Nye boligområder åpnes i Bergen
En videoloop over Oslo-bukta med teksten "Ha det, Oslo", før den bytter til vågen i Bergen og det står "Hallaisen, Bergen"
Langt unna hovedstaden markerer fire nye boligprosjekter i Bergen en ny satsing i OBOS' byutvikling. For Edna og Øyvind markerer det også starten på en helt ny hverdag, midt i sentrum.
Den nakne grusplassen røper ikke stort, men om ikke altfor lenge skal den bli Edna Åsen (70) og Øyvind Nicolaysen (70) sitt nye hjem.
Sammen med en rekke andre beboere skal de danne et felleskap her, tett inntil sjøen på idylliske Nøstet.
– Vi flytter inn i andreetasjen der, forteller Øyvind og peker mellom spilene i gjerdet.
Omtrent der den gula krana er! Det er kort vei til vannet, og det var litt viktig for oss. Så lenge jeg ser det blå havet er hodet i balanse.
Både Øyvind, som er fra Kragerø, og Edna, som er fra Lofoten, har vokst opp ved sjøen. Å kunne titte ut mot den skvulpende vannflaten fra stuevinduet var derfor avgjørende.
Foruten plasseringen til Nøstebukten Brygge, som boligprosjektet heter, var det også en dragning at leiligheten er en del av et borettslag.
– Når du blir eldre har du behov for å resosialisere deg litt. Å bli kjent med andre blir du kun hvis du har et sted å møtes, og i et borettslag har man nettopp det. Det er et fint incentiv til å bli bedre kjent, sier Edna.
Om drøye to år, når kalenderen tikker mot høsten 2027, overtar hun og Øyvind den nye leiligheten deres, med alle fellesarealene som følger med.
Det ser de fram til begge to, med en anerkjennelse av at det nok blir siste gang de trenger å flytte på seg.
– Det er rett prosjekt til rett tid. Her kan vi nyte vårt otium (red.anm. å nyte en pensjonisttilstand/frihet fra plikter), erklærer Øyvind og smiler.
At OBOS er utbygger, anser de som et pluss og en trygghet. De synes det er spennende at den Oslo-baserte boligutbyggeren for alvor har rettet blikket mot vestlandshovedstaden.
Det tok tid før Edna og Øyvind fant en ny bolig de virkelig fikk foten for. Å flytte nærmere sentrum og barna var ett av kriteriene de hadde satt seg.
Jakten på noe enkelt og sosialt
Da Edna og Øyvind for noen år siden begynte å saumfare boligmarkedet i Bergen etter et nytt hjem, var det i første omgang for å få en enklere hverdag.
– Vi bor i en ganske ny tomannsbolig på 150 kvadrat på Laksevåg, med stor terrasse. Det blir litt mye vedlikehold for oss, og vi trenger dessuten ikke så stor plass, forteller Edna.
Men de vurderte de også den sosiale komponenten. Paret ville flytte et sted hvor de i større grad var omgitt av naboer og medmennesker, noe de tidvis savnet på Laksevåg.
- Nordmenn er jo generelt ganske innadvendte, så når vi går inn i boligene våre har vi en tendens til å bli der, illustrerer Øyvind.
Det var da tanken om å flytte til et borettslag for alvor meldte seg. Både Edna og Øyvind har bodd i borettslag tidligere, til stor suksess.
Som småbarnsmor var boformen nærmest som en sekundær barnehage å anse.
– Det var 19 andre toåringer i borettslaget jeg bodde i, en hel klasse! Det var veldig kjekt, for de delte både felles uterom og felles innerom. På den måten traff jeg også de andre foreldrene, ved eksempelvis lekeplassen ute. Det var et gøy og godt fellesskap, skryter Edna.
Lurer du på hva det egentlig vil si å bo i et borettslag? Her får du en rask innføring, fra et «bergensk» perspektiv.
Hun og Øyvind sperret derfor øynene interessert opp da de oppdaget at OBOS, den tradisjonelt så Oslo-fokuserte utbyggeren, skulle begynne å reise nye borettslag i Bergen by.
Blant satsingene var Nøstebukten Brygge, som viste seg å tikke alle boksene deres.
– Vi hadde oversikt over ting som ble bygget i nærheten av sentrum, men det var egentlig ingenting som ble aktuelt. Så dukket dette opp da. Leiligheten er fin og moderne, alt er på ett plan, den ligger sentralt og den er en del av et felleskap, forklarer Øyvind tilfreds.
Og slike bofellesskap blir det snart mange flere av i byen deres.
Fra Edna og Øyvind møttes på Møhlenpris i 2001, har de bodd flere ulike steder i flere ulike boformer. Nå vender de tilbake til borettslaget.
– Å bli gammel i et borettslag, det er noe jeg gleder meg til. Ringen er på en måte sluttet, jeg både starter og slutter da i et borettslag, sier Edna.
Leiligheten de gikk for er på 93 kvadratmeter, med kjøkken, stue, to bad og tre soverom. Øyvind avslører at to av soverommene kommer til å bli omgjort til hobbyrom.
– Edna kommer til å ha et lite syrom med broderier og slikt, mens jeg kommer til å skaffe meg et lite musikkstudio, forklarer han.
Å skape en mer attraktiv by
For nettopp det å tilrettelegge for god bokvalitet og sosiale møteplasser, er et av hovedmålene med de fire nye boligprosjektene som nå blir til i sentrum, forteller Jorunn Nerheim, prosjektdirektør i Bergen.
Foruten ovennevnte Nøstebukten Brygge, bygges også prosjektene Kristiansholm, Bergensmeieriet og Fabrikkgaten.
– Jeg har lenge vært klar på at OBOS må bruke både kompetansen og gjennomføringskraften sin til å ta større grep og bidra til å bringe Bergen framover.
Hun er da særlig opptatt av å påvirke byutviklingen ved å kunne tilby moderne leiligheter og forseggjorte nærområder sentralt i byen.
For å holde tritt med Oslo, må Norges nest største by nemlig forme sentrumsbydelene slik at de i større grad holder på eksisterende beboere, samtidig som de tiltrekker seg nye.
Jorunn mener det er et samfunnsansvar som OBOS er nødt til å ta på alvor.
Vi skal gjøre Bergen til en mer attraktiv by, det er jeg veldig opptatt av. Jeg ønsker at vi skal være med å få ting til å skje her, at Bergen blir en by som flere unge synes det er spennende å bo i.
Hun utdyper at dersom de klarer å holde på unge kreative mennesker, skaper det merverdi i form av nye, gjerne ettertraktede arbeidsplasser.
Det er noe av grunnen til at OBOS blant annet bygger borettslag i Bergen, med slik et tydelig fokus på fellesområdene innad i prosjektene og i byområdene rundt.
– Vi prøver kort og godt å skape gode nabolag som kan være med å tilrettelegge for gode liv. Å ha levende møteplasser og fine opplevelser der du bor er viktig for bokvaliteten, forklarer Jorunn.
I forlengelsen av å skulle bygge gode bomiljø og sosial bærekraft, er Jorunn Nerheim opptatt av arkitekturen til prosjektene. – Vi ønsker å tilby bergensere stedstilpasset arkitektur. Byggene må gi noe tilbake til omgivelsene og de som bor der.
Fra lukkede områder til åpne bymiljø
Alle de fire boligprosjektene vokser derfor fram på områder som ellers har vært ganske så lukkede og utilgjengelige.
Nøstebukten Brygge ligger der det gamle TV2 bygget ruvet og sperret både promenader og sjøutsikt, mens Bergensmeieriet og Fabrikkgaten spirer opp fra tidligere golde og industridominerte områder på Minde.
Kristiansholm blir til i vakre Sandviken, i et område helt inntil vannet som tidligere var stengt for allmenheten. Nå blir det boliger, torg og strand der.
– Vi bygger på steder som tidligere har vært lukkede områder eller industrielle eller grå områder. Nå åpner vi dem for folk, med torg, barnehager, promenader og møteplasser. Det er derfor jeg sier at vi ikke bare bygger boliger – men nabolag.
Totalt er det snakk om over 1500 leiligheter fordelt på de fire boligprosjektene. Det er med andre ord ikke rent få bergensere som kan se fram til en ny hverdag i moderne boliger og sosiale felleskap.
Nøstebukten Brygge ligger helt inntil vannoverflaten på Nøstet, med store vinduer som gir utsikt utover havet.
Leilighetene kommer til å få et åpent og moderne preg med rikelig med lysinnslipp.
Kristiansholm blir et fargerikt boligprosjekt som åpner opp en del av Sandviken som tidligere var stengt for allmenheten.
Her kommer det et eget torg og flotte promenader langs sjøen. En aldri så liten bystrand blir også en del av prosjektet.
Bergensmeieriet blir et stort prosjekt på rundt 600 boliger. Det gamle meieriet, til venstre på bildet, skal moderniseres i tråd med 50-tallsstilen den er bygd i, og bli et kjøpesenter for lokalmiljøet.
Flere butikker og forretninger kommer til å bli en del av det som blir et levende bygulv, i tillegg til et torg som er like bredt som Torgalmenningen.
Fabrikkgaten er boligprosjektet som ligger lengst fram i tid, og kommer til å forvandle et område på Minde som i dag er dominert av industri.
Hvordan disse byggene og de åpne byrommene oppstår, er også avgjørende for utviklingen av byen, påpeker Jorunn. Hun er klar på at det kommer til å skje på en klimavennlig måte som ivaretar lokalmiljøet.
– På Bergensmeieriet skal vi for eksempel bygge en fasade av deler fra en Oljeplatform som ligger til opphugging, noe som blir verdens første gjenbruksfasade av sitt slag. På Nøstebukten Brygge har vi et mål om å gjenbruke 70 prosent av det gamle TV2-huset som stod der, hvor den ytre kledningen blant annet skal bestå av gulvbordene fra det bygget.
Jorunn utdyper at prosjektene i tillegg stort sett blir bilfrie, med gangstier og sykkelveier som hovedårer til og fra i stedet.
– Grunnen til at vi driver med gjenbruk og grønne fellesområder er for å redusere CO2-utslipp, og fordi vi er en stor aktør som må være med å drive bransjen framover.
De ambisiøse miljømålene og den attraktive beliggenheten til prosjektene har ikke gått upåaktet hen. OBOS har fått inn flere nye medlemmer i Bergen den siste tiden på grunn av interessen for leilighetene.
Den økte oppslutningen gjør også at flere midler kan gå tilbake til byen og de som bor der.
Grønne områder og oppholdsplasser mellom boligene blir en sentral del av oppsettet til de kommende boligprosjektene. Her fra ferdigbygde Kronstadparken.
Et rikt kulturliv = et godt sted å bo
For nye boliger og byrom er i seg selv ikke nok til å klare å bidra til at Bergen utvikler seg i en retning som skaper aktivitet, attraktivitet og befolkningsvekst.
For å få til det, må OBOS også fenge og skape tillit til bergenserne, forteller Kjetil Solevåg Pedersen, leder av medlemsservice i Bergen.
– Jeg håper folk ser oss som en fin og seriøs aktør som ikke bare driver og bygger rundt i byen. Vi støtter også samfunnet ellers, det være seg alt fra teater til idrett til korps og andre ungdomstilbud.
Han understreker at dette er noe som skal gagne innbyggerne i Bergen, og at OBOS vil utgjøre en positiv forskjell ved å gi økonomisk støtte gjennom avtaler med lokale aktører.
Blant de mest kjente institusjonene som mottar midler er Brann Fotball kvinner, Fana Håndball, Den Nationale Scene, Akvariet og Byfjordfestivalen på Askøy.
– Det handler om å skape et godt liv mellom husene, og en by med et rikt kulturliv er et godt sted å bo. Så at vi bidrar til å opprettholde det er kjempeviktig.
Utover de store aktørene, får også mindre lokale foreninger midler til å opprettholde de ulike tilbudene som særlig er rettet mot unge i området.
– Vi deler ut slik støtte gjennom OBOS gir tilbake, og prioriterer da blant annet tiltak som hjelper barn i oppvoksende alder. Vi ser flere idrettslag som springer rundt med drakter fra oss, og korps som har fått nye instrumenter på grunn av støtten vår.
I forbindelse med de nye boligprosjektene som nå bygges, legger Kjetil også til at det er naturlig for OBOS å sponse lokale aktører som har med borettslagene å gjøre.
– Så her må folk bare henvende seg og spør om mulighetene, så geleider vi dem, oppmuntrer han.
Kjetil Solevåg Pedersen opplever et stort engasjement i bergensområdet rundt lokale aktører som OBOS er med å støtte. – Av alle søknadene vi fikk inn til OBOS gir tilbake, kom godt over en fjerdedel fra Vestland. Det er ganske gode tall.
Venter i spenning
Heldigvis for Edna og Øyvind, er det allerede flere lokaltilbud i nærheten av Nøstebukten Brygge. De er begge kuturinteresserte, så flyttingen til det nye boligprosjektet legger ikke akkurat en demper på entusiasmen.
– Vi tenker at dette blir en kulturberikelse. Fra borettslaget er det kort vei til Den Nationale Scene, til ulike kaféer og til Verftet, så det blir veldig bra. Forventningene kommer nok til å stige nå som vi er i nedtellingsfasen, forklarer Øyvind og smiler.
Edna og Øyvind gleder seg til å innta Nøstebukten Brygge, men synes samtidig det er fint med ventetiden. – Det er godt å ha et år eller to på å finne ut hva du må kvitte deg med og så videre. Vi har rikelig med tid til å klargjøre boligen for salg, og det er deilig.
Edna nikker bekreftende, og tilføyer at de ikke bare liker omgivelsene, men også det som tilbys innad i selve borettslaget. Det grønne perspektivet var viktig for dem begge.
– Det kommer til å være solceller på taket, og det skal være en del beplantning og vekster rundt omkring. Så det blir et godt og grønt fellesareal her som vi alle kan nyte.
Paret venter nå spent på at de to neste årene skal passere, slik at de kan ta fatt på sin nye og mer sosiale bolighverdag.
Og det er mange i samme forventningsfulle båt som dem. Over 1500 bergensere kommer tross alt til få sine nye hjem i de påbegynte borettslagene som OBOS bygger i Bergen sentrum.
Forhåpentligvis gir det et løft både til vanlige folk som Edna og Øyvind, og til byutviklingen i Bergen i sin helhet.
