Fotballens fantastiske samfunnskraft

Fire elever fra Haugerud skole har fått invitasjon til Vålerengas hjemmebane. Her har de gode minner. I fjor vant de nemlig Community Champions League – en litt uvanlig fotballkonkurranse.

– Vi ble skikkelig glade da vi vant. Det var utrolig kult å representere Haugerud på en så god måte, sier Laureta Peci Dautaj (15) og mimrer til finalen som ble spilt her på Intility Arena.

Community Champions League er et initiativ fra Vålerenga, som – i tillegg til fotballkamper – handler om å skape gode holdninger og vise verdien av å bry seg om andre.

Ett av mange initiativ

Ligaen arrangeres for 9. trinn i Oslo, der ulike skoler konkurrerer mot hverandre. Deltakerne får ikke bare poeng for resultatene på fotballbanen, men også for å opptre i god fair play-ånd, og å bidra med positive ting i lokalmiljøet sitt.

– Vi måtte oppføre oss bra for å få være med på kampene. Møte opp i timene, høre på lærerne og ikke bryte reglene, sier Jad Omed Hussein (15).

For å få poeng for sosiale bidrag pyntet de rundt skolen, måkte snø, skrev hyggelige meldinger og gjorde hyggelige ting som for eksempel å hente kaffe til lærerne.

– Vi var gode på banen, men vi visste at vi også var avhengig av sosiale bidrag og fair play. Alle bidro med det, og det ble veldig god stemning på skolen, sier Mohammed Osman Ali (15).

Ansvar utenfor banen

– Jeg er ikke den som ser mest på fotball, men jeg ble skikkelig engasjert. Jeg sto og heiet og fikk ansvar for å organisere de sosiale bidragene. Jeg har lært hvordan man inkluderer folk og samler en gruppe. Det tar jeg med meg videre. Alle spiller en rolle når man skal samarbeide, sier Madina Wared (15).

Haugerud skole har vært med siden Community Champions League ble arrangert for første gang i 2018. Miljøarbeider Mats Haugen mener det er veldig verdifullt å være med:

Initiativet bidrar til å forme ordentlig gode ungdommer. Ved å være med på dette lærer de noe som vil hjelpe dem å ta gode valg senere i livet, slik at de blir gode bidragsytere til samfunnet.

Vi ser at mange av deltakerne i etterkant tar ansvar i de lokale idretts- og fritidsklubbene, fortsetter miljøarbeideren.

Initiativet fra Vålerenga Samfunn er bare ett av mange som norske toppklubber står bak. De fleste klubbene har én eller flere ansatte på heltid som jobber systematisk med inkludering, miljø og sosial utvikling.

OBOS blir hovedsponsor

Norges Fotballforbund har over 400 000 aktive medlemmer og er dermed den største idretten i Norge. Toppklubbene spiller en sentral rolle i lokalsamfunnene sine.

De skaper engasjement, stolthet og tilhørighet – og gir byene et felles samlingspunkt i hverdagen. Samtidig tar klubbene et viktig samfunnsansvar gjennom konkrete tiltak som styrker fellesskapet. Denne kombinasjonen er bakgrunnen for at OBOS nå øker støtten til norsk fotball.

Fra og med 2026-sesongen går OBOS inn som hovedsponsor i Eliteserien.

Kraften i fotballen er unik. Den engasjerer bredt og samler folk på en helt egen måte. Denne avtalen vil hjelpe oss å nå både våre kommersielle og samfunnsbyggende mål.

Det sier Rasmus Aarflot, sponsorsjef i OBOS.

– Gjennom de 32 klubbene i Eliteserien og OBOS-ligaen får OBOS tilstedeværelse og gode samarbeidspartnere i alle de delene av landet hvor vi bygger boliger og har mange medlemmer. Vi har alltid vært opptatt av å ta samfunnsansvar gjennom å skape gode nabolag og støtte lokale foreninger og lag som gir tilbud til unge. Denne avtalen vil styrke dette arbeidet ytterligere, sier sponsorsjefen.

Sjekk sportsfordelene dine som OBOS-medlem

Norske toppklubber har i mange år jobbet godt med samfunnsansvar, og Norsk Toppfotball (NTF) er en del av FN-initiativet «Fotball for Målene». Det innebærer at fotballen forplikter seg til å bruke sine plattformer for å fremme de 17 bærekraftmålene, der sosial bærekraft og inkludering er en sterk prioritering.

Enorm samfunnsøkonomisk gevinst

Et av de viktigste tiltakene er Gatelagene, som er et landsdekkende lavterskeltilbud for mennesker med rusutfordringer, der alle klubbene i Eliteserien og OBOS-ligaen deltar. Her får deltakerne mulighet til trening, struktur i hverdagen, fellesskap og mestring. Ifølge analyser fra Oslo Economics skaper Gatelagsprosjektet en samfunnsøkonomisk gevinst på rundt 670 millioner kroner årlig.

– Når mennesker finner veien tilbake til arbeid, arbeidstrening og aktiv deltakelse i samfunnet, reduseres samtidig belastningen på kriminalomsorg, helsevesen og NAV. Gatelagene er et tydelig bevis på fotballens samfunnskraft, langt utover det som skjer på banen, sier Lene Carr, bærekraftansvarlig i Norsk Toppfotball.

Både selve fotballen og klubbenes sterke posisjon blir brukt i arbeidet med å bidra til en positiv forskjell.

– Fotballen er et kraftfullt verktøy i seg selv, men i mange av prosjektene våre bruker vi i like stor grad Vålerenga-identiteten. Stadion blir en annerledes møteplass, der folk kan kjenne på tilhørighet og bli en del av en fotballfamilie, sier Jannicke Aas, daglig leder i Vålerenga Samfunn.

Bruker fotballens kraft

– Mange av deltakerne våre har hatt en krevende oppvekst eller livssituasjoner og kanskje mistet litt troen på det offentlige systemet. Da betyr det mye å møte oss i en annen ramme – gjennom idretten og fellesskapet, sier Aas.

Viking FK vant Eliteserien i fjor. Stavangerklubben har de siste årene også fått mye ros for samfunnsarbeidet.

Viking FK vant Eliteserien i fjor. Stavangerklubben har de siste årene også fått mye ros for samfunnsarbeidet.

– For mange er «Viking-drakten» inngangsporten til et fellesskap de kanskje ellers ikke ville hatt. Det skaper konkrete ringvirkninger med bedre psykisk helse, sterkere nettverk og i flere tilfeller overgang til jobb eller utdanning, sier Svein Helge Liknes, leder for samfunnsengasjement i Viking.

I Fredrikstad er Netan Sansara, daglig leder i FFK Samfunn, enig.

Det er barn og unge i Fredrikstad som lever i fattigdom og utenforskap. Vi kan ikke redde alle, men alle kan hjelpe noen – og det er det vi prøver å gjøre hver dag.

– FFK er en enorm stolthet her i byen. Det er stas å være på stadion. Det er stas å ha logoen på brystet. Den kraften kan vi bruke som et verktøy for å få ungdom i aktivitet, i jobb og inn i fellesskapet. Mye av det vi gjør, handler egentlig ikke om fotball. Men vi bruker identiteten og fellesskapet rundt klubben til å løse reelle samfunnsutfordringer, sier Netan Sansara.