Slik kan boligselskapet forberede seg på en krise
Hva kan styret gjøre for å styrke beredskapen til beboerne? Her er ekspertens tre beste tips.
– Jeg tror ikke så mange vet hva som egentlig skjer hvis strømmen blir borte. Du kan miste tilgang på vann, kloakken slutter å fungere, internett forsvinner sammen med tilgang på informasjon og nyheter, og du mister kontakten med venner og familie, sier Tore Kamfjord.
Han er utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og har ansvar for å utarbeide myndighetenes råd om egenberedskap. Det er noe annet å tenke egenberedskap i en blokk enn i en enebolig, forklarer han:
– Bor du i et borettslag, bor du tett på andre mennesker, du har naboer og fellesfunksjoner. Det kan det være flere fordeler ved, sier han.
Punkt én bør være å ta opp temaet på styremøter og på generalforsamlinger.
– Da kan dere gjøre beboerne kjent med myndighetenes råd om egenberedskap, og diskutere konkret hva dere som fellesskap kan gjøre.
Her er tre tips som gjør sameier og borettslag mer forberedt på kriser:
Det gjelder bare å finne ut hvilke styrker og utfordringer borettslaget ditt har.
Tore Kamfjord, utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
1. Fokuser på løsninger
Mange synes det er ubehagelig å snakke om kriser som kan ramme oss. Ved å fokusere på løsninger istedenfor årsaker, unngår dere å skape et skremmebilde, råder Kamfjord.
– Om strømbruddet skyldes sabotasje, en menneskelig feil eller ekstremvær, er kanskje ikke det viktigste. Det dere bør fokusere på er at det blir kaldt og mørkt hvis dere ikke har alternative varmekilder.
Å snakke om mulige scenarioer blir som en øvelse på hva som kan skje. På den måten vil beboerne føle seg tryggere.
2. Diskuter hva dere trenger
Det er forskjell på borettslag. Noen er gamle, små og trekkfulle. Noen har store fellesarealer, andre har små. Noen kjenner naboene sine, andre gjør det ikke. Hvordan man kan styrke beredskapen, blir derfor opp til hvert enkelt borettslag.
– Hvis mange bor i små leiligheter, kan dere diskutere om det er nødvendig å ha et felleslager av viktige artikler som vann og basisvarer.
Det ligger flere muligheter i fellesskap. Kamfjord foreslår å notere seg hvilke ferdigheter og fasiliteter beboerne er i besittelse av.
– Kartlegg hva folk har av praktiske kunnskaper, kanskje noen dyrker noe på balkongen, kanskje noen har et ekstra lager eller en peis. Det kan være nyttig å vite i en krise.
3. Oppfordre beboerne til å prate sammen
Se for deg at et ekstremt regnskyll tar strømmen og mørklegger borettslaget, eller snøkaos som gjør at eldre og uføre ikke kommer seg på butikken. Da er det en trygghet i godt naboskap.
Et råd er derfor å oppfordre beboerne til å prate sammen etter generalforsamlingen.
– Når temaet først er tatt opp i fellesskap, blir det lettere å oppsøke hverandre for å snakke videre om beredskap. Dere bør oppfordre folk til å ta praten med sine nærmeste naboer. Hvis du vet at naboen har liten bodplass, kan du for eksempel foreslå å lagre vann for naboen også.
Ved å prate om beredskap, står dere allerede stødigere hvis noe skulle ramme dere, mener Kamfjord:
– Bevisstgjøring er i seg selv å styrke beredskapen.
På årets Høstseminar kan du lære mer om beredskap. Tore Kamfjord fra DSB stiller som foredragsholder og snakker om «beredskap i en ny tid».
Husk at styret kan sette opp en temaside om beredskap i Vibbo. Her kan beboerne få oversikt over ansvarsfordeling, rutiner og regler, samt felles ressurser og løsninger.
