Styrearbeid
  1. Forside
  2. Temasider
  3. Styrearbeid
  4. Skaper sosialt fellesskap i borettslaget

Skaper sosialt fellesskap i borettslaget

Da Sunniva Myrene Bratsberg ble styreleder, ønsket hun å gjøre det enklere for beboerne å møtes. Resultatet er et borettslag med strikkegruppe, dyrkegruppe, seniorklubb, fotballkvelder og fem høns.

En dame står ute. Det er sommer. Hun smiler, har på seg shorts, og har hendene i lomma. Bak henne står det andre mennesker.

På nabolagsmarkedet i Søndre Fjeldstad borettslag er det høy aktivitet blant voksne og barn:

– Kjøp nystekte sveler til inntekt for hønene!

– Sykkelhjelmer, nå til halv pris!

Barneleker bytter eiere, naboer stopper opp for en prat, og lukten av nystekte sveler trekker folk til serveringsbordet.

Men markedsdagen handler om mer enn salg og bruktfunn. For styreleder Sunniva Myrene Bratsberg er arrangementet ett av mange tiltak som bidrar til å skape et sterkere fellesskap i borettslaget.

Et oversiktsbilde over Søndre Fjeldstad borettslag på Ellingsrud. Rekkehusene er brune, og flere trær vises.
Søndre Fjeldstad ligger på Ellingsrud i Groruddalen. De 154 rekkehusboligene er organisert rundt seks tun, og gjennom året arrangeres det en rekke aktiviteter som samler beboerne.
Markedsdag i borettslaget på Ellingsrud. Mange folk er samlet ute for å kjøpe og selge brukte ting.
Borettslaget arrangerer en rekke aktiviteter og sosiale grupper. I bunn ligger en kultur for engasjement.

Styrearbeid handler om mennesker

Sunniva Bratsberg har vært styreleder siden 2023. Med erfaring fra politikk og studentforeningsliv har hun lenge vært opptatt av betydningen av sosiale møteplasser.

– Tanken bak er at slike arrangementer bidrar til et godt fellesskap. Det har igjen betydning for alt fra dugnad til hvordan folk stiller opp for andres barn, sier hun.

Hun forteller at mange har bodd i borettslaget siden det sto nyoppført på 1980-tallet, og dugnadskulturen har stått sterkt. De siste årene har det gitt rom for enda flere møteplasser og aktiviteter.

Det har vært lett å gå inn som styreleder og skape enda mer aktivitet og liv. Jeg har tatt en del initiativ, og jeg har oppfordret andre til å skape grupper. Utviklingen har skjedd organisk.

Forteller styreleder Sunniva Myrene Bratsberg.

– Selv hadde jeg lyst til å strikke, og vi lagde gruppen «strikk og drikk». Da ble fedrene inspirert til å lage en fotballgruppe, og vi har fått en seniorgruppe, dyrkegruppe og hønegruppe, sier Bratsberg.

Les også: Slik skapte sameiet et inkluderende utemiljø

Sunnivas oppskrift på et godt bomiljø

  1. Start i det små
    Kultur bygges over tid. Begynn med en aktivitet folk har lyst til å delta på.
  2. Si ja til initiativ
    Mange ønsker å bidra. Styrets viktigste oppgave er ofte å legge til rette.
  3. Gjør det enkelt å møtes
    Møteplasser skaper tilhørighet, engasjement og naboskap.
  4. Husk at gevinsten er større enn kostnaden
    Sosiale tiltak krever ofte lite, men kan gi stor verdi for hele bomiljøet.
Enkel kommunikasjon med Vibbo

Kultur for engasjement

Søndre Fjeldstad har et aktivitetsnivå som er langt høyere enn det mange forbinder med et borettslag.

Gjennom året arrangeres blant annet 17. mai-feiring, sankthans, Halloween, festival, dugnader og julegrantenning. I tillegg har beboerne etablert egne grupper basert på interesser og initiativ.

Bratsberg mener nøkkelen er å gjøre det enkelt å engasjere seg.

– Det finnes engasjerte folk overalt, men det tar litt tid å bygge kultur. Kanskje det ikke er dugnad man skal starte med, men heller noe som bare er lystbetont?

Forteller Sunniva Bratsberg.

– Det viktigste er at styret har ja-mentalitet hvis det kommer et initiativ. Noen ganger trengs det pengestøtte, men sosiale tiltak har lav kostnad målt opp mot gevinsten for bomiljøet. Jeg tror også det bidrar til økte boligpriser. Hønene våre har blitt fast inventar i Finn-annonsene.

Hun opplever at når én aktivitet lykkes, kommer ofte nye initiativer etter.

Et barn forsøker å mate to høner. En kvinne sitter på huk ved siden av og ser på.
Et av de mest synlige tiltakene i borettslaget er de fem hønene som holder til på området.
Et barn viser stolt fram eggene sine. Et barn står ved siden av og ser på.
En kvinne holder en høne i armene
Monica Larsen Vegstein er styremedlem og en del av hønegruppa, som består av nærmere 15 personer. Sammen deler de på ansvaret med å mate, lufte og rydde opp etter hønene.

Fem høner ble en ny møteplass

Det som startet som et prøveprosjekt, ble raskt populært nok til å bli permanent.

– Skal dere ha litt larvegodt? spør Monica Larsen Vegstein mens hun mater hønene.

Hun forteller at med hønene har det oppstått en ny møteplass for folk i alle aldre.

– Det er noe med dyr som gjør at folk slapper av. Jeg har hatt mange gode samtaler med folk jeg aldri har snakket med før. Det er fint å ikke bare møtes på generalforsamling. Du blir kjent på en helt annen måte, sier Vegstein.

Les også: Slik skaper dere et godt naboskap på Vibbo

Lav terskel for å bli kjent

Det samme ser de i fotballgruppa.

– Fotballgruppa får folk ut av huset og blir et sosialt møtepunkt. Det er hyggelig å bli kjent, og med en felles interesse har vi alltid noe å snakke om. Det er lav terskel siden vi har et fellesrom. Dermed trenger ingen å invitere hjem etter at ungene er lagt, sier Andreas Bratsberg.

Også dyrkegruppa har blitt en viktig møteplass.

På hvert av de seks tunene finnes det dyrkekasser, og rundt 25 personer deltar i arbeidet.

Vi har holdt på i tre år, og jeg synes det er veldig fint. For meg som er innvandrer hjelper en slik gruppe med å bli integrert.

Forteller Astrid Sanches.

– Det er sosialt, og vi deler kunnskap. Vi hadde litt problemer med rådyr som spiste fra kassene, men da hjalp det å henge opp saueull, tipser Astrid Sanchez.

En dame står ved en dyrkekasse. Hun smiler. Bak henne ser man borettslaget og rekkehusene i brunt.
På hvert av de seks tunene finnes det dyrkekasser, og rundt 25 personer deltar i arbeidet. Astrid Sanches er med i gruppen og liker det veldig godt.
En mann smiler og har på seg fotballdrakt.
Andreas Bratsberg er en av deltakerne som jevnlig møtes i borettslagets fellesrom for å se kamper sammen.

Nabohjelp fra seniorene

Stein Erik Hauge og Kirsten Hauge står bak seniorklubben i borettslaget.

Klubben møtes en gang i måneden til kaffe og vafler, men fungerer også som en arena for praktisk hjelp mellom naboer.

– Det bor mange enslige og godt voksne her. Småbarnsforeldre har lettere for å bli kjent med andre, mens de eldre blir mer isolert. Da er det fint å ha et sted å møtes, forteller Kirsten Hauge.

Hun forteller videre at seniorklubben har kaffe og vafler en gang i måneden, hvor man tipser hverandre om andre arrangementer som kan være aktuelle.

– I tillegg har vi opprettet «Nabohjelpen», som betyr at vi hjelper hverandre med praktiske ting i hverdagen, forteller Kirsten Hauge.

Ektemannen nikker gjenkjennende.

– Kirsten og jeg har bodd her siden 1984, og vi har alltid vært opptatt av sosiale møteplasser. Det bidrar til å skape et trygt bomiljø, fastslår Stein Erik Hauge.

Bratsberg mener ikke alle borettslag trenger høner, festival eller fotballgruppe. Men de trenger møteplasser som gjør det lettere for naboer å bli kjent.

Når folk møtes, bygges både engasjement, dugnadsånd og tilhørighet. Det er gevinster som ofte varer langt lenger enn selve arrangementet.

Les også: Kommuniser enkelt med beboerne med Vibbo

En kvinne sitter på fanget til mannen sin. De står ute og selger brukte klær.
Med kona på fanget sitter Stein Erik Hauge ved et bord på markedsplassen. Han og Kirsten Hauge har tatt med seg «skatter» fra hjemmet. Poenget er ikke å selge nok, men å møte opp, prate med folk og bidra til fellesskapet.

Var denne artikkelen nyttig?

  • Henrik Sørlie: Tekst
  • Pernille Münster: Foto

Publisert:

Sist endret:

Relaterte artikler

  • Sikret innbetaling av felleskostnadene

    Styrearbeid

    Styreleder Ann Kathrine Skjørshammer vet at sameier kan være sårbare hvis naboen ikke betaler. Derfor gikk styret for en sikringsordning for å få bedre økonomisk trygghet.

  • Er ladeanlegget klart for flere elbiler?

    Styrearbeid

    Stadig flere kjøper elbil, men mange gamle ladeanlegg i borettslag og sameier er utdaterte. I Bjørneskrenten på Nesodden fant styret løsningen hos Bluetec.

  • Fra energimerke G til B med bergvarme

    Styrearbeid

    To boligsameier i Oslo boret 90 brønner på egen tomt. Nå sparer de 2,8 millioner kWh i året uten at felleskostnadene har gått opp.