Disse blokkene viser hvordan Norges energikrise kan løses

Prøv å se for deg 2050.

Det er lett å fantasere om alt som blir annerledes når man tenker langt frem i tid.

Men visste du at ni av ti boliger i 2050 allerede er bygget?

– Det er bra at nybygg holder en høy og bærekraftig standard, men det ligger også et enormt potensial i å ivareta og videreutvikle det som allerede er bygget, sier Morten Kjærland, avdelingsleder for Energi og Miljø i OBOS.

Skal energibruken i norske boliger ned, holder det ikke bare å bygge nye boliger med høy energistandard.

– Sparer noen millioner i året

En stor del av potensialet ligger i å oppgradere byggene vi allerede har.

Ifølge Kjærland kan energieffektivisering av eksisterende norske bygg gi en energibesparelse på mellom 10 og 20 terawattimer i året.

Oppsal borettslag har tatt dette på alvor. Styremedlem Svein Kjellemo viser oss rundt, peker og forklarer.

Nye tak med solceller, nye vinduer og inngangsdører er godt synlige utendørs.

Av de litt mer skjulte skattene finner vi batterier i kjellerne og snart et nytt bergvarmeanlegg i borettslaget med hele 24 blokker.

– Om to–tre år sparer vi fort noen millioner kroner i året, hvis jeg tør å spå. Det gjelder både borettslaget og beboerne, med det vi har gjort og skal gjøre, sier Kjellemo.

Det neste store prosjektet er bergvarme. Borettslaget planlegger å hente varme fra grunnen for å redusere avhengigheten av fjernvarme. OBOS har bidratt med planleggingen, og Kjellemo anslår at tiltaket alene kan spare borettslaget for flere hundre tusen kroner årlig.

– Med den gamle fjernvarmeavtalen var ikke bergvarme like aktuelt. Nå har regnestykket endret seg, og plutselig er det penger å spare, sier Kjellemo.

Les også: Unngå økonomiske fallgruver ved rehabilitering

Takene ble starten på noe større

Prosjektet på Oppsal begynte med helt nødvendig vedlikehold.

– Takene måtte skiftes. Da var det naturlig å se på muligheten for å legge solcellepaneler samtidig, forteller Kjellemo.

Det er nettopp slike anledninger OBOS mener borettslag bør utnytte. Når en bygningsdel først skal rehabiliteres, oppstår en mulighet til samtidig å redusere byggets energibehov.

– Når vi tar vare på byggene som allerede står, tar vi også vare på ressursene som er brukt til å bygge dem. Utslippene fra oppføringen har allerede skjedd, og det gir en stor klimagevinst å vedlikeholde og forbedre eksisterende bygg fremfor å bygge nytt, sier Birgitte Molstad, miljødirektør i OBOS.

Lar man muligheten gå fra seg, kan det gå flere tiår før neste naturlige anledning kommer.

– Store vedlikeholdsprosjekter gjennomføres med lange intervaller. Hvis borettslag ikke energioppgraderer samtidig som tak, fasader eller vinduer fornyes, kan muligheten i praksis være borte i flere tiår, sier Molstad.

Les også: Hvordan jobber OBOS med klima og miljø?

Med solceller på plass ble det også interessant å se på batterier. Mens solcellene produserer mest strøm på dagtid, gjør batteriene det mulig å lagre overskuddet til senere bruk.

– Vi valgte å satse på batterier i tillegg til solcellene. Det har vi ikke angret på.

Strømmen kan blant annet brukes til fellesanlegg og elbillading, samtidig som batteriene bidrar til å redusere de kostbare effekttoppene når strømforbruket er høyt.

– Rett nedi gaten her betaler de fem kroner per kilowattime for å lade bilen. Her er det to kroner, sier Kjellemo og fortsetter:

– Solcellene og batteriene har allerede redusert strømkostnadene våre med mellom 20 000 og 30 000 kroner i måneden.

Gevinsten kommer ikke av seg selv

Å ruste opp et helt borettslag krever imidlertid både investeringer og langsiktig planlegging. Og ikke alle planene på Oppsal har latt seg gjennomføre.

Et større prosjekt med fasaderehabilitering og etterisolering ble tidligere stemt ned. Kostnadene ble svært høye, blant annet fordi alle balkongene måtte tas ned og erstattes dersom fasadene skulle oppgraderes.

Styret gikk i stedet videre med tiltakene som måtte gjøres uansett.

Kjærland i OBOS mener det illustrerer en utfordring mange borettslag står overfor: Investeringene må tas i dag, mens gevinsten kommer fordelt over mange år fremover.

– Mange har gode intensjoner og ønsker å spare beboerne for penger her og nå. Men det kan fort bli en bjørnetjeneste dersom løsningene blir dyrere på sikt.

Godt vedlikehold handler dermed ikke bare om lavere energibruk. For den enkelte beboer kan det også bety mindre risiko for store framtidige kostnader – og tryggheten ved å bo i et borettslag som har kontroll på bygningsmassen.

Konserndirektør for Divisjon forvaltning og rådgivning i OBOS, Øistein Gamst Sandlie, mener god rådgivning og planlegging er nøkkelen til å lykkes.

– Forutsigbarhet i felleskostnadene er veldig viktig for beboerne. Men det er mange som ikke har planer, og som først gjør noe når de må. Med gode vedlikeholdsplaner og riktige økonomiske vurderinger kan OBOS hjelpe borettslag med å gjennomføre nødvendige oppgraderinger, uten at det fører til store økninger i felleskostnadene, sier Gamst Sandlie.

Les også: Derfor bør du alltid ha en plan for vedlikeholdet

– Må løfte blikket

Morten Kjærland i OBOS mener Oppsal er et godt eksempel på hva borettslag kan få til når de tenker langsiktig.

– Oppsal er i kategorien «best i klassen». Mange borettslag har store ambisjoner, men det er ikke alle som klarer å stå i slike prosjekter over tid.

De har også klart å gjøre endringene uten store økninger i fellesutgiftene. Kjærland advarer imidlertid mot å se seg blind på fellesutgifter om du er på boligjakt.

– Lave fellesutgifter er noe som kan se attraktivt ut for en boligkjøper. Men det kan også bety at borettslaget har et stort vedlikeholdsetterslep som vil koste langt mer i framtiden, legger Kjærland.

Han peker på at bærekraftig boligutvikling også handler om å ta vare på eksisterende bygningsmasse.

Derfor anbefaler han borettslag å kombinere vedlikeholdsplaner med energikartlegging, slik at nødvendige oppgraderinger kan sees i sammenheng.

Dette har OBOS bidratt med på Oppsal.

Tar vare på mer enn bygningene

På Oppsal har oppgraderingen også blitt synlig utenfor blokkene. Borettslaget var tidlig ute med elbillading og har etablert egne sykkelskur med lademuligheter.

Kjellemo trekker særlig frem samarbeidet mellom styret, OBOS og entreprenørene som en viktig årsak til at de har klart å gjennomføre så mange prosjekter.

Les også: Få du en god vedlikeholdsplan

– Jeg er mest stolt av styrets sammensetning og samarbeidet vi har fått til med entreprenørene og OBOS. De gode relasjonene har gjort at ting har fungert mye bedre.

Men midt blant alle planene om ny teknologi og moderne energiløsninger finnes også noen spor fra borettslagets historie som skal få være i fred.

Nede i en av kjellerne pryder gamle, fargerike malerier av tegneseriefigurer veggene. Det skal de fortsatt gjøre, selv om bygningene rehabiliteres. Planen er å lakke veggene, så de sikrer at denne sjarmerende delen av historien lever videre.

– Her har det blitt arrangert mange barnebursdager opp gjennom, forteller Svein.

For selv om mye har forandret seg siden 1955, er det fortsatt noe som er verdt å bevare. Å modernisere boliger handler ikke nødvendigvis om å kvitte seg med alt det gamle.