I Kvarteret får du småbyliv med storbyfordeler
I Lillestrøm blandes bypulsen, kulturlivet og matopplevelsene med stedene hvor du kan trekke deg tilbake og ta det helt med ro.
Et jevnt belegg av hengelåser med små påskrifter klamrer seg til gjerdet på broa over Nitelva, små fortellinger om folkene som har vandret over her. Noen er profesjonelt graverte, andre skrapt inn, andre malt eller tusjet.
Nedenfor speiler sola seg i den stille elva, vannet er ennå ikke ferdig med å flytte inn for våren. Mens trærne rundt svaier mykt, er alt som høres fugler og små vindpust.
– Slik vil man jo leve, sier Ellen Strengen, kundekontakt i OBOS Nye Hjem.


– Den småbyfølelsen, samtidig som du er tett på Oslo.
Ellen har padlet, jogget, syklet og sittet i de mange parkene langs vannet. Hun peker ut en bergknaus hvor strålene fra kveldssola pleier å treffe helt riktig, den vil snart få en grønn kontrast av gress mot det grå og stikke seg pent ut i landskapet ved elva.
Etter noen år i Lillestrøm har Ellen flyttet, men hun har ennå et hjerte for stedet.
Pulsen er lavere her enn i Oslo. Folk er veldig nedpå.
Kulturkvartalet og Nitja – et levende sentrum
Noe av det første som møter blikket ved Lillestrøm stasjon er det nye kulturkvartalet. Inne blant det nye biblioteket, Lillestrøm kultursenter, og flere andre små og store institusjoner ligger byens mest iøynefallende bygg – Nitja senter for samtidskunst.
Med sin hvite, kantete form tegnet av Haugen/Zohar Arkitekter, er det en stor og moderne kontrast til småbylivet ellers. Trivelig er det likevel.
– En av mine kjepphester er å åpne huset for enda flere, sier direktør Kathrine Wilson og viser oss rundt i et lyst lokale med maleutstyr, trebenker og bord hvor det jevnlig er kunstverksted.



Dette rommet er alltid åpent. Enten du er barn eller voksen, kan du komme hit for å lage ting hver eneste dag.
For tiden er Østlandsutstillingen i gang, en samling norske kunstnere som inkluderer fjerne slektninger av Emmanuel Vigeland og Edvard Munch. På vei inn i utstillingsrommene passerer besøkende et av verkene – to popup-figurer av sydenturister i full utfoldelse, basert på et engangskamera kunstner Lea Hordvik Brekke fant og fremkalte.
– Så dette er inspirert av de bildene, men så har hun lagt litt til, da.
Ifølge Kathrine er både Nitja og hele kvartalet rundt resultatet av en kommune som er veldig opptatt av kultur. Tette bånd mellom de ulike aktørene i kvartalet – de drikker morgenkaffe sammen første torsdag i hver måned – gjør det også lett å skape gode opplevelser for innbyggerne, fra den store Byfesten og Stjernenatt til mindre samarbeid som bidrar til å holde byen levende.
På boligjakt? Sjekk ut boligene i Kvarteret i Lillestrøm
Lillestrøm som matby
Det livet fortsetter nedover den brosteinbelagte hovedgata, hvor det myldrer av folk på uteserveringene og i rommene mellom de små og store butikkene som preger bybildet.
En gang tidlig på 2000-tallet var Lillestrøm et sted folk dro til fra Oslo via taxi for å kjøpe en legendarisk kebab midt på natta. Nå er menyen mer komplett, med alt fra sushisteder til indiske Badmash og libanesiske Feniqia som lokale favoritter.
– Lillestrøm er blitt kjent som en matby, og folk er flinke til å bruke byens spisesteder, sier Nicolay Lepore.
– Konkurransen skaper liv i byen – og det liker jeg.
Han er i ferd med å varme opp pizzaovnen i den familiedrevne italienske restauranten Casa Mia, et av Lillestrøms mest populære spisesteder. Nicolay og broren Roberto (som denne dagen driver familiens nye iskrembar Coloris et steinkast unna) er oppvokst i Flateby, men faren er fra Basilicata sør i Italia. Et liv som kokk og kjøkkensjef på store restauranter har inspirert sønnene, som nå driver Casa Mia og Coloris sammen.

Vi jobber selv på gulvet, og jeg tror folk merker at vi driver dette stedet med kjærlighet, sier Nicolay.
Selv bor han i Rælingen, rett over broa, og trener gjerne på den nyoppussede SATS-en i Lillestrøm eller spiller tennis på Åråsen.
– Det er veldig gøy, og så får jeg beveget kroppen før jeg går på jobb.
Mest av alt handler livet likevel om mat. Restauranten serverer alt fra indrefilet med Provencepoteter og urtesaus til pasta Nonna Rosa med kylling og bacon i kremsaus. Og så pizza, selvsagt. Det går 25 kilo pizzadeig her på en vanlig dag, og hver deig tar dagevis å lage for den ene ansatte som får lov til å lage dem. Det er regler for hvor mange timer deigen skal heve på ulike temperaturer, fire grader versus tre grader. Ferske plommetomater i sausen og en nyinnkjøpt pizzaovn hjelper også på.
– Det skal være godt, men det skal også være nok. Det har alltid vært viktig for pappa, og det har smittet over på oss. Du skal ikke ha behov for å ta deg en minipølse på vei hjem.

Nye hjem i Kvarteret
En kjapp gåtur fra Casa Mia leder til OBOS-prosjektet Kvarteret. Mange er flyttet inn allerede, med flere rett rundt svingen i delen som heter Parsellen. Når de nye blokkene i Torghagen dukker opp kommer enda flere til – totalt 950 boliger.
Prosjektet ligger i nærheten av Ellens gamle nabolag, et område preget av trehusbebyggelse og hvite stakittgjerder med eplehager og grønne plener, samt en liten fotballbane. Sørumsparken, med sin lille paviljong, er noen minutters rusling unna.
– Du er i en by, men det er så stille at du kan sove med vinduene åpne og høre fuglene kvitre, sier Ellen om området.
– Det er livskvalitet. Du har alle tilbudene du trenger i nærheten og pulsen i bykjernen, men samtidig er det så enkelt å trekke seg tilbake.
PS: Nå er de første boligene lansert i Torghagen. Sjekk dem ut!



Grønt naboskap og dyrkeglede
Inne blant blokkene i delen av Kvarteret som heter Parsellen spaserer prosjektleder Henning Helgøy fra OBOS Nye Hjem. Han peker entusiastisk på alt som ennå ikke er, fra grusplassen som stadig venter på å bli nye leiligheter i Torghagen, til den nye gang- og sykkelstien som omkranser det hele.
– Her skal vi plante over hundre trær, sier han.
– Og der borte kommer det en stor barnehage. Men det aller morsomste er at det blir et nabolag. Her skal folk ferdes gjennom, og borte der skal folk sitte i solveggen. Det er jo det vi bygger dette for.
Han stopper opp for å hilse på bybonde Frida Rygh de Flon, som er i ferd med å forberede Kvarterets samdyrkelag for sesongen. Her inviteres beboere til å dyrke og høste grønnsaker, urter og spiselige blomster i fellesskap med naboen. Kompost, vanndunker og dyrkeutstyr står klart, slik at nabolaget skal kunne ha noe å henge de grønne fingrene i.
– Og så er vi i gang med å lage planteplan for området, sier hun.


Nært alt
En av dem som gleder seg til å sjekke ut mulighetene i samdyrkelaget, er Helene Østrem. Hun har nylig kjøpt en leilighet i Kvarteret sammen med ektemannen, og skal snart flytte inn.
– Dagen etter innflytting får vi besøk av et par venner, så da skal vi ut og feire nytt hjem.
De to har flyttet mye rundt og fått prøvd forskjellige steder, fra Oslo og Sande til Lørenskog og nå Lillestrøm, hvor de også bodde for ti år siden. Da de skulle finne et sted å lande, vurderte de Kjelsås, hvor begge har vokst opp. Men stedet er ikke det samme, for mye har endret seg. Det har Lillestrøm også, men i en veldig positiv retning.
– Alt er så tilgjengelig her. Vi slipper å bruke bil om vi skal ut og handle, og tar gjerne en hyggelig lunsj på lørdags formiddag.
– Det du nevner nå er jo ting du får i Oslo også?
– Jo, men der er avstandene større. Da vi bodde på Kjelsås tok det lengre tid til Oslo sentrum enn det gjør herfra med toget. Her får vi det samme i miniatyr, alt er innenfor gangavstand og du kan ta ting på sparket. Vi er mye mer aktive når vi bor her.



Helene har kort vei til alt fra biblioteket og kulturhuset (hun har sett blant andre «Chess» og «Les Miserables») til butikkene og kulturpuben som stadig holder nye konserter. Hun kan ha med barnebarna til Nebbursvollen friluftsbad, gå turer på stien langs Nitelva eller ha med kaffe og en kakebit oppi skogen bak Åråsen. Som lærer på en barneskole i Lørenskog har hun også fått kortere vei til jobben.
– Jeg er ikke fotballinteressert, men det er gøy å se små og store med flagg og skjerf på kampdag.
Tilbake i det gamle nabolaget til Ellen peker hun ut gamle hus med fin arkitektur som er tatt vare på. Det er slikt hun setter pris på.
– Det er hyggelige mennesker, en god atmosfære og gode nabolag, hvor man føler at man bor trygt og lyst.



