Store prosjekter krever tydelig ledelse

I 1972 ble siste bygg ferdigstilt i Lyderhorn borettslag. Totalt er det 507 leiligheter fordelt på tre høyblokker, fire lavblokker og sju punkthus.

– Det tar aldri slutt med vedlikeholdsoppgaver, men sånn er det med gammel bygningsmasse. Det største framover blir oppussing av bad og rør. Det er et gigantisk prosjekt, sier daglig leder Atle Midtbø.

Borettslaget har nettopp ferdigstilt et større prosjekt der det er installert utvendige heiser.

– Vi skulle gjerne vært ferdige med prosjekter for en stund, men rørene bør skiftes. Det kom nok litt brått på styret da jeg fortalte det. Styrelederen pleier å si til meg at «ikke kom med ett prosjekt til», forteller Midtbø med et smil.

Langsiktig økonomi gir trygghet

Han understreker at det handler om å tenke hva som lønner seg på sikt for borettslaget.

– Det er den viktigste nøtta å knekke for et styre. Man må tenke langsiktig om økonomien.

I Lyderhorn handler det om lån i hundremillionersklassen. Styret har vært på tredagers kurs for å lære om økonomi og finans. De har fått utarbeidet en finansstrategi, og denne er også framlagt på beboermøte.

– Det skaper tillit og trygghet blant beboerne når styret kan gi gode svar om økonomistyring. Det finnes ulike muligheter innen sparing, lån og rentesikring. Vi tilstreber å gi beboerne forutsigbarhet om framtidige endringer i felleskostnadene, og helst for mange år framover. Forutsigbarhet er viktig for å sikre et veldrevet borettslag.

Les også: Unngå økonomiske fallgruver ved rehabilitering

Åpen kommunikasjon bygger tillit

Kommunikasjon med beboerne kan være en nøtt å knekke. Mange styrer ser verdien av god og hyppig informasjon i forbindelse med prosjekter. Det samme gjelder i Lyderhorn.

– Vær åpen og ærlig. Jeg synes man skal informere fra dag én hvis det er tanker om et nytt prosjekt. Beboerne forstår at du ikke har svar på alle spørsmål, men tidlig og ærlig informasjon skaper tillit. Det bidrar dessuten til at prosjektet modnes hos beboerne.

Han og styret bruker Vibbo aktivt, men Midtbø vektlegger også verdien av ikke-digitale møter. Han tar seg gjerne en tur i borettslaget og prater med folk. Styret arrangerer beboermøte 4-5 ganger i året, og et av møtene er samme dag som generalforsamlingen.

– Jeg kan anbefale å ha beboermøte rett i etterkant. Da kan man diskutere saker som ikke hører hjemme på selve generalforsamlingen. Vi fikk langt større oppmøte da vi startet med den kombinasjonen, forteller Midtbø.

Les også: – Mye enklere å kommunisere med beboerne

Tett samarbeid i hverdagen

55-åringen kommer fra Florø og startet som telemontør i 1987. Deretter har han hatt en lang og variert yrkeskarriere. De siste seks årene har han vært daglig leder i Lyderhorn. Styreleder Bjørg Ljones har sagt til magasinet Bolig & Miljø at «vår daglige leder er verdt sin vekt i gull».

– Sa hun det? Jeg kan ikke kiloprisen for gull, men jeg er ingen lettvekter, sier Midtbø og ler.

Han understreker at det er helt nødvendig for en daglig leder å ha et godt og nært samarbeid med styret. Han skryter av styrelederen som legger ned mye tid og energi i vervet. I tillegg samarbeider han tett med to vaktmestere som er ansatt på heltid, og med en rengjøringsassistent som jobber deltid.

– Du kan si at Lyderhorn er heldig som har mulighet til å ha fast ansatte. Vi som jobber her fast får god kjennskap og eierskap til borettslaget. Det er verdifullt.

Han tror mange boligselskap kan ansette en altmuligmann hvis de tenker litt kreativt.

– For eksempel kan man samarbeide med et borettslag i nabolaget og tilby samme lønns- og arbeidsvilkår. Da blir det enklere å ansette en person på deltid, for eksempel en voksen håndverker som ønsker å jobbe med både vaktmesteroppgaver og administrasjon. Det kan bli en kjærkommen avlastning for styret.

Sosiale møteplasser styrker bomiljøet

Midtbø forteller at han har blitt mer opptatt av sosiale soner og sosiale arrangementer i borettslaget.

– Jeg har innsett hvor viktig dette kan være for bomiljøet. I forbindelse med de nye heisene har vi lagd sosiale soner med sittegrupper i inngangspartiet. Tidligere var det forbudt å oppholde seg i dette området, men nå har det blitt en populær møteplass. I desember var det nærmest konkurranse mellom blokkene om å pynte finest til jula.

Siden 2019 har borettslaget hatt en egen strikkegruppe som jevnlig møtes over strikkepinner og skravling. Det er kun lov med framsnakk, ifølge mottoet til strikkegruppa. I tillegg har borettslaget «Nærmiljøgruppa Sammen», som lager sosiale arrangementer. De har økt ambisjonene, blant annet i forbindelse med julegrantenning.

– I forkant ble det arrangert juleverksted for barn. Jeg trodde bare en håndfull skulle dukke opp, men det kom sikkert 40-50 barn, forteller Midtbø.

Nå har de planer om å sette i stand et lokale til en slags nabolagskafé med selvbetjening.

– Sosiale soner skaper trivsel og tillit mellom beboerne – og tillit til styret. Alt henger sammen, konkluderer Atle Midtbø i Lyderhorn borettslag.

Les også: Loddefjords lille lunge – slik skaper beboerne grønne og sosiale møteplasser