Her kommer den nye parken i Nydalen
Der det er grus og sprukken asfalt i dag, blir det i framtiden grønt gress, trær, fugler, insekter og folk. Bli med inn i Nydalens grønne lunge.
– Nå står vi omtrent på skøytebanen. Og bak det røde lyset blir det en akebakke for de minste.
Landskapsarkitekt Katrine Lone Thomson peker forbi kontorbygget som strekker seg ut som en arm fra trykkerihallene i Nydalen. Her pleide Schibsted å ha avistrykkeri og distribusjon fram til siste avis ble trykket i 2022. Snart skal store deler av industribygget rives, og bare de gamle trykkerihallene skal bevares og gjøres om til boligformål.
Sammen med OBOS jobber Katrine med å tegne en ny grønn lunge som skal bli en viktig samlingsarena for Nydalen i generasjoner framover. Som Katrine sier:
Det skulle bare mangle at ikke Nydalen også fikk grøntarealer.
Omstillingen fra industriområde til levende nabolag har foregått i mange år i Nydalen. Transformasjonen OBOS nå gjør med Schibsteds gamle trykkerihaller i boligprosjektet Trykkeriet føyer seg inn som et av de mest ambisiøse boligprosjektene i området.
Der deler av bygget skal rives, bevares de store glassbekledte hallene. De skal fylles med både serveringer og aktiviteter før boligene tar over lenger inn i bygget. Livet i hallene kommer også i dialog med den nye parken, som blir på hele 15 dekar, altså 15 000 kvadratmeter.
Parken er et samarbeid mellom OBOS og Avantor, men mye av utformingen skjer i samarbeid med både beboerne i Nydalen, Bymiljøetaten og de andre etatene i Oslo kommune.
Katrine Lone Thomson er landskapsarkitekt og partner i Lala. Hun setter pris på den sjeldne muligheten det er å få tegne en offentlig park.
Terrenget ved hallene vil bli tilpasset for å blant annet gi gode akeforhold om vinteren for de minste.
Området skal gjennom en stor transformasjon og OBOS har som mål å gjenbruke elementer av bygget i det framtidige nabolaget.
Fra grått til grønt
Katrine kaller arbeidet med parken for «en drømmeoppgave».
– Vi landskapsarkiteter liker jo best å lage uterom som er tilgjengelige for alle – det er en del av det demokratiske byrommet.
Sammen med Peter Pay, prosjektleder for infrastruktur i OBOS, er hun på rusletur i landskapet rundt trykkerihallene. Det er gråvær og stille, men slik skal det ikke forbli.
– I sonen her foran hallene ser vi for oss at det kan sitte BI-studenter og lese til eksamen, sier Peter.
– Eller ta pause fra å lese til eksamen.
Enn så lenge er både sonene ved hallene og områdene lenger ned helt åpne og uforløste. Det er grus og sprukken asfalt, støvgrått og sølebrunt med hvite islett av råtten snø. Trærne venter ennå på bladene sine, så eneste tilløp til farge er bilene på parkeringsplassen. Det går en gangsti tvers gjennom det hele, og folk haster over den.
Å vende blikket fra plassen og ned i plantegningene Katrine bærer med seg er en stor kontrast. Om noen få år skal landskapet være endret, og alt det grå skal bli grønt og levende.
– Med tanke på byutvikling er dette ganske unikt, sier Peter.
Det å transformere en gammel parkeringsplass og åpen kulvert til en stor park som kun er positiv for bydelen, er ganske utrolig. Å få fokusere på å bare skape gode byrom er veldig motiverende og givende å jobbe med.
Parken blir L-formet, delt inn i ulike gressflater, aktivitetsområder og sesongbaserte funksjoner. I forarbeidet har stedsutviklerne i Léva Urban Design gjennomført flere runder med brukermedvirkning, hvor beboerne i Nydalen har fått komme med sine innspill rundt hva en god park betyr for dem.
– Det er en god kvalitetssikring i en så bred prosess, sier Katrine.
Les også: Fra avistrykkeri til boliger
Gressletten opp mot hallene blir ideell for tradisjonelt parkliv, som piknik og soling.
– Klassisk park
Mens de over 19 år vektlegger benker, trær, gressflater og lekeapparater, ber de under 19 om aktivitetsområder og kiosker, kafeer og serveringer. Katrine og kollegene har brukt lista som en målestokk på hva parken skal levere.
– Kort oppsummert er det en klassisk park folk har ønsket seg. De unge ønsker seg tilrettelegging for spill og sport, mens de eldre vil ha ro og ettertanke.
Mye av parkens areal tas opp av to store gressflater. Den ene, opp mot hallene, er ideell for tradisjonelt parkliv, forteller Katrine.
– Her kan du sole deg og ha piknik med venner.
Den andre legges lenger ned, og dekker kulverten – taket til T-banen som stikker opp fra bakken. Dette blir en relativt flat gresslette hvor alt fra fotball og frisbee til konserter kan finne sted.
Foran hallene blir det plasser for uteservering. Langs stripa hvor snøhaugene venter på å smelte, blir det i framtiden et grønt fuktdrag som samler vann når det er store nedbørsmengder.
– Parken skal håndtere en hundreårsflom, og fungere som et magasin ved store nedbørsmengder, sier Peter.
– Og klimabehovene skal kombineres med gode oppholdssoner og vegetasjon. Parken løser på den måten også deler av overvannsproblematikken Nydalen har i dag, i tillegg til å bli et sosialt samlingsted.
Les også: Oslo får sitt første gateidrettshus i nedlagt trykkeri
Peter Pay mener at det å etablere en grønn lunge i Nydalen kommer til å gi en følelse av at naturen får overta litt.
En stor del av parken utvikles med en gresslette med BI som nærmeste nabo.
Trykkerihallene trykket millioner av aviser for Schibsted før produksjonen ble flyttet ut av Oslo. Nå er de kjernen i boligprosjektene i Trykkeriet Nydalen.
– Sanselig opplevelse
Vegetasjonen i parken blir ingen sirlig prydbuskbeplantning, men en blanding av stedegne planter, prydvekster og trær hvor insekter og fugler også skal trives.
– Det gjør godt for den sanselige opplevelsen vi mennesker har av å komme utendørs, sier Katrine.
For tiden tenker hun på hvordan hun skal lande lekeområdene så de skal være trygge, men likevel spennende. Da ser hun spesielt på hvilke av naturelementene som kommer til å spille godt på lag med lekeapparater og oppholdsplasser for foreldre og besteforeldre.
– Det er mye god lek i et godt kratt.
Peter tror det blir et bra sted for yngre Nydalen-beboere etter skoletid.
– Det er ikke så mye tilbud her, så ungdom går gjerne på Storo Storsenter. Jeg gleder meg til å se at det blir en oppholdssone både for dem som flytter inn, og for dem som allerede bor her.
Fram mot ferdigstilling av parken er det mange detaljer som fortsatt skal på plass – alt fra å planlegge hvor trærne skal stå til hvilke sitteløsninger som treffer best. Men de store linjene er allerede lagt, og det å få parken ferdig tidlig er et viktig premiss for prosjektet Trykkeriet som helhet.
– Vårt mål og store håp er at parken står ferdig i løpet av 2028, sier Peter.
– Da er det mye som skal klaffe, men det er målet vårt. Da er gresset sådd, trærne planta og barna er ute og leker.
Når parken står ferdig ser de for seg folk som arrangerer utekino og bruker trappene ned mot gressletta som seter, eller dans og liv på skøytebaneflekken om sommeren. Men, som Katrine sier:
– Det er nesten gøyere når det brukes på måter man ikke har sett for seg.
Plantesortene i grøntdragene ved parken leder videre inn i nybygget Kvartal A, som er del av boligprosjektet. – Vi lager grønne korridorer som lar insekter og fugler utvide leveområdene sine, sier Katrine.
