Fra turnus til teater
Oddgeir Thune fulgte drømmen og byttet ut sykehuskorridorer med teaterscenen. Slik ser hverdagen ut for skuespilleren, samboeren og tvillingpappaen.

Han var tidlig i tjueårene og satt hjemme på kjøkkenet hos mor og far i Stavanger da det falt på plass: Oddgeir Thune skulle utdanne seg til radiograf.
– Jeg hadde vært med på forskjellige kortfilmer og kunstfilmer, men det var ingen penger å tjene. Foreldrene mine var nok ivrige på at jeg skulle få noe stabilt, og ikke minst på å få meg ut av huset!
Moren fortalte om en fotballspiller som hadde radiografjobb ved siden av. Thune lot seg inspirere: Han tok utdannelsen og fikk jobb på Rikshospitalet.
Men å kombinere det med skuespillerlivet var ikke lett.
– Det er bemerkelsesverdig hvor mye energi som går med i turnusarbeid.
Søknaden til Teaterhøgskolen
I dag er han kjent fra både teater og film. For eksempel spilte han hovedpersonens kollega og beiler i serien «Hjem til jul», og i publikumsfavoritten «Elskling» fra 2024 hadde han en av hovedrollene.
– Hva skjedde?
– Etter tre år som radiograf, ville jeg prøve å få den evige stemmen ut av systemet. Jeg søkte på Teaterhøgskolen og tenkte at hvis jeg kom forbi første opptaksprøve, var det kanskje en grunn til at stemmen var der.
Det ble full klaff: I 2008 ble han tatt opp som student.
Jeg følte meg helt euforisk. Jeg hadde alltid sett opp til de som gikk den veien, men selv hadde jeg vært for redd og hatt lav selvtillit.
Les også: – Jeg kjente ikke meg selv igjen

– For å klare å tenke annerledes, tror jeg at vi trenger kulturell næring. Å se noe nytt. Da åpnes det et lite vindu i hjernen, og vi får litt gjennomtrekk.

Han brukte å se opp til andre som valgte skuespillerlivet. Selv var han redd og hadde lav selvtillit.
Sykehusforelskelse
I dag jobber Thune ved Det Norske Teatret. Hjemme er han samboer med skuespiller Pia Tjelta og pappa til tvillinger på åtte.
Skuespillerparet møttes på fest. De kom fra Stavanger begge to, var omtrent like gamle og hadde de samme referansene.
I et podkast-intervju med Else Kåss Furuseth har Tjelta fortalt at det var på Rikshospitalet, da hun skulle føde tvillingene, at hun for alvor falt for Thune.
Han var nemlig så godt kjent i sykehuskorridorene – slik signaliserte han full kontroll i en kaotisk situasjon.
Takknemlig for gode hjelpere
De siste årene har de sjonglert skuespillerlivet med de pliktene som kreves av småbarnsforeldre, godt hjulpet av søsken, naboer og foreldre.
Sistnevnte har bodd hos dem lange perioder i strekk.
Når en av oss er bortreist på filmopptak, eller når begge jobber kveldstid, blir det full stopp hjemme. Da er besteforeldre gull verdt.
– Har barna lyst til å bli skuespillere, som dere?
– Jeg vet ikke! Men for å følge en slik drøm, må du virkelig ville det. Det å stå på scenen er gøy, men yrket krever mye logistikk og planlegging. Det er svært mye jobb utenom.
Les også: Scenefødsel

Thune elsker teaterlivet. – Det er grunnleggende for meg, men også kanskje det vanskeligste, er å reagere og agere: å være åpen og til stede på scenen, sier han.
Magiske morgener
Når barna er ute av huset i åttetiden, begynner Thunes magiske morgenstund. Da er det «kaffe og ingenting» før arbeidsdagen på teateret begynner klokka 11.
Han er ferdig klokka 16 – når han helst allerede skulle vært hjemme – og så er det ofte tilbake igjen om kvelden for å spille.
Men han ville ikke ønsket det annerledes. Han ser også på jobben sin som viktig.
Blir skremt av profittmaksimering
– Jeg synes at viktigheten av kultur blir aller tydeligst i ekstreme situasjoner. Noe av det første Putin gjorde i Ukraina, var å bombe et teater fra 1800-tallet.
Også israelske myndigheter har konsekvent plukket vekk journalister og alle antydninger til frie tanker, poengterer han.
Her hjemme ser han en annen trussel, nemlig profittmaksimering.
Jeg synes det er et økende krav om en direkte kobling mellom kultur og penger. Det har jeg problemer med.

Thune elsker teaterlivet. – Det er grunnleggende for meg, men også kanskje det vanskeligste, er å reagere og agere: å være åpen og til stede på scenen, sier han.


