus opp mot den gamle trinnkanten ved dørene i Nygård borettslag, forberedes også montering av en håndløper på en trapp.
For Håkan Rytterland, som er ferskt styremedlem, er det hyggelig å kunne gjøre det litt enklere å bli boende i de 73 år gamle blokkene.
– Jeg hadde ikke tenkt så mye på dette før, så det var positivt å få de innspillene. Og disse grepene blir bare viktigere med tiden.
