Naturen kommer først
I framtiden må vi bygge med og ikke mot naturen. Hvordan skal vi få det til?
– Vi har en reell klimakrise. Alle er enige om at vi må ta noen grep, men i stedet for å finne løsninger som faktisk gir resultater, leter man heller etter løsninger som gjør at vi kan fortsette akkurat som før, sier Line Ramstad.
Hun er direktør for Oslo arkitekturtriennale (OAT), en internasjonal arkitekturfestival med base i Oslo. Til høsten åpner den niende utgaven av festivalen, med tittelen «Hva om naturen kommer først?».
– Spørsmålet utforsker en framtid der byer bygges med og ikke mot naturen. Før bygget vi hus tilpasset naturen, orientert i hensyn til sol, vann, vindretning og snø – og dette må ta med oss videre når vi bygger for framtiden.
Natur og miljø
Gjenbruk, ombruk, transformasjon og lokal bærekraft er viktige prinsipper for å oppnå en mer bærekraftig arkitektur og byggebransje, mener hun, og påpeker at det å sette «naturen først» ikke betyr å gå tilbake til steinalderen.
– Nye byggeteknikker og materialer som betong, stål og jern, er det vanskelig å komme utenom. Slike materialer er ikke bærekraftige i seg selv, men en bevisst bruk av dem kan forlenge et byggs levetid. Vi kan dessuten bruke og gjenbruke dem på en god måte.
– Tror du vi kan oppnå en bærekraftig arkitektur og byggebransje?
– Ved å utfordre tradisjonelle arkitektoniske og byplanleggingsmessige metoder kan vi få det til, men vi må tørre å stille spørsmål når vi ser at rammeverket vi har ikke gir de resultatene vi ønsker. Men om vi skal ha sjans til å stoppe den rådende utviklingen, må vi ta ansvar – nå!
Line Ramstad er direktør for Oslo arkitekturtriennale – en arkitekturfestival som åpner i september 2026 med spørsmålet «Hva om naturen kommer først?»
Fra grått til grønt
Birgitte Molstad er miljødirektør i OBOS og fra kontoret har hun god utsikt over Hovinbyen. Det gamle industri- og næringsområdet er et eksempel på det som kalles transformasjon fra grå til grønne områder. Slik transformasjon er et viktig bidrag for å løse klima- og naturutfordringene i bransjen.
– OBOS sitt formål er å skaffe boliger til medlemmene, samtidig som vi må ta et miljøansvar. Vi må hele tiden finne kostnadseffektive løsninger og gode tiltak som gjør bygg mer miljøvennlige for framtiden. Det er en balanse mellom miljø og kostnader.
Les også: Nå summer det av insekter på Ulven igjen
– Når vi bygger nytt der det allerede står bygg, må vi vurdere å gjenbruke og ombruke mer materialer enn før, sier Birgitte Molstad, miljødirektør i OBOS.
OBOS har siden 2021 jobbet systematisk med klimagassreduksjon i sine prosjekter. Målet er å redusere utslippene fra nye bygg med 45 prosent innen 2026.
– Forvaltningsdelen til OBOS blir stadig viktigere i framtiden. Vi må bidra med kunnskap og råd til boligselskapene om riktig vedlikehold, slik at deres eiendommer kan stå lenger, sier miljødirektør Molstad.
Ifølge en rapport som Sintef har gjort for Riksantikvaren, vil rundt 80−90 prosent av den eksisterende bygningsmassen i Norge fortsatt stå i 2050. Det betyr at en stor del av boligene vi skal bo i i framtiden allerede er bygget.
Planlegging, planlegging, planlegging
Veien mot det grønne skiftet er lang, og den krever kunnskap, kompetanse og samarbeid.
– Skal vi sette naturen først, må bransjen jobbe sammen, øke kompetansen og dele erfaringer som kan gi effekt på tvers av aktører. Hvis vi erfarer noe som kan implementeres hos andre aktører, får det totalt sett en stor klimaeffekt.
– Hvilke tiltak kan OBOS og bransjen gjøre?
– Først og fremst må vi bruke mer tid i planleggingsfasen. Vi må tenke på naturen allerede når vi investerer i tomter, og det gjør vi i større grad nå enn for noen år siden. Dersom det er dyrket mark, sårbar natur eller biologisk mangfold vi skal ta vare på, må vi ta det med i vurderingen.
– I dag prøver vi også å bygge mer i tråd med topografien på tomtene enn før, og vurderer å bygge rundt koller, bekker og trær istedenfor å meie dem ned.
Molstad er opptatt av at enkelte tiltak ikke behøver å koste noe.
– Vi snakker om at miljø koster så mye, noe det kan gjøre, men det behøver ikke å koste noe ekstra hvis vi planlegger godt. Det aller beste er selvsagt å redusere mengden materialer, og ikke kjøpe mer enn man trenger. Det sparer kostnader, reduserer fotavtrykket til bygget både med tanke på utslipp og materialbruk, og det sparer naturen.
Ombruk av den eksisterende bygningsmassen er også en bærebjelke i det nye boligprosjektet «Trykkeriet Nydalen». Planen er at glasshallene skal gjøres om til nye boliger, butikker, restauranter og livlige soner for idrett og aktivitet.
Fra trykkeri til boliger
I og ved de gamle trykkerihallene i Nydalen er et nytt område i ferd med å transformeres fra grått til grønt. Her skal rundt 700 boliger reises i årene som kommer. Grøntarealer er et sentralt element i prosjektet, hvor hele 66 prosent av eiendommen er satt av til grønne omgivelser.
Les også: Fra trykkeri til boliger
– Å bygge nye boliger i eksisterende bygg krever at vi må finne nye løsninger for å møte krav til eksempelvis mengden dagslys. Dette er en utfordring som arkitektene er i full gang med å løse.
Molstad mener vi må se på reglene og rammeverket for hvordan bransjen kan bygge bærekraftig i framtiden og tilpasse seg det grønne skiftet.
–Hvis vi skal sette naturen først, mener jeg at det er på høy tid å se på kravene som stilles. Noen ganger er systemet og rammeverket rundt til hinder for nødvendig innovasjon. Det gjør det vanskeligere for bransjen å bidra til det grønne skiftet.
Dersom vi skal sette naturen først, må vi kanskje redefinere hva som er bra nok?
Framtidens arkitektur
Arne Myklestad er enig. Han er konsernsjef i Mad og Sane, som er ledende innen ombruksarkitektur og -design i Norden. Selskapet har som mål å skape arkitektur på «lokalmiljøets, klimaets og naturens premisser».
– Det er lett å tenke at et nytt bygg eller en ny bolig må ha nye møbler, nytt kjøkken eller nytt bad. Å fjerne noe som fortsatt er funksjonelt for at det skal bli penere, er en stor kostnad for klimaet.
Ombruk er noe av det viktigste vi arkitekter kan bidra med i klimakampen.
Les også: Ombruk og gjenbruk i framtidens boligbygging
Skyve bransjen framover
– Målet vårt er å jobbe i forkant og pushe bransjen mot en ny standard. Bransjen er i en omstillingsfase: I tillegg til at vi skal tilpasse oss det grønne skiftet, må vi også tenke kommersielt og lønnsomhet – tiltakene må regnes hjem, sier Myklestad.
Også han mener at god planlegging er noe av det viktigste bransjen kan gjøre for å bli grønnere.
– Vi må forstå samfunnets og menneskets behov, og ikke prøve å være smartere enn naturen. I altfor lang tid har vi gått imot naturens premisser.
Ifølge Myklestad er «naturen først» et veldig enkelt prinsipp, men at man i arkitekturen har tenkt på mennesket først og hvordan man kan skape gode byer for mennesker.
– Vi skal ikke bare lage bygg, men også alt det som kommer i tillegg – bakgårdene, parkene, nabolaget – alt det som kan skape relasjoner, trygghet og sjel. Mennesket er en del av naturen, og hvis vi planlegger rundt hvordan mennesker vil ha det, får vi en god by og en god arkitektur.
– Nå står vi midt i et paradigmeskifte. Vi går fra å bygge mye nytt til å transformere og bevare eksisterende bygninger. Det å gjøre ombruksprosjekter innebærer også mye tegning for å bevare og tilpasse gamle elementer, som for eksempel å tegne nye boliger i tidligere næringsbygg.
– Det som bygges nytt, må være robust for å tåle bruk til forskjellige tider og situasjoner. Vi må generelt redusere byggekostnader, og kutte ut alt som er fordyrende og ikke har noen verdi i for bokvaliteten.
Dialog og samarbeid
Myklestad mener at det har en verdi å møtes og diskutere hvordan bransjen kan tilpasse seg det grønne skiftet sammen.
– Dialog er viktig. Mad har satt i gang en «regulatorisk sandkasse» der vi inviterer blant annet utbyggere og politikere til å diskutere: Hva hvis ikke reglene kom først, men at vi startet med å bygge boliger som er bra for mennesker og så analyserte hvilke regler vi bryter?
– Hensikten bak kravene for høy standard er sikkert gode, men når de stables oppå hverandre har man nesten ikke annet enn krav igjen. Noen ganger slår disse bokvaliteten i hjel, og da har man prioritert reglene først – ikke naturen.
I rehabiliteringen av Grensen 9B hadde Mad arkitekter som mål å benytte ombruksmateriell så langt som mulig. – Resultatet var en klimagassreduksjon på 93 prosent sammenlignet med et nybygg, sier Arne Myklestad, konsernsjef i Mad arkitekter.
