Bonde i byen
Han kunne blitt bonde på Sunnmøre, men ble biologiprofessor i byen. Dag O. Hessen kjemper for at alle skal forstå hvilke gevinster naturen har for både folk, fugler og framtiden vår.
– Trapp eller heis?
Dag Olav Hessen (69) står i foajeen i Kristine Bonnevies hus på Blindern. Klokka er ni, men for å slippe rushet, er han på jobb allerede ved sju-tiden. Han går opp vindeltrappen, bortover korridoren og inn på kontoret sitt i fjerde etasje. Det er ikke tilfeldig at han valgte dette kontoret. Utenfor vinduet er det grønne trær. Og bak trærne får han et glimt av Oslofjorden.
– Jeg har fin utsikt. Det hender jeg står her og ser ut på byen og på fuglene i trærne utenfor. Oslo har endret seg voldsomt etter at jeg flyttet hit på 80-tallet. Det var færre folk og biler, flere og større grøntområder. Det hendte at jeg gikk på ski til Blindern.
Skogens ro
Dag O. Hessen vokste opp i landlige omgivelser på Lillehammer. Faren var veterinær, moren var sykepleier, og selv var han så glad i å lese at han ble intervjuet i lokalavisen som «Lillehammer biblioteks flittigste låntager». Når han ikke leste, var han helst ute i naturen. Det var naturfagslæreren på barneskolen som vekket interessen for fugler, insekter og natur.
– Naturfagslæreren min var egentlig en skikkelig tørrpinn, men da vi kom ut i naturen, tødde han opp og ble en helt annen person. Jeg syntes det var utrolig fascinerende at denne kjedelige og sure læreren kunne bli en helt annen når han kom seg ut av klasserommet. Han hadde en enorm kunnskap og lidenskap for naturen som smittet over på meg.
Bondeknøl på Bygdøy
I dag er Dag O. Hessen professor i biologi ved Universitetet i Oslo, og han blir omtalt som både riksbiolog og naturfilosof. Han er internasjonalt anerkjent, har skrevet flere bøker og fått en rekke priser og utmerkelser for sin forskning og populærfaglige formidling om klima. Da han kom til Oslo på 80-tallet, fikk han kultursjokk.
– Overgangen fra Lillehammer til Oslo var enorm. Det var store kulturforskjeller. Lillehammer var en småby, og vi som kom derfra var jo «bondeknøler». Jeg husker at jeg ble invitert til et selskap på Bygdøy. For det første snakket de mye fortere enn vi gjorde, og de gikk kledd helt annerledes. Mens de hadde blazer og vestkantstil, kom jeg med en brunrutete dress som jeg var ganske fornøyd med på den tiden, humrer han.
– Det var veldig hyggelig, altså, men det var et kultursjokk og en skikkelig aha-opplevelse.
Lar gresset gro
Det er ikke tilfeldig at Dag O. Hessen bor på Røa. På Røa har han kort vei til T-banen, men enda viktigere: han har kort vei til marka og sykkelavstand til det meste. I den kjedede eneboligen har familien en liten hageflekk med noen busker og trær. Han er glad i hagearbeid, men liker best å plukke bær og frukt. Han er heller ikke typen som klipper plenen med neglesaks. Hessen lar plenen vokse og blomstene blomstre.
– Friserte plener og hager – og robotgressklippere – er drepen for insekter. Så fort en blomst stikker hodet over bakken, halshugges den av robotgressklipperen. Å la gresset vokse, er bra for insektene. Det kan også være et godt påskudd for en litt lat hageeier.
Professoren på Røa vurderte å drive gården faren kom fra på Hessa på Sunnmøre. Ikke permanent, men for en periode. Han tror trangen vår til å grave i jorda er fordi arbeidet er så konkret.
Jeg tror det bor en bonde i alle nordmenn.
– Jeg tror det bor en bonde i alle nordmenn. Det er masse forskning som viser at det å pusle i hagen og være ute i naturen er viktig både for helse, trivsel og mentalhygiene – det bedrer livskvaliteten vår. De fleste av oss er fanget i et tredemøllekappløp. Vi løper livet av oss, blir utbrente og stressa av jobb og krav. Men hvis du spør folk hva som virkelig betyr noe i livene deres, vil mange svare familie, kjærlighet og naturen – ikke den nyeste iPhonen. Derfor er det så viktig å bevare rekreasjonsområdene og 100-metersskogene i byene våre. Nærnaturen er påfallende rik på arter og naturopplevelser, og det har mye større betydning enn vi har klart å kommunisere.
Må tenke nytt
Når Dag O. Hessen sitter under villplommetreet i hagen, kan han høre at det summer og syder av liv. Går han ut av hagen, møter han et gammelt eplehageområde som nå er helt transformert og fortettet.
– Det har vært en umerkelig fortetting og nedbygging av naturen i mange år, både i byene og i landet ellers. Lokalsamfunnene bygges ned bit for bit, og vi blir ofre for endringsblindhet. Vi må bort fra tankegangen om at naturen er en gratisvare som vi kan forsyne oss med. Og vi må tenke nytt rundt måter vi bygger og bor på, på alt fra bolig- og byggematerialer til strømforbruk. Og så må vi spørre oss: Hvor stor skal Oslo bli? Skal vi vokse for enhver pris?
Dag O. Hessen beveger seg utålmodig i kontorstolen.
– Norsk natur bygges ikke ned av vond vilje, men fordi vi tenker feil og for kortsiktig. Vi tenker at naturen er kjekk å ha inntil samfunnet trenger den til noe annet – da må den vike.
Les også: Framtidens fellesskap
Mange dilemmaer
Med sin ekspertise innen klima, miljø og bærekraftige løsninger er Hessen en populær foredragsholder. Stadig flere bransjer ønsker å forstå mer om klima- og miljøutfordringene, og hva som kan gjøres for å sikre en bærekraftig framtid. Bolig- og byggebransjen er en av dem, og jeg ser her en vilje til å tenke nytt. Jeg må si jeg fatter håp når jeg ser mange av grepene som for eksempel OBOS planlegger.
– Klimadebatten er full av dilemmaer, og jeg prøver alltid å sette meg inn i «motpartens» ståsted. Det er ikke mulig å bygge noe uten at det får energi- og arealmessige konsekvenser, men vi trenger økt bevissthet rundt energibruk, arealbruk og gjenbruk – og en vilje til å tenke nytt, sier han og legger til at det finnes gode eksempler på grå områder som blir grønnere når naturen reetableres.
– Mitt første og beste råd til boligutbyggere er å gjenåpne bekker og etablere vannspeil og små våtmarker. Gjenåpningen av Hovinbekken er et godt eksempel på de positive ringvirkningene og gevinstene det har. Bekker og vannspeil er ikke bare fabelaktige opplevelsesområder for mennesker, men det er også oaser for mangfold og insekter av alle slag. Med insektene berikes hele økosystemet. Både de vakre blomstene og fuglene vi ser, er avhengige av insektene.
Les også: Mariannes metode
Vippepunktene
I 2020 vant Dag O. Hessen både Brageprisen for «Verden på vippepunktet» og hedersprisen. Som i mange av hans bøker, tar han utgangspunkt i forskning, ikke skremselspropaganda, og viser hvordan det står til med natur og klima. Formidling har blitt en viktig del av livet hans.
– Jeg har alltid tenkt at hvis jeg kommer i en posisjon der noen gidder å høre på hva jeg har å si, og jeg mener jeg har noe viktig på hjertet, så skal jeg bruke stemmen min. Vi skulle hatt flere trendsettere og influensere som ikke bare promoterte Gucci-vesker og lipfillers. Det er litt det jeg prøver å være også – å være en influenser som tenker annerledes rundt hvordan vi kan leve livene våre slik at det er bra for dem som skal bo her etter oss.
– Hva er meningen med livet?
– Det biologiske imperativ er å spre sine gener, men det er mange måter å skape seg et meningsfylt liv. Jeg har fem barn. Det var aldri planlagt, men jeg hadde en svoger som kalte meg en praktiserende sosiobiolog for spøk, sier han og ler.
– Det er også fullt mulig å ha et meningsfylt liv uten barn, for eksempel gjennom jobb. Vi mennesker gjør mer nytte for samfunnet ved å skape ringvirkninger som er idémessige, ikke genetiske. Det å forske og formidle er en viktig del av livet mitt, og «Verden på vippepunktet» er noe av det viktigste jeg har gjort i så måte. Den har gitt meg et stort nettverk også utenfor akademia, og muligheten til å formidle til et større publikum.
Hessen blir engasjert og lener seg over skrivebordet.
Når vi opplever natur og blir glad i den, tar vi også vare på den.
– Når vi opplever natur og blir glad i den, tar vi også vare på den. Det har vist seg at det er nok dersom 20–30 prosent av befolkningen er med på et nytt vippepunkt. Når vi jobber for en sak vi brenner for, kan vi bidra til å skape nye trender og ringer i vannet.
Full av ideer
I juni blir Dag O. Hessen 70 år. Da går han ned til halv stilling ved Universitetet. De resterende 50 prosentene skal han bruke på å holde foredrag, bidra i flere forskningsprosjekter og være ute i naturen. Han gleder seg.
– Jeg tror det er viktig ikke å tenke på seg selv som gammel. Så lenge jeg synes det er deilig å stå opp om morgenen, med hodet fullt av ideer og ting jeg har lyst til å gjøre, så er 70 helt fint.
– Er du alltid så positiv?
– Selv om glasset mitt stort sett er halvfullt, hender det at jeg har en dårlig dag også. Men etter jeg har vært ute i naturen, kommer jeg alltid hjem med et positivt syn på saker og ting, sier han og smiler.
– Når jeg er ute og løper i naturen, hører fuglene og kjenner sola varme, da føler jeg at livet bruser.
